Jeg klarer ikke å stole på mennesker :’(

[UtakknemligDiva]

Har vært sosial i dag og tøyd litt grenser, ved å være sosial lenger, øve meg på å lytte til folk mer, tørre å snakke litt. Det ble jo alkohol etter vært, slik er det gjerne i Norge er fredagskveld, men ikke full. Det var flere som var fulle, så er litt urettferdig om det er jeg som våkner med mest angst i dag. Men folk tuller så mye og det er det jeg synes er tomt og slitsomt. Folk søker så kontakt og jeg føler meg som trengt i et hjørne. Jeg vet liksom ikke om de gjør narr eller faktisk er hyggelige. 
Jeg føler så på at andre alltid har et svar, mens jeg ikke har. 
Så har vi jo dette da, med at jeg liker litt feil menn tydeligvis. Jeg er aldri lik dem, og det er meg selv jeg blir sint på for det. Jeg føler meg som et bytte. Jeg er på en side glad for at folk faktisk er interessert i å snakke med meg men på samme tid så føler jeg at de ler litt bak ryggen min. Midt oppi alt dette føler jeg at jeg svikter de som står meg nærmest fordi de er så redd for meg. Jeg føler at i stedet for å bli sett på som voksen så er jeg fremdeles litt som en tenåring som må passes på. 
Jeg er vel hun uskyldige og naive som må tenke så ekstra over ting. Jeg hører og ser hva andre gjør og jeg har jo ikke gjort noe i forhold, likevel får jeg kjempe dårlig samvittighet og angst fordi jeg føler jeg i desperasjon finner på ting eller gjør ting for å virke «kul» som de andre. Føler meg liksom så fanget i hodet mitt. Jeg spiller skuespill for alle sammen bortsett fra nærmeste familie, som jeg altså føler jeg svikter når jeg gjør litt mer av det jeg vil.