Gå til innhold

Kupton: kan FACT tvinge meg til å ta medisiner?


Anbefalte innlegg

Jeg er litt fortvilet. Har bipolar 1, og har gått på litium og Zyprexa fast i 1.5 år, med god effekt. Noen små svingninger, men langt unna det som var før. 

Nå er jeg gravid i uke 10, og stemningsleiet er normalt. Jeg har ingen symptomer på bp1 nå. Det jeg sliter veldig med, er å ta medisinene mine, og jeg synes jeg får en annen effekt nå sammenliknet med da jeg ikke var gravid. Jeg får kraftige bivirkninger nå. Sliter med kvalme pga. hormonene, men litiumet ødelegger meg. Jeg blir fryktelig kvalm en liten stund etter at jeg har tatt L, og må ligge å kjempe mot oppkastet mens jeg ligger i sengen for å holde det inne. Det er ikke alltid at det går, og det har blitt en del oppkast. Zyprexaen føles for sterk nå (10 mg). Jeg sover nesten bort alle døgnets timer, jeg blir svimmel av den, og jeg får uregelmessig puls og ekstraslag.

Det føles som om kroppen ikke vil ha medisinene i systemet, og jeg blir lei meg av situasjonen. 

Jeg går i behandling hos FACT-team, og får tett oppfølging. Jeg føler meg litt klaustrofobisk, og at det er litt vel tett oppfølging. Det at jeg blir ekstra kvalm og i blant spyr av litium (serumspel er forøvrig normalt hver måling 0.5-0,6) har gjort at de "truer" (føles det som, men det er litt overdrevet) med at jeg må legges inn for medisin-monitorering hvis jeg ikke klarer å holde på litiumet. 

Dette stresser meg da jeg ikke vil bli innlagt. Jeg er jo også frisk. Håper ikke de kan tvinge meg til innleggelse på grunn av dette. Alt som foregår nå, får meg til å føle meg veldig "pasientete" selv om jeg er frisk, og det fokuset liker jeg ikke.

Jeg skulle helst hatt en medisinfri periode nå. Føles liksom at både jeg og babyen blir småforgiftet/må gjennomgå noe som ikke er bra for oss. I det minste ville jeg prøvd å bytte til et mildere medikament. 

Nå er jeg så redd for å fortelle de hva jeg tenker og føler, da jeg synes de var så strenge sist. Følte liksom at jeg gjorde noe galt ved å kaste opp av kvalmen i blant, og at straffen blir innleggelse hvis jeg ikke slutter😔 

Hva slags rettigheter har jeg, egentlig? Kan jeg tvinges til noe? Kan de "overstyre" meg fordi jeg har bipolar 1? Er det noe medikament som kan gi en mildere stemingsstabiliserende effekt som kan passe bedre for meg? 

Hadde satt stor pris på tilbakemelding. Føler meg litt redd og bekymret over dette.

 

Fortsetter under...

FACT kan ikke tvinge deg.

Men: Graviditet kan endre hvordan du nedbryter medisiner. Derfor bør serumkonsentrasjon sjekkes jevnlig. Dette kan være årsaken til endrede virkninger/bivirkninger. Snakk med legen din så snart du kan.

kupton skrev (3 minutter siden):

FACT kan ikke tvinge deg.

Men: Graviditet kan endre hvordan du nedbryter medisiner. Derfor bør serumkonsentrasjon sjekkes jevnlig. Dette kan være årsaken til endrede virkninger/bivirkninger. Snakk med legen din så snart du kan.

Takk for svar.

Okei. Det gjør det i alle fall litt lettere å fortelle de hva jeg tenker.

Forresten sjekkes serumkonsentrasjonen jevnlig. Hver andre uke gjennom svangerskapet foreløpig (fra uke fem). SK har vært som vanlig, likt som målingene pleiede å være før jeg ble gravid. 

diagnosen skrev (1 time siden):

Trodde man måtte trappe ned på slike medisiner når man var gravid. De kan vel værre skadelig for fosteret. Zyprexa er ganske sterkt

I slike tilfeller er det lite hensiktsmessig å bare forholde seg til det en tror. Det er smart å søke kunnskap slik at en vet.

girlinyellow skrev (4 timer siden):

Jeg er litt fortvilet. Har bipolar 1, og har gått på litium og Zyprexa fast i 1.5 år, med god effekt. Noen små svingninger, men langt unna det som var før. 

Nå er jeg gravid i uke 10, og stemningsleiet er normalt. Jeg har ingen symptomer på bp1 nå. Det jeg sliter veldig med, er å ta medisinene mine, og jeg synes jeg får en annen effekt nå sammenliknet med da jeg ikke var gravid. Jeg får kraftige bivirkninger nå. Sliter med kvalme pga. hormonene, men litiumet ødelegger meg. Jeg blir fryktelig kvalm en liten stund etter at jeg har tatt L, og må ligge å kjempe mot oppkastet mens jeg ligger i sengen for å holde det inne. Det er ikke alltid at det går, og det har blitt en del oppkast. Zyprexaen føles for sterk nå (10 mg). Jeg sover nesten bort alle døgnets timer, jeg blir svimmel av den, og jeg får uregelmessig puls og ekstraslag.

Det føles som om kroppen ikke vil ha medisinene i systemet, og jeg blir lei meg av situasjonen. 

Jeg går i behandling hos FACT-team, og får tett oppfølging. Jeg føler meg litt klaustrofobisk, og at det er litt vel tett oppfølging. Det at jeg blir ekstra kvalm og i blant spyr av litium (serumspel er forøvrig normalt hver måling 0.5-0,6) har gjort at de "truer" (føles det som, men det er litt overdrevet) med at jeg må legges inn for medisin-monitorering hvis jeg ikke klarer å holde på litiumet. 

Dette stresser meg da jeg ikke vil bli innlagt. Jeg er jo også frisk. Håper ikke de kan tvinge meg til innleggelse på grunn av dette. Alt som foregår nå, får meg til å føle meg veldig "pasientete" selv om jeg er frisk, og det fokuset liker jeg ikke.

Jeg skulle helst hatt en medisinfri periode nå. Føles liksom at både jeg og babyen blir småforgiftet/må gjennomgå noe som ikke er bra for oss. I det minste ville jeg prøvd å bytte til et mildere medikament. 

Nå er jeg så redd for å fortelle de hva jeg tenker og føler, da jeg synes de var så strenge sist. Følte liksom at jeg gjorde noe galt ved å kaste opp av kvalmen i blant, og at straffen blir innleggelse hvis jeg ikke slutter😔 

Hva slags rettigheter har jeg, egentlig? Kan jeg tvinges til noe? Kan de "overstyre" meg fordi jeg har bipolar 1? Er det noe medikament som kan gi en mildere stemingsstabiliserende effekt som kan passe bedre for meg? 

Hadde satt stor pris på tilbakemelding. Føler meg litt redd og bekymret over dette.

 

Har du spurt om muligheten til å få hjelp mot kvalmen? 

Annonse

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det lurt å få barn med en så alvorlig diagnose?

Anonymkode: 9abdf...56e

Sånne kommentarer har hun fått før, og det er blitt forklart at det i de fleste tilfeller vil gå bra i svangerskapet med god oppfølging. Når barnet er født kan en bipolar mor ha like gode forutsetninger for å bli en god mor som en hvilken som helst annen kvinne. 

@girlinyellow Gratulerer med svangerskap og masse lykke til! 🙂

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er det lurt å få barn med en så alvorlig diagnose?

Anonymkode: 9abdf...56e

Tror det er forskjellige alvorlighetsgraden for bipolare også. Noen har veldig mild bipolar som nesten ikke synes, mens andre har alvorlig bipolar med svært dype depresjoner og mani. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...