Redd for å sprekke på selvskading

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg følges godt opp av helsevesenet. Har for mange år siden hatt store problemer med alvorlig selvskading. Det lærte og klarte jeg heldigvis å få kontroll over. 
 

Nå er tankene og følelsen av å «trenge det» veldig økende og redd jeg skal glippe. Jeg er redd for å bli feiltolket som oppmerksomhetssyk om jeg tar det opp. Jeg vil for alt det er verdt klare å unngå det men nå vet jeg ikke hvordan. Jeg har det så vondt inni meg og trenger en «ventil» for å klare dagene, om det gir mening? 
 

Hva er løsningen på en sånn situasjon? Jeg vil ikke bli oppfattet som oppmerksomhetssyk eller en som «truer» med innleggelse, selv om det er flere år uten selvskading. Mye handler nok om vektoppgang i behandling av anoreksi:( 

Anonymkode: bd906...f53

[AnonymBruker]

Man må jo ikke sy heller. Jeg pleier å selvskade, men gjør det aldri så mye at jeg absolutt må dra å sy. Bare passer på såret hjemme. Da vet de ihvertfall at jeg ikke gjør det for oppmerksomheten. 

Anonymkode: 165aa...33d

[Glitter]

Jeg har aldri blitt oppfattet som oppmerksomhetssyk av mine behandlere rundt dette med selvskading og selvmordstanker. Å snakke om det er jo viktig for å klare å unngå det. Min behandler vet dessuten godt hva det er inni meg som driver meg til å gjøre det, og at jeg aldri ber om innleggelse etter at jeg har skadet meg. Så jeg har ikke blitt møtt slik som du er redd for.

Jeg har ikke klart å få det under kontroll. Jeg trodde jeg var på vei til det da det i løpet av 1,5 år kun skjedde to ganger. Men så ble jeg veldig dårlig pga en situasjon jeg var og er i, og da falt jeg tilbake til det og i mye mer alvorlig grad. Det er som om da jeg først gav etter for tvangstankene så falt jeg rett tilbake i dette med å ha det sterke behovet for denne ventilen da det bygger seg opp som en trykkoker. Jeg har ikke begynt å gjøre det så ofte som jeg gjorde før, men de tre gangene jeg har gjort det i år så har det vært av mye mer alvorlig karakter. Havner i en slags transe hvor jeg ikke greier å stoppe, og det har endt dårlig hvor jeg blant annet har trengt blodoverføring.

Du vet jo, siden du har erfaring med det, at hvis du først gir etter for det nå, så blir det ennå mer vanskelig å ikke gi etter for det neste gang. Det blir en ond sirkel og den er skikkelig vanskelig å bryte ut av. Til slutt er kanskje ikke det nok en gang, og for min del stoppet det ikke lenger smerten og jeg bestemte meg for at nå skulle jeg ikke leve lenger. Jeg overlevde da, men har store skader. 

Jeg skriver dette for å forsøke å minne deg på at selv om du har klart deg lenge nå, hvilket er utrolig godt jobba, så er det SÅ lett å havne tilbake til det. Det er nok å gjøre det en enkelt gang, også er det påan igjen, igjen, og igjen. 

Jeg håper derfor at du tørr å fortelle hvordan du har det. Ikke vær redd for at de skal tenke du er oppmerksomhetssyk. Det er så mange årsaker til at noen selvskader. Det handler om smerte, tvang, selvstraff, et rop om hjelp osv. Jeg har mine grunner. Andre har sine. Og dersom din selvskading er motivert av et rop om hjelp, så er ikke det å være oppmerksomhetssyk etter min mening. Men rope om hjelp kan du gjøre i forkant av at du skader deg. Si det som det er. At nå er du så dårlig at du er på vei inn i et tilbakefall. Da skal de hjelpe deg på den måten som blir best. 

Endret 16. juli 2021 av Glitter