Når behandler blir irritert på pasienten heter det noe på fagspråk? Er det det som kan kalles motoverføringsreaksjon?

[AnonymBruker]

Når behandler blir irritert på pasienten heter det noe på fagspråk? Er det det som kan kalles motoverføringsreaksjon? 

Anonymkode: 4830d...4b6

[Glitter]

En behandler kan vel bli irritert/frustrert på sin pasient, hvis det er en god grunn til det. Det betyr ikke at den må vise det. Jeg har gått i lås noen ganger hos min behandler og da mener jeg gått skikkelig i lås hvor jeg gråter og spinner/diskuterer på det samme i en halvtime liksom. Når vi har snakket om det dagen etterpå så har jeg spurt om hun ble sint og irritert. Da har hun sagt at nei det blir hun ikke, men at hun kan bli frustrert og litt varm i toppen. Er det noe fagspråk på det da? Er det ikke egentlig ganske naturlig? Jeg og min behandler pleier å snakke om det etterpå hvis ting går i lås, og det er jo bare der og da at det kan bli litt varmt i lufta. Hun er jo profesjonell og viser ikke sin irritasjon, selv om jeg kan merke hun blir oppgitt da, men. Synes det er mye bedre det enn at hun skal ha et steinansikt. 

Aldri tenkt at det skulle ha et faglig uttrykk.

[kupton]

Kopierer fra et nylig svar:

Når vi snakker om overføring og motoverføring, handler det om de irrasjonelle følelser som oppstår i hhv pasient og behandler som følge av tidligere erfaringer - oftest fra oppveksten. Følelser som vekkes og som er rasjonelle, er ikke overføringer/motoverføringer. For å sette det på spissen: Om pasienten sparker behandler hardt på skarpleggen, og behandler blir sint, er det ikke en motoverføring.

Jeg anbefaler denne artikkelen igjen.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 timer siden):

En behandler kan vel bli irritert/frustrert på sin pasient, hvis det er en god grunn til det. Det betyr ikke at den må vise det. Jeg har gått i lås noen ganger hos min behandler og da mener jeg gått skikkelig i lås hvor jeg gråter og spinner/diskuterer på det samme i en halvtime liksom. Når vi har snakket om det dagen etterpå så har jeg spurt om hun ble sint og irritert. Da har hun sagt at nei det blir hun ikke, men at hun kan bli frustrert og litt varm i toppen. Er det noe fagspråk på det da? Er det ikke egentlig ganske naturlig? Jeg og min behandler pleier å snakke om det etterpå hvis ting går i lås, og det er jo bare der og da at det kan bli litt varmt i lufta. Hun er jo profesjonell og viser ikke sin irritasjon, selv om jeg kan merke hun blir oppgitt da, men. Synes det er mye bedre det enn at hun skal ha et steinansikt. 

Aldri tenkt at det skulle ha et faglig uttrykk.

Ja, det gir nok mening at behandler kan bli irritert med en god grunn. Behandler i dette tilfelle sa at han ble irritert og at det var feil av ham, vet ikke helt hva det betyr for jeg tenker det kanskje var naturlig ut i fra hvordan jeg var da. Da er det kanskje ikke egentlig feil? Men behandler vet vel helt sikkert best?  Enig i at det er bedre med en behandler med følelser enn en uten. 

Anonymkode: 4830d...4b6

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 timer siden):

Kopierer fra et nylig svar:

Når vi snakker om overføring og motoverføring, handler det om de irrasjonelle følelser som oppstår i hhv pasient og behandler som følge av tidligere erfaringer - oftest fra oppveksten. Følelser som vekkes og som er rasjonelle, er ikke overføringer/motoverføringer. For å sette det på spissen: Om pasienten sparker behandler hardt på skarpleggen, og behandler blir sint, er det ikke en motoverføring.

Jeg anbefaler denne artikkelen igjen.

Fint med en oppklaring i hva det er, men ville du sagt at det handlet om overføring/motoverføring i dette tilfellet beskrevet?

Anonymkode: 4830d...4b6

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det gir nok mening at behandler kan bli irritert med en god grunn. Behandler i dette tilfelle sa at han ble irritert og at det var feil av ham, vet ikke helt hva det betyr for jeg tenker det kanskje var naturlig ut i fra hvordan jeg var da. Da er det kanskje ikke egentlig feil? Men behandler vet vel helt sikkert best?  Enig i at det er bedre med en behandler med følelser enn en uten. 

Anonymkode: 4830d...4b6

Kanskje han mente at reaksjonen på hans irritasjon var feil? 

Jeg vet jo ikke noe om situasjonen så kan bare spekulere, tenker bare at behandlere er mennesker de også og det er ikke alltid mulig å holde seg nøytral. 

[kupton]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Fint med en oppklaring i hva det er, men ville du sagt at det handlet om overføring/motoverføring i dette tilfellet beskrevet?

Anonymkode: 4830d...4b6

Nei, jeg vil ikke kalle det Glitter beskriver for en motoverføringsreaksjon.

[AnonymBruker]

kupton skrev (22 timer siden):

Nei, jeg vil ikke kalle det Glitter beskriver for en motoverføringsreaksjon.

Hva med det beskrevet i hovedinnlegget? Eller er det kanskje for lite informasjon til å si noe om?

Anonymkode: 4830d...4b6

[kupton]

Det er for lite informasjon. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 23.9.2021 den 20.48):

Kanskje han mente at reaksjonen på hans irritasjon var feil? 

Jeg vet jo ikke noe om situasjonen så kan bare spekulere, tenker bare at behandlere er mennesker de også og det er ikke alltid mulig å holde seg nøytral. 

Du mener hans egen reaksjon på hans irritasjon, eller min reaksjon på hans irritasjon? Beklager om jeg spør dumt, henger ikke helt med i dag.

Anonymkode: 4830d...4b6

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 24.9.2021 den 20.44):

Det er for lite informasjon. 

Forstår. Hva om jeg sier at behandler ble irritert fordi pasienten var tilbakeholden, er det nok informasjon til å si noe om?

Anonymkode: 4830d...4b6

[kupton]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forstår. Hva om jeg sier at behandler ble irritert fordi pasienten var tilbakeholden, er det nok informasjon til å si noe om?

Anonymkode: 4830d...4b6

Det er nok ikke en motoverføring, men en forståelig irritasjon. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 minutter siden):

Det er nok ikke en motoverføring, men en forståelig irritasjon. 

Uprofesjonelt. 

Anonymkode: dcc85...347

[Glitter]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Du mener hans egen reaksjon på hans irritasjon, eller min reaksjon på hans irritasjon? Beklager om jeg spør dumt, henger ikke helt med i dag.

Anonymkode: 4830d...4b6

At det eventuelt var måten han håndterte hans irritasjon han beklagde, og ikke irritasjonen selv? 

Har muligens falt av lasset her jeg også. Hehe.

Jeg mener bare at det er ikke nødvendigvis uprofesjonelt at en behandler blir irritert, men måten behandler håndterer det kan jo være det. Hvis du skjønner?

[kupton]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Jeg mener bare at det er ikke nødvendigvis uprofesjonelt at en behandler blir irritert, men måten behandler håndterer det kan jo være det.

Nettopp :-)

[AnonymBruker]

kupton skrev (7 timer siden):

Nettopp 🙂

Da bør behandler vurdere annen jobb.

Anonymkode: dcc85...347

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da bør behandler vurdere annen jobb.

Anonymkode: dcc85...347

Hvorfor mener du det? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Hvorfor mener du det? 

En behandler burde tåle det, og i stedet for å la seg irritere burde han heller stilt spørsmålstegn ved hvorfor pasienten er tilbakeholden og hjelpe pasienten med å åpne seg. 

Anonymkode: dcc85...347

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En behandler burde tåle det, og i stedet for å la seg irritere burde han heller stilt spørsmålstegn ved hvorfor pasienten er tilbakeholden og hjelpe pasienten med å åpne seg. 

Anonymkode: dcc85...347

Jeg snakker på et generelt grunnlag, og det er at i noen situasjoner kan det være en behandler blir irritert. De er bare mennesker. 

Men angående det å være tilbakeholdene så er det jo en forutsetning å tørre å være ærlig for å kunne komme noen vei i terapi. Kanskje har pasienten vært der i lang tid, også kommer de ingen vei og med tiden at behandler kjent på irritasjon og frustrasjon over at det derfor stagnerer? Jeg vet ikke, jeg må jo bare spekulere da jeg ikke kjenner til situasjonen selv. 

Det kan være det er urettmessig at behandler ble irritert, men det kan også være forståelig. Jeg mener at de gangene min behandler har blitt litt varm i topplokket så har det ikke vært rart eller uprofesjonelt og jeg har ikke tatt meg nær av det. Istedenfor har vi snakket om det (som regel dagen etterpå), og det har vært nyttig for meg, og kanskje også henne. Det gir meg jo mulighet til å se på om det er noe jeg kan korrigere eller ta lærdom av. Jeg er glad min behandler ikke er et skall uten følelser. Men jeg er ganske trygg på henne da. 

Prøver forøvrig ikke å framstå som "den flinke pasienten", for det er jeg altså ikke. Jeg vet jeg kan gå i lås noen ganger, og at jeg kan spinne på det samme. Da synes jeg det er greit å få tilbakemelding på det. Når jeg har kommet tilbake til toleransevinduet mitt riktig nok. Men med tiden har jeg blitt raskere til å komme meg tilbake til det. Før var det umulig å nå inn til meg når jeg kom i den modusen. Og det tror jeg er akkurat fordi vi snakker om slike situasjoner i etterkant. 

Så jeg vil oppfordre til å ta det opp med behandler. Det kan bli en fruktbar samtale. 

Endret 27. september 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Jeg snakker på et generelt grunnlag, og det er at i noen situasjoner kan det være en behandler blir irritert. De er bare mennesker. 

Men angående det å være tilbakeholdene så er det jo en forutsetning å tørre å være ærlig for å kunne komme noen vei i terapi. Kanskje har pasienten vært der i lang tid, også kommer de ingen vei og med tiden at behandler kjent på irritasjon og frustrasjon over at det derfor stagnerer? Jeg vet ikke, jeg må jo bare spekulere da jeg ikke kjenner til situasjonen selv. 

Det kan være det er urettmessig at behandler ble irritert, men det kan også være forståelig. Jeg mener at de gangene min behandler har blitt litt varm i topplokket så har det ikke vært rart eller uprofesjonelt og jeg har ikke tatt meg nær av det. Istedenfor har vi snakket om det (som regel dagen etterpå), og det har vært nyttig for meg, og kanskje også henne. Det gir meg jo mulighet til å se på om det er noe jeg kan korrigere eller ta lærdom av. Jeg er glad min behandler ikke er et skall uten følelser. Men jeg er ganske trygg på henne da. 

Prøver forøvrig ikke å framstå som "den flinke pasienten", for det er jeg altså ikke. Jeg vet jeg kan gå i lås noen ganger, og at jeg kan spinne på det samme. Da synes jeg det er greit å få tilbakemelding på det. Når jeg har kommet tilbake til toleransevinduet mitt riktig nok. Men med tiden har jeg blitt raskere til å komme meg tilbake til det. Før var det umulig å nå inn til meg når jeg kom i den modusen. Og det tror jeg er akkurat fordi vi snakker om slike situasjoner i etterkant. 

Så jeg vil oppfordre til å ta det opp med behandler. Det kan bli en fruktbar samtale. 

Kan det være noe ved behandler som gjør at pasienten ikke åpner seg? Hvis en behandler viser irritasjon gjør ikke det den saken bedre. 

Anonymkode: dcc85...347