Gå til innhold

Ødelagt etter avhør


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Politet tok et nytt og kort avhør i voldtektssaken. Det var å rive av huden og er nå et åpent sår jeg er alene om. Har fungert dårlige de siste døgnet. Og aner ikke hva jeg gjør nå. Ingen å snakke med. Vet ikke hvordan jeg skal samle meg igjen. 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet ikke helt hva si for å hjelpe eller støtte deg, men kan det hjelpe deg å minne deg selv på at det vonde overgrepet er over nå? At du nå faktisk ikke er i situasjonen selv om det føles slik. husk at det ikke er virkeligheten i dag. Det tilhører fortiden dette. Mager trøst når du står midt i kaoset mentalt sett - jeg vet. Da er mine ord fullstendig meningsløse. Jeg forsøker likevel...

Men, vet du? Gratulerer som turte å i det hele tatt gå til politiet når de ba deg om det og du sto i avhøret. Du er sterk, tross alt, selv om du nå føler deg ødelagt.

Har du ingen du kan snakke med de kommende dagene? Behandlingsapparatet, venner, en hjelpetelefon/organisasjon e.l.? Jeg synes det høres klokt ut for deg at du får litt støtte etter hva du har vært igjennom, selv om din første innskytelse kan være et inderlig ønske om å få være alene.

Husk at det åpne såret som plasteret har blitt revet av, nå må plastres og stelles pent med for at det skal gro fint igjen og ikke bli infeksjon i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Politet tok et nytt og kort avhør i voldtektssaken. Det var å rive av huden og er nå et åpent sår jeg er alene om. Har fungert dårlige de siste døgnet. Og aner ikke hva jeg gjør nå. Ingen å snakke med. Vet ikke hvordan jeg skal samle meg igjen. 

Anonymkode: f67a1...8af

Hva med å kontakte din tidligere psykolog? Det er leit å lese at det som har skjedd gjør deg så vondt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken skrev (20 minutter siden):

Hva med å kontakte din tidligere psykolog? Det er leit å lese at det som har skjedd gjør deg så vondt. 

Jeg har nummeret hennes, men hun har visst sluttet å jobbe som priv psyk med avtale siden jeg var der. Vet ikke hvor innafor det er å kontakte henne da?

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har nummeret hennes, men hun har visst sluttet å jobbe som priv psyk med avtale siden jeg var der. Vet ikke hvor innafor det er å kontakte henne da?

Anonymkode: f67a1...8af

Jeg synes du skal kontakte henne. Hvis du har mobiltelefonnummeret hennes, så kan du jo starte med å sende en sms hvor du forklarer situasjonen. Jeg vil tro at det er lettere for deg å snakke med en som kjenner historien din fra før, og kanskje trenger du bare litt drahjelp til å igjen kunne legge dette bak deg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken skrev (32 minutter siden):

Jeg synes du skal kontakte henne. Hvis du har mobiltelefonnummeret hennes, så kan du jo starte med å sende en sms hvor du forklarer situasjonen. Jeg vil tro at det er lettere for deg å snakke med en som kjenner historien din fra før, og kanskje trenger du bare litt drahjelp til å igjen kunne legge dette bak deg. 

 

Ja, jeg er helt enig i at det beste er å snakke med henne. Har absolutt ingen behov for å snakke med en random person eller fastlegen som jeg ikke kjenner godt og som kaster mer ut når det har gått nøyaktig 10 min. 

Jeg hadde det helt fint da Politiet plutselig ringte i går og ville ha noe flere opplysninger i en gammel sak. En time senere satt jeg bare alene og opprørt tilbake med et åpent sår. Og forbanna for at de kan gjøre det og avslutte med «håper du har noen å snakke med», og jeg bare svarer «jada» i sjokk og forvirring. Det eneste jeg klarte å foreta meg i går, var å sende SMS til advokat om at de hadde avhørt meg. Nå må jeg prøve å summe meg til neste jordskjelv som er avhør av mistenkte.

Ja, jeg trenger bare litt drahjelp for å komme gjennom noen opprivende uker og legge det bak meg igjen. 
 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Har du ingen du kan snakke med de kommende dagene? Behandlingsapparatet, venner, en hjelpetelefon/organisasjon e.l.? Jeg synes det høres klokt ut for deg at du får litt støtte etter hva du har vært igjennom, selv om din første innskytelse kan være et inderlig ønske om å få være alene.

Takk for ditt svar. Har ikke kontakt med behandlingsapparatet da jeg er frisk og velfungerende. Har heller ingen ønsker om å dra inn tilfeldig personer i det jeg står i nå.  Jeg har en venn jeg har jevnlig telefonkontakt med, hun er også potensielt vitne i saken min. Men i går klarte jeg ikke ringe i det hele tatt, og så er er det ikke alt man skal ta med sine venner. Skal imidlertid oppdatere henne når jeg får samlet meg. Og det er hovedproblemet nå, å få samlet seg etter at såret ble revet opp. 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen det du gjennomgår for tiden. Både da jeg på nytt ble kalt inn i avhør ett år senere fordi politiet hadde gjort en slett jobb, så da tiltalebeslutningen kom to år senere og nå når rettsak nærmer seg med stormskritt. 

Det er utmattende å få alt rippet opp i gang på gang igjen, og jeg er feks tilbake til å ikke klare å sove i sengen min igjen. 

Du trenger jo ikke fortelle alle detaljene til din venninne, men fokusere på hva du føler rundt alt dette her. 

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (4 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen det du gjennomgår for tiden. Både da jeg på nytt ble kalt inn i avhør ett år senere fordi politiet hadde gjort en slett jobb, så da tiltalebeslutningen kom to år senere og nå når rettsak nærmer seg med stormskritt. 

Det er utmattende å få alt rippet opp i gang på gang igjen, og jeg er feks tilbake til å ikke klare å sove i sengen min igjen. 

Du trenger jo ikke fortelle alle detaljene til din venninne, men fokusere på hva du føler rundt alt dette her. 

Jeg hadde en sånn samtale med min vennene dagen før avhøret. 

Ja, det er for jævlig å få det rippet opp igjen. Skal man aldri få fred liksom. Men håper du får fred når rettssaken er over. 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde en sånn samtale med min vennene dagen før avhøret. 

Ja, det er for jævlig å få det rippet opp igjen. Skal man aldri få fred liksom. Men håper du får fred når rettssaken er over. 

Anonymkode: f67a1...8af

Takk. Håper på det samme for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for ditt svar. Har ikke kontakt med behandlingsapparatet da jeg er frisk og velfungerende. Har heller ingen ønsker om å dra inn tilfeldig personer i det jeg står i nå.  Jeg har en venn jeg har jevnlig telefonkontakt med, hun er også potensielt vitne i saken min. Men i går klarte jeg ikke ringe i det hele tatt, og så er er det ikke alt man skal ta med sine venner. Skal imidlertid oppdatere henne når jeg får samlet meg. Og det er hovedproblemet nå, å få samlet seg etter at såret ble revet opp. 

Anonymkode: f67a1...8af

¨Jeg støtter deg fullt i at det ikke er alt man bør ta med alle typer venner - da er det ikke sikkert man bevarer de særlig lenge. Men synes at @frosken sitt forslag var fint. Jeg har troen på at du vil komme deg igjennom dette. Når du har klart å reise deg en gang, tror jeg du vil klare det nå også - med riktig støtte.

Lykke til i hvert fall. Og husk å få i deg nok mat, søvn og helst litt frisk luft. Det gjør kropp og hode så utrolig godt når det står på som verst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eva Sofie skrev (57 minutter siden):

¨Jeg støtter deg fullt i at det ikke er alt man bør ta med alle typer venner - da er det ikke sikkert man bevarer de særlig lenge. Men synes at @frosken sitt forslag var fint. Jeg har troen på at du vil komme deg igjennom dette. Når du har klart å reise deg en gang, tror jeg du vil klare det nå også - med riktig støtte.

Lykke til i hvert fall. Og husk å få i deg nok mat, søvn og helst litt frisk luft. Det gjør kropp og hode så utrolig godt når det står på som verst...

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men får prøve å formulere en SMS. 

Mat, søvn og frisk luft går etter forholdene  ganske bra. 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg tok en tre kvarters joggetur og fikk røsket hodet mitt sånn noenlunde tilbake i vanlig tilstand. 

Anonymkode: f67a1...8af

Så bra. Jogging pleier å gjøre veldig mye bra for meg også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (18 minutter siden):

Så bra. Jogging pleier å gjøre veldig mye bra for meg også. 

Ikke sant. Nå jogger jeg jevnlig fra før, men det blir nok ikke mindre av det fremover! 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg tok en tre kvarters joggetur og fikk røsket hodet mitt sånn noenlunde tilbake i vanlig tilstand. 

Anonymkode: f67a1...8af

Så utrolig bra at du fant noe som hjalp deg litt her og nå! :) Hører du på noe mens du jogger eller lar du tankene drive rundt kun påvirket av det du ser rundt deg? Selv liker jeg begge deler - får noe ut av både stillhet og skravling. Musikk hører jeg svært lite på.

Ang. SMS, er det vel bare å skrive/oppsummere som det er i korte trekk og spørre om h*n har noen tanker om hva som kan være en mest nyttig plan for å komme seg videre.

Igjen lykke til. Du klarer dette og jeg heier på deg! Du er helt klart en overlever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eva Sofie skrev (8 timer siden):

Så utrolig bra at du fant noe som hjalp deg litt her og nå! :) Hører du på noe mens du jogger eller lar du tankene drive rundt kun påvirket av det du ser rundt deg? Selv liker jeg begge deler - får noe ut av både stillhet og skravling. Musikk hører jeg svært lite på.

Ang. SMS, er det vel bare å skrive/oppsummere som det er i korte trekk og spørre om h*n har noen tanker om hva som kan være en mest nyttig plan for å komme seg videre.

Igjen lykke til. Du klarer dette og jeg heier på deg! Du er helt klart en overlever.

Jeg hører vanligvis på musikk. Elsker musikk og det gir litt drahjelp til treningen. Og så løper jeg i skogen. Det utfordrer kropp og hjerne å løpe i terrenget. Og etter ti minutter er jeg over kneika og inne i en rytme og en annen tankegang. Hvis jeg bare skal gå, så velger jeg stillhet og skogens sus. 

Sms får jeg prøve å formulere i morgen. I dag har jeg vært så heldig å hatt besøk av noen jeg ikke har sett på et år. Utrolig hyggelig med et sånt avbrekk før neste jordskjelv i denne saken setter inn. Man får nyte det man kan!

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg igjen.

Jeg har sendt sms til min tidligere psykolog, men foreløpig ikke fått svar. Hun bruker å svare kjapt, så jeg vet ikke… men det kan selvfølgelig gå tid noen ganger også. Får ikke gi opp håpet enda. 

Hatt greie dager med fokus på jobb og andre ting. Valgte derfor å bare fortrenge hele greia og nyte å ha det greit. Men det er nok ikke lenge før de smeller igjen med avhøret av antatt gjerningsperson. Er sint på politiet som gjorde at jeg i løpet av en time var retraumatisert. Har mest lyst til å  be dem ligge unna og aldri ringe og plage meg igjen. 😔

Jeg har null å gå på når det gjelder å tåle andres sterke følelser. Jeg har ingenting å gi der på privaten. Jeg trenger å ta vare på meg selv og overskudd til å stå i jobben. Men jeg føler meg så forbanna ensom og hjelpeløs. Men det må også nevnes at jeg har hatt en fin samtale og støtte i min venninne som er potensielt vitne. 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Meg igjen.

Jeg har sendt sms til min tidligere psykolog, men foreløpig ikke fått svar. Hun bruker å svare kjapt, så jeg vet ikke… men det kan selvfølgelig gå tid noen ganger også. Får ikke gi opp håpet enda. 

Hatt greie dager med fokus på jobb og andre ting. Valgte derfor å bare fortrenge hele greia og nyte å ha det greit. Men det er nok ikke lenge før de smeller igjen med avhøret av antatt gjerningsperson. Er sint på politiet som gjorde at jeg i løpet av en time var retraumatisert. Har mest lyst til å  be dem ligge unna og aldri ringe og plage meg igjen. 😔

Jeg har null å gå på når det gjelder å tåle andres sterke følelser. Jeg har ingenting å gi der på privaten. Jeg trenger å ta vare på meg selv og overskudd til å stå i jobben. Men jeg føler meg så forbanna ensom og hjelpeløs. Men det må også nevnes at jeg har hatt en fin samtale og støtte i min venninne som er potensielt vitne. 

Anonymkode: f67a1...8af

Skjønner deg veldig godt. Fikk selv ny sjokkbeskjed i går, som forsåvidt var ventet, bare ikke når, og det ripper opp i ting hver gang. 

Håper du får tak i psykologen din. Selv om det er mye støtte i venner, så er det greit å kunne snakke med en fagperson. Er ikke alt jeg vil dele med mine venner heller. Både for å beskytte meg selv og for å beskytte dem. 

Forhåpentligvis, nå når du er mer forberedt på alt, så vil ikke hvert steg i saken skape like store bølger. Men man velger jo ikke hvor stor bølgen blir. Den kommer i ulik kraft den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (8 minutter siden):

Skjønner deg veldig godt. Fikk selv ny sjokkbeskjed i går, som forsåvidt var ventet, bare ikke når, og det ripper opp i ting hver gang. 

Håper du får tak i psykologen din. Selv om det er mye støtte i venner, så er det greit å kunne snakke med en fagperson. Er ikke alt jeg vil dele med mine venner heller. Både for å beskytte meg selv og for å beskytte dem. 

Forhåpentligvis, nå når du er mer forberedt på alt, så vil ikke hvert steg i saken skape like store bølger. Men man velger jo ikke hvor stor bølgen blir. Den kommer i ulik kraft den. 

Ja, det er disse jordskjelvene. Følelsen av mangel på kontroll over situasjonen. 

Nei, jeg verken vil eller bør dele alt med venner. Er bare glad jeg har et par av dem med på laget mitt. Og noen venner har jeg bare vært nødt til å blokkere ut med hvite løgner i denne perioden. 

Krysser fingrene for at jeg får svar på smsen. Har fortalt det til leder på jobb. Det ble en fin samtale og hun sa at jeg kunne bare ta en prat igjen med henne om jeg vil. Nå er hun forsåvidt vant til å møte mennesker i kriser og sykdom gjennom jobben. Jeg er likevel usikker på hva og hvor mye det er lurt å dele framover i en slik relasjon. Hun vet en del detaljer rundt saken og overgrepet, og hvordan de første dagene mine etter gjenopptagelsen var. 

Huff, jeg er så hjelpeløs og usikker på alt. Trenger virkelig svar på den smsen. 

Anonymkode: f67a1...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...