Er følelsene mine ekte eller har jeg bare behov for å provosere?

[UtakknemligDiva]

Hvorfor dette ekstreme behovet for å provosere? Trenger ikke alt og alle, når pillene slår til blir jeg jordnær. Men etterpå og før igjen. Hvorfor har jeg det med å velge veier som er provoserende? Føler ikke oppdragelsen min heller er verdt noe. Jeg har jo bare vært slik fordi jeg lærte av mamma men hele livet har føltes som jeg måtte bremses. Jeg føler de fleste lyster er farlige. Jeg ble oppfattet som så rolig og fornuftig men det var fordi jeg ikke turte noe, men nå føles det som jeg er dritt lei fornuftsfengselet.

[Nicklusheletida]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Hvorfor dette ekstreme behovet for å provosere? Trenger ikke alt og alle, når pillene slår til blir jeg jordnær. Men etterpå og før igjen. Hvorfor har jeg det med å velge veier som er provoserende? Føler ikke oppdragelsen min heller er verdt noe. Jeg har jo bare vært slik fordi jeg lærte av mamma men hele livet har føltes som jeg måtte bremses. Jeg føler de fleste lyster er farlige. Jeg ble oppfattet som så rolig og fornuftig men det var fordi jeg ikke turte noe, men nå føles det som jeg er dritt lei fornuftsfengselet.

Du er litt ukritisk. Du spammer ned åpent forum med tråder som hører til på psykiatri. Jeg skal snakke for meg selv, men dette gjør at i hvert fall jeg går kjapt ut igjen av dol når jeg titter innom. Jeg ser nesten bare psykiatritråder. Jeg har lite å bidra med i disse trådene. Hadde du lagt dem på psykiatri, er det sikkert flere som kan bidra. 

Hvis du gjør dette med vilje for å provosere, er det ikke så mye vi andre kan få gjort med det. Du kan ikke bremses, så da får du bare fortsette inntil admin reagerer. 

Jeg har ikke noe stort engasjement for dette, men jeg synes det er befriende når f.eks påskelilje lager en tråd som heter : " Skal du gjøre noe hyggelig denne uka ? " En motvekt til alt det negative her inne. 

 

Endret 17. juli 2021 av Nicklusheletida
.

[UtakknemligDiva]

Nicklusheletida skrev (7 minutter siden):

Du er litt ukritisk. Du spammer ned åpent forum med tråder som hører til på psykiatri. Jeg skal snakke for meg selv, men dette gjør at i hvert fall jeg går kjapt ut igjen av dol når jeg titter innom. Jeg ser nesten bare psykiatritråder. Jeg har lite å bidra med i disse trådene. Hadde du lagt dem på psykiatri, er det sikkert flere som kan bidra. 

Hvis du gjør dette med vilje for å provosere, er det ikke så mye vi andre kan få gjort med det. Du kan ikke bremses, så da får du bare fortsette inntil admin reagerer. 

Jeg har ikke noe stort engasjement for dette, men jeg synes det er befriende når f.eks påskelilje lager en tråd som heter : " Skal du gjøre noe hyggelig denne uka ? " En motvekt til alt det negative her inne. 

 

Men jeg vil føle optimisme jeg og men så fort jeg nevner hva det er blir det omtalt som ting man ikke bør gjøre. Er jeg så annerledes liksom.. jeg venter kanskje litt for mye av folk og livet. Jeg venter alltid på hva slags «store» ting som skal skje. Blir jeg forelsket i år, har jeg sex i natt, prøver jeg dop i natt, reiser jeg dit i år, får jeg den jobben da, får jeg nye venner der, er hun min nye bestevenninne.... osv osv men så fortsetter alt som det vanlige

[Nicklusheletida]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Men jeg vil føle optimisme jeg og men så fort jeg nevner hva det er blir det omtalt som ting man ikke bør gjøre. Er jeg så annerledes liksom.. jeg venter kanskje litt for mye av folk og livet. Jeg venter alltid på hva slags «store» ting som skal skje. Blir jeg forelsket i år, har jeg sex i natt, prøver jeg dop i natt, reiser jeg dit i år, får jeg den jobben da, får jeg nye venner der, er hun min nye bestevenninne.... osv osv men så fortsetter alt som det vanlige

Da ligger vel problemet i det du sier selv. Du venter på at ting skal skje . 

Det kommer ikke rekende på ei fjøl av seg selv. 

[UtakknemligDiva]

Nicklusheletida skrev (3 timer siden):

Da ligger vel problemet i det du sier selv. Du venter på at ting skal skje . 

Det kommer ikke rekende på ei fjøl av seg selv. 

Jeg vet, men faktisk har jeg opplevd at ting kan by seg. Uansett. Har et hjertebank. Hadde vært kjedelig uten denne følelsen, men jeg skulle ønske jeg turte å snakke mer, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er så flau over egen stemme at jeg knapt tør bruke den. Jeg føler alle er imot meg. Jeg føler de gjennomskuer noe. Jeg har jo egentlig ingen. Jeg er såååå sint på at jeg ikke finner på noe å si. 

[Grendel]

90tallsbarn skrev (16 timer siden):

Hvorfor dette ekstreme behovet for å provosere? Trenger ikke alt og alle, når pillene slår til blir jeg jordnær. Men etterpå og før igjen. Hvorfor har jeg det med å velge veier som er provoserende? Føler ikke oppdragelsen min heller er verdt noe. Jeg har jo bare vært slik fordi jeg lærte av mamma men hele livet har føltes som jeg måtte bremses. Jeg føler de fleste lyster er farlige. Jeg ble oppfattet som så rolig og fornuftig men det var fordi jeg ikke turte noe, men nå føles det som jeg er dritt lei fornuftsfengselet.

Kan  det være en forsvarsmekanisme?

[UtakknemligDiva]

Grendel skrev (46 minutter siden):

Kan  det være en forsvarsmekanisme?

Forsvarsmekanisme faktisk.. 

nei, jeg gjør jo ingenting for å provosere, men det er som om jeg begynner å falle på valg som er provoserende. 
Aldri har jeg villet det riktige liksom.

Ellers vil jeg noe veldig uvanlig.

Blir nesten sjalu der jeg sitter og hører på andres historier. Jeg er alltid hun som går alene hjem. Men blir jo hore om jeg ligger med noen og. Menn inngår sikkert veddemål. Så klarer jeg bare de jeg liker men føler jeg må flørte med alle som single da for at han ikke skal skjønne at jeg liker han. Så flaut for han stakkars. Jeg er den som er lavstatus her

[Grendel]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Forsvarsmekanisme faktisk.. 

nei, jeg gjør jo ingenting for å provosere, men det er som om jeg begynner å falle på valg som er provoserende. 
Aldri har jeg villet det riktige liksom.

Ellers vil jeg noe veldig uvanlig.

Blir nesten sjalu der jeg sitter og hører på andres historier. Jeg er alltid hun som går alene hjem. Men blir jo hore om jeg ligger med noen og. Menn inngår sikkert veddemål. Så klarer jeg bare de jeg liker men føler jeg må flørte med alle som single da for at han ikke skal skjønne at jeg liker han. Så flaut for han stakkars. Jeg er den som er lavstatus her

Du spør:  "Hvorfor dette ekstreme behovet for å provosere?". Det tolket jeg som at du prøver å provosere.

Og, ja. Jeg lurer på om det er en form for forsvarsmekanismer å være så hard mot seg selv. Du dreper selv alt håp før du har prøvd. Da slipper du å bli såret eller skuffet.

Du kommer ingen vei før du tør å håpe på at noe kan gå bra.

[UtakknemligDiva]

Grendel skrev (17 minutter siden):

Du spør:  "Hvorfor dette ekstreme behovet for å provosere?". Det tolket jeg som at du prøver å provosere.

Og, ja. Jeg lurer på om det er en form for forsvarsmekanismer å være så hard mot seg selv. Du dreper selv alt håp før du har prøvd. Da slipper du å bli såret eller skuffet.

Du kommer ingen vei før du tør å håpe på at noe kan gå bra.

Du har nok rett. Men jeg er positiv i perioder og men så kommer negativitet tilbake som om jeg skal straffes for at jeg turte å være lykkelig.

Nå virker straks Aduvanzen så nå er jeg mer rolig igjen. Men er redd jeg er potensiell rusmisbruker for dette er amfetamin. Er redd det skal slå tilbake på meg

[UtakknemligDiva]

Den virker. Jeg blir rolig. Men jeg er redd for at den slutter en gang. Og er jeg ekte liksom? Jeg er redd for at jeg skal miste min naturlige evne til å være glad og rolig. Men så trives med jeg liksom med å ta piller også.