Er jeg urimelig og utakknemmelig eller hadde du også følt det slik?

[UtakknemligDiva]

Jeg er så lei av mamma. Jeg får forsterket symptomer når jeg er nær henne. Fordi hun finner hele tiden noe å ha det vondt for. Hun finner alltid unnskyldninger for å ikke reise langt hjemmefra (skylder på begrenset økonomi), hun blir alltid så stresset og engstelig når hun skal noe nytt eller noe hun ikke har gjort på lenge. Og hun sier alltid til meg hva jeg skulle gjort/si. Hun klarer ikke holde kjeft. 
Til tross for støtte hele livet så forsterker hun hele tiden de negative følelsene mine. Og så kan hun stille et spørsmål, jeg gir et svar, så kan hun si «men vi/du skal ikke heller....?» 
Og hun kan si at hun overlater noe til meg, men kommer jo å blander seg UANSETT. 

Jeg er irritert hele tiden hun er nær meg. Er det riktig at det skal være sånn da? 

[AnonymBruker]

Forsøk å la henne være, ha litt tålmodighet med at hun er slik og sånn. Så får du heller konsentrere deg om det du kan gjøre noe med - dine egne destruktive følelser til og mot deg selv 

Anonymkode: 42b2a...6b5

[stjernestøv]

Ja la nå hun være som hun er, den eneste du kan forandre er deg selv. Du er voksen og hun er voksen, dere trenger ikke være sammen om dere ikke vil. 

[AnonymBruker]

Du virker ikke selv som en lettomgjengelig person. Du virker selvsentrert. Mye jeg og meg i dine tråder. Jeg synes du bør ta vare på moren din, hun er familie. Familie er det eneste som ikke svikter, bekjentskaper kommer og går, men familie består. Det er ikke uvanlig å være irritabel mot foreldre, men du er jo ikke noen tenåring lengre, så du bør komme over det og oppføre deg voksent.

Anonymkode: fc8ab...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du virker ikke selv som en lettomgjengelig person. Du virker selvsentrert. Mye jeg og meg i dine tråder. Jeg synes du bør ta vare på moren din, hun er familie. Familie er det eneste som ikke svikter, bekjentskaper kommer og går, men familie består. Det er ikke uvanlig å være irritabel mot foreldre, men du er jo ikke noen tenåring lengre, så du bør komme over det og oppføre deg voksent.

Anonymkode: fc8ab...e6d

Det du skriver om familie stemmer ikke

Anonymkode: 3e3dd...58d

[Glitter]

Jeg synes det virker som at du leter etter feil hos folk. Du leter etter feil hos deg selv og du gjør det også hos andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det du skriver om familie stemmer ikke

Anonymkode: 3e3dd...58d

Det stemmer i de fleste familier. 

Anonymkode: fc8ab...e6d

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du virker ikke selv som en lettomgjengelig person. Du virker selvsentrert. Mye jeg og meg i dine tråder. Jeg synes du bør ta vare på moren din, hun er familie. Familie er det eneste som ikke svikter, bekjentskaper kommer og går, men familie består. Det er ikke uvanlig å være irritabel mot foreldre, men du er jo ikke noen tenåring lengre, så du bør komme over det og oppføre deg voksent.

Anonymkode: fc8ab...e6d

Så jeg skal bare høre på det repetitive mamma sier? Hun repeterer på ting som er helt unødvendig. Det har blitt ren uvane. Men det er jo alltid så synd på mødre. Ingen vet hvor hardt det er å være mor før en blir det selv og «hun har mer erfaring» osv. Jeg driter i hennes erfaring. Jeg vil ikke bli som henne, jeg vil ikke tenke som henne. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 minutter siden):

Så jeg skal bare høre på det repetitive mamma sier? Hun repeterer på ting som er helt unødvendig. Det har blitt ren uvane. Men det er jo alltid så synd på mødre. Ingen vet hvor hardt det er å være mor før en blir det selv og «hun har mer erfaring» osv. Jeg driter i hennes erfaring. Jeg vil ikke bli som henne, jeg vil ikke tenke som henne. 

Så hold deg unna henne da.

Anonymkode: d3743...775

[AnonymBruker]

Så heldig du har som har en mor i live, ikke alle som har det. Man vet ikke hva man har før man ikke har det lenger.

Anonymkode: 0f768...4f6

[stjernestøv]

90tallsbarn skrev (18 minutter siden):

Så jeg skal bare høre på det repetitive mamma sier? Hun repeterer på ting som er helt unødvendig. Det har blitt ren uvane. Men det er jo alltid så synd på mødre. Ingen vet hvor hardt det er å være mor før en blir det selv og «hun har mer erfaring» osv. Jeg driter i hennes erfaring. Jeg vil ikke bli som henne, jeg vil ikke tenke som henne. 

Ja hold deg unna henne da hvis du har så mye imot henne og hennes meninger, du er voksen nå og ikke en tenåring. 

[frosken]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Så jeg skal bare høre på det repetitive mamma sier? Hun repeterer på ting som er helt unødvendig. Det har blitt ren uvane. Men det er jo alltid så synd på mødre. Ingen vet hvor hardt det er å være mor før en blir det selv og «hun har mer erfaring» osv. Jeg driter i hennes erfaring. Jeg vil ikke bli som henne, jeg vil ikke tenke som henne. 

Hvis du ikke "vil bli som henne", så kan du jo starte med å være mindre repetitiv selv. 

[Humlesurr]

Høres ut som moren din ikke alltid har vært den beste moren for deg. Du har nevnt henne mange ganger før og det høres ut som det er mye som er komplisert der. Ved å se på hvordan moren din er og hvordan hun har behandlet deg så er det kanskje enklere å forstår hvorfor du er som du er på noen områder? Nå som du er voksen trenger du ikke lenger å godta alt som kommer fra moren din. Du kan sette grenser, du kan trekke deg unna når du kjenner at hun går over dine grenser. Du kan si ifra til henne at det hun gjør er vanskelig for deg. Du kan ta styring! Det kan være vanskelig å komme seg videre når man er under negativ innflytelse fra en forelder. Kanskje mer avstand og å se deg selv i lys av moren din kan være hjelpsomt? 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så heldig du har som har en mor i live, ikke alle som har det. Man vet ikke hva man har før man ikke har det lenger.

Anonymkode: 0f768...4f6

Ja vi skal være så takknemmelige for at vi har moren min, uansett hvor negativ innflytelse hun har. Symptomene mine forsterkes med henne rundt meg fordi hun bare ikke klarer å holde kjeft. 
Og så er jeg lei alt hun skal tro på hele tiden. Jeg føler jeg har blitt vrangrt store deler av livet. Hun blir sammen med en mann når jeg er liten, som hun gir all makten. Jeg fikk en periode ikke være en del av egen familie med han i hus. Mens min slekt på morsiden var på besøk fant han plutselig ut at han skulle reise vekk med meg og vi skulle «jobbe». Jeg skjønte ikke hvorfor mamma bare satt der som om alt var normalt. Jeg ser i ettertid at hun var redd. Hun klarer å få en ny mann inn i livet mitt, som sier alt hun vil høre. Dette er etter flere år med han første. Det er fint helt til det ikke lenger er et avsntadsforhold. Jeg likte ikke fyren i starten heller, men syntes ikke han var skummel. Men han sa slike ting hun likte å høre. Jeg ble lei av å høre hvor spesiell hun var. 
Jeg kunne si «men jeg vil ikke være lik henne» «hun tar oss aldri med til utlandet» «hun vil nesten aldri noe» så sa han at som hun hørte at det var så godt gjort å være såpass jordnær. Ellers gikk det i at hun så så ung ut for alderen, var så mye sprekere enn alle andre, så ut som vi kunne være søstere, hun var så spesielt smart osv... så viser han seg å ha sittet i fengsel for overgrep og tyveri. Han begynte å hjernevaske meg også, og til slutt fikk vi han ut av livet men jeg ser i dag bed på mamma/damer som forelsker seg. Jeg ser ned på damer som gir råd uten at jeg har spurt, særlig de som «har masse vonde erfaringer». HVORFOR SKAL JEG HØRE PÅ KJÆRRINGER MED RÆVVA DØMMEKRAFT? 
Jeg likte aldri de der mennene. Så min magefølelse er tydeligvis til å stole på. Men det er ikke visse andre personer sin. Hva får de da til å tro at de bør gi råd?

[Fionys]

90tallsbarn skrev (10 minutter siden):

Ja vi skal være så takknemmelige for at vi har moren min, uansett hvor negativ innflytelse hun har. Symptomene mine forsterkes med henne rundt meg fordi hun bare ikke klarer å holde kjeft. 
Og så er jeg lei alt hun skal tro på hele tiden. Jeg føler jeg har blitt vrangrt store deler av livet. Hun blir sammen med en mann når jeg er liten, som hun gir all makten. Jeg fikk en periode ikke være en del av egen familie med han i hus. Mens min slekt på morsiden var på besøk fant han plutselig ut at han skulle reise vekk med meg og vi skulle «jobbe». Jeg skjønte ikke hvorfor mamma bare satt der som om alt var normalt. Jeg ser i ettertid at hun var redd. Hun klarer å få en ny mann inn i livet mitt, som sier alt hun vil høre. Dette er etter flere år med han første. Det er fint helt til det ikke lenger er et avsntadsforhold. Jeg likte ikke fyren i starten heller, men syntes ikke han var skummel. Men han sa slike ting hun likte å høre. Jeg ble lei av å høre hvor spesiell hun var. 
Jeg kunne si «men jeg vil ikke være lik henne» «hun tar oss aldri med til utlandet» «hun vil nesten aldri noe» så sa han at som hun hørte at det var så godt gjort å være såpass jordnær. Ellers gikk det i at hun så så ung ut for alderen, var så mye sprekere enn alle andre, så ut som vi kunne være søstere, hun var så spesielt smart osv... så viser han seg å ha sittet i fengsel for overgrep og tyveri. Han begynte å hjernevaske meg også, og til slutt fikk vi han ut av livet men jeg ser i dag bed på mamma/damer som forelsker seg. Jeg ser ned på damer som gir råd uten at jeg har spurt, særlig de som «har masse vonde erfaringer». HVORFOR SKAL JEG HØRE PÅ KJÆRRINGER MED RÆVVA DØMMEKRAFT? 
Jeg likte aldri de der mennene. Så min magefølelse er tydeligvis til å stole på. Men det er ikke visse andre personer sin. Hva får de da til å tro at de bør gi råd?

Bor du sammen med henne?

[UtakknemligDiva]

Fionys skrev (19 minutter siden):

Bor du sammen med henne?

Nei. Men når jeg er der på ferie feks. Eller omvendt. Hun er ikke en person som tråkker på og er negativ med masse «uff». Men hun har alltid vært så flink til å ødelegge stemninga likevel. Hun vil alltid hjem fort, «vil slappe av», vil ikke dra langt, mens andre er motivert så er hun mer slik «får se..» osv. 
Hun er mer høysensitiv enn meg og jeg er så glad jeg ikke ble så mye som henne!! Høysensitivitet er liksom en gave, men det er en gave jeg alltid har villet brenne i peisen. 

Nå sliter jeg jo jeg litt med å nyte å være forelsket også, for denne mannen er jo sikkert som mennene hun var med!? 
Og går jeg for han blir jeg kanskje straffet for at jeg ikke står imot..for jeg kan jo ikke tro at det skal gå bra når jeg følger egne følelser. En må jo ta til seff regne med at andres kjipe erfaringer også vil gjelde meg selv 🙄 er jo arrogant å tro noe annet.. 

Hun har lært meg å ikke ha selvtillit. Hun er så forsiktig selv! Og hun dreper alltid gnisten litt ved å se det alvorlige og farlige. 
 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (9 timer siden):

Ja vi skal være så takknemmelige for at vi har moren min, uansett hvor negativ innflytelse hun har. Symptomene mine forsterkes med henne rundt meg fordi hun bare ikke klarer å holde kjeft. 
Og så er jeg lei alt hun skal tro på hele tiden. Jeg føler jeg har blitt vrangrt store deler av livet. Hun blir sammen med en mann når jeg er liten, som hun gir all makten. Jeg fikk en periode ikke være en del av egen familie med han i hus. Mens min slekt på morsiden var på besøk fant han plutselig ut at han skulle reise vekk med meg og vi skulle «jobbe». Jeg skjønte ikke hvorfor mamma bare satt der som om alt var normalt. Jeg ser i ettertid at hun var redd. Hun klarer å få en ny mann inn i livet mitt, som sier alt hun vil høre. Dette er etter flere år med han første. Det er fint helt til det ikke lenger er et avsntadsforhold. Jeg likte ikke fyren i starten heller, men syntes ikke han var skummel. Men han sa slike ting hun likte å høre. Jeg ble lei av å høre hvor spesiell hun var. 
Jeg kunne si «men jeg vil ikke være lik henne» «hun tar oss aldri med til utlandet» «hun vil nesten aldri noe» så sa han at som hun hørte at det var så godt gjort å være såpass jordnær. Ellers gikk det i at hun så så ung ut for alderen, var så mye sprekere enn alle andre, så ut som vi kunne være søstere, hun var så spesielt smart osv... så viser han seg å ha sittet i fengsel for overgrep og tyveri. Han begynte å hjernevaske meg også, og til slutt fikk vi han ut av livet men jeg ser i dag bed på mamma/damer som forelsker seg. Jeg ser ned på damer som gir råd uten at jeg har spurt, særlig de som «har masse vonde erfaringer». HVORFOR SKAL JEG HØRE PÅ KJÆRRINGER MED RÆVVA DØMMEKRAFT? 
Jeg likte aldri de der mennene. Så min magefølelse er tydeligvis til å stole på. Men det er ikke visse andre personer sin. Hva får de da til å tro at de bør gi råd?

Ser du ikke selv hvor ufin du faktisk er nå?

[Grendel]

Jeg tipper det er ganske vanlig at mødre og fedre blander seg og gir råd lenge etter at barna er voksne. De klarer ikke helt å slippe ansvaret for barnas liv

Jeg har også irritert meg over det noen ganger, men jeg gjør som jeg vil og bryter ikke kontakten. .

 

[Drømmeautomat]

Du skylder ikke mora di noe, det er du som bestemmer hvor mye kontakt du skal ha med henne. Sånn du beskriver det høres det jo ut som kontakten gir deg mest negative følelser, så hvorfor trapper du ikke ned kontakten med henne?

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (11 timer siden):

Ser du ikke selv hvor ufin du faktisk er nå?

Nei? Det skal alltid være så synd på mødre. Jeg føler at jeg er feil fordi jeg aldri har blitt eller blir den datteren hun ønsker. Vi har ikke samme type personlighet. Føler jeg hele hadde måttet bremse fordi hun har lært meg at slik og slik bør man. 
Hva var ufint forresten?