Gå til innhold

Selvsentrerte pasienter i psykiatrien


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Da jeg var pasient møtte jeg noen ekstremt selvsentrerte og ufyselige pasienter, noen av dem vil jeg si hadde narsissistiske og psykopatiske trekk. Er det sykdommen deres som gjorde dem slik? Eller kan det være psykopati og narsissisme?

Anonymkode: 5cb72...141

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/461980-selvsentrerte-pasienter-i-psykiatrien/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da jeg var pasient møtte jeg noen ekstremt selvsentrerte og ufyselige pasienter, noen av dem vil jeg si hadde narsissistiske og psykopatiske trekk. Er det sykdommen deres som gjorde dem slik? Eller kan det være psykopati og narsissisme?

Anonymkode: 5cb72...141

Mange er opptatta av å dyrke sykdommen og beskue sin egen navle.

Anonymkode: cbb67...810

Worrisome Plenty

De var ikke ufyselige, men det var nesten som en konkurranse å ha det verst da jeg var innlagt på en åpen avdeling en gang. Slik sett er mange i psykiatrien selvsentrert. Man blir det når man mottar behandling. Det dreier seg jo om selvet. Så gjelder det å klare å legge fra seg dette når man er ferdig med timen, eller oppholdet.

Worrisome Plenty skrev (7 minutter siden):

De var ikke ufyselige, men det var nesten som en konkurranse å ha det verst da jeg var innlagt på en åpen avdeling en gang. Slik sett er mange i psykiatrien selvsentrert. Man blir det når man mottar behandling. Det dreier seg jo om selvet. Så gjelder det å klare å legge fra seg dette når man er ferdig med timen, eller oppholdet.

Ja, når man er veldig syk er det jo vanskelig å se utenfor seg selv. Og med stadig fokus på en selv i behandling uten noe særlig annet input(om man er innlagt) så blir man fort selvsentrert. Men som du sier, det trenger ikke bety at man er ufyselig. 

Annonse

UtakknemligDiva

Det er enkelte som bruker ord som «narsissist» Og «selvsentrert» som hersketeknikk og. Fordi de selv har lyst til å være i sentrum, men siden det ikke er en selv som har oppmerksomheten eller føler seg interessant nok så begynner en å si at det er andre som er narsissister eller selvsentrert. 
 

Jeg har ikke møtt dem så jeg vet jo ikke. 
 

Og så er det dessverre slik at noen mennesker er kjedelige. Ikke alle, men jeg er lei av folk som krever å bli husket og hørt. Særlig meg med min diagnose kan ha vansker med å få interesse for andre. En må ha noe unikt ved seg ja , eller enkelt og greit bare noe som fenger meg, men dette har de fleste ikke pg det blir jo en slags fornærmelse for dem. Men ingen av oss er vel fengende for alle heller.

stjernestøv
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Da jeg var pasient møtte jeg noen ekstremt selvsentrerte og ufyselige pasienter, noen av dem vil jeg si hadde narsissistiske og psykopatiske trekk. Er det sykdommen deres som gjorde dem slik? Eller kan det være psykopati og narsissisme?

Anonymkode: 5cb72...141

Jeg syns andre pasienter er kjekke og vi deler erfaringer, det er ikke snakk om hvem som er sykest i hvert fall. Vi har alle vårt å slite med, tror det er en forståelse blant pasienter for det. Og jeg ser ikke på folk som selvsentrerte heller og vi snakker/snakket om andre ting enn sykdom, det er et felleskap med andre som sliter psykisk synes jeg. De vet litt om hvordan det er, men til andre som ikke sliter psykisk pleier ikke jeg å snakke så mye om min egen psyke. Da blir det mest hverdagslige ting og om deres problemer, alle har jo problemer i dag virker det som. 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Da jeg var pasient møtte jeg noen ekstremt selvsentrerte og ufyselige pasienter, noen av dem vil jeg si hadde narsissistiske og psykopatiske trekk. Er det sykdommen deres som gjorde dem slik? Eller kan det være psykopati og narsissisme?

Anonymkode: 5cb72...141

Når det er sykdom inne i bildet, så blir vel de fleste noe selvsentrerte. 

Jeg må innrømme at jeg er mer selvsentrert nå etter at jeg blir syk, enn jeg var før. Alt foregår i mitt eget hodet.

Likevel så har jeg somregel et gjensidig forhold til mine medpasienter. De fleste snakker jeg ikke sykdom med, men med de jeg gjør det er jeg egentlig mest interessert i å høre hvordan de har det. Da føler jeg meg mindre alene. Så må jeg innrømme at det av og til gjør godt å tenke at så galt har iallefall ikke jeg det lenger, det kan få meg til å føle at det har vært fremskritt hos meg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...