Takk

[numme]

Takk til alle som har gitt meg trøst og omsorg. Det kjennes godt. På en måte var vi "heldige", hvis det kan beskrives slik, jenta vår, Hannah var så syk at det ikke var forenelig med liv. På grunn av dette har vi en grunn, og det er godt, slippe lure på hvorfor. Samtidig er det vondt fordi vi selv måtte bestemme om vi ville avbryte svangerskapet. Alle vi pratet med anbefalte det, men jeg skulle så gjerne hatt Hannah her hos meg. Samtidig gir jeg meg selv skylden, har jeg gjort noe galt. Hun hadde ryggmarksbrokk, navlebrokk, misdannelser på begge beina og hull i hjerte den lille prinsessa mi. Ingen god start.

Hun var et aktivt barn, sparket og rullet kråke. Legene på Rikshospitalet bemerket aktivitetsnivået. Hun var så fin å se på, lignet faren på en prikk. Rart å se kjente ansiktstrekk i et så lite barn. Hun var 22 cm lang og veide 270 gram. Jordmora lagde et bilde til oss med hånd og fotavtrykk. Har rammet det inn ved siden av ultralydbilde. Fikk et fint et av legene på Riksen, nærbilde av ansiktet. Gode minner å ha. Vi vil alltid bære henne med oss i hjertene, hun er jo det første barnet vårt. Rart å tenke på at nå er jeg mamma, en mamma med et barn for lite.