Forbannelsen som hviler over meg

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Helt enig. Skjønner meg ikke på folk som skaffer seg kjæreste med autisme bare for å lage enda flere autismebarn. Akkurat som om det var en positiv ting

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Dessverre er det ikke alltid man merker at noen har det. Mamma merket ikke på pappa. Han var bare en kjekk mann som damene lå langflate etter. Han hadde kjørt 2 på tjukka allerede før han traff mamma, var utro med mamma, dumpet daværende kjæreste til fordel for mamma og planla familielivet med henne. Han ville ikke ha noe å gjøre med sine uplanlagte barn, men meg ville han ha. Men da jeg kom stakk han av og var ikke klar for slik ansvar. Så han var ikke noen drømmemann slik som alle damer trodde. I mine øyne var han en drittsekk, intil vi begynte å se på at jeg måtte utredes for ting, og så viser det seg at vi ikke er slemme, men sliter med empati, vise følelser og å gi av oss selv... i ettertid har det bare vært synd på han siden han ikke har vist å håndtere lidelsene sine. Men jeg vil ikke havne der han er, at jeg bare rømmer fra det jeg er glad i eller gjør ting for å holde unna ubehag. 

Endret 1. oktober 2021 av 90tallsbarn

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har de 2 andre også autisme? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Vet ikke, men virker ikke som ting har gått så bra. Ene bor i et annet land, men utifra facebooken så har ting ikke vært bra.

Den andre har adhd og ble mobbet. Gikk på nav i mange år, men vet ikke hva vedkommende gjør nå. 
 

Mitt helsøsken er veldig lik og i barndommen var det bare jeg som forstod språket. Men nå er vi ganske forskjellige når det kommer til enkelte ting.

[UtakknemligDiva]

Jeg har liksom et håp om at jeg skal få møtt han ila høsten, men kjenner jeg meg selv og mitt liv rett så skjer ingenting. 
Så blir det jul og så håp på nytt. 
Så går dette året og det blir stor sjanse for at følelsene er vekk. Mens jeg sitter teit igjen og har dem

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har du møtt han tidligere da? Bor dere langt unna hverandre? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Har du fulgt historien min eller er du ny? 
Ja jeg har møtt han mange ganger og vet godt hvem han er men kjente han lenge før jeg fikk følelser. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Send han en melding og spør om dere skal ta en øl i morgen.

Anonymkode: 18154...295

Næh. Jeg vet ikke hvorfor det føles feil, og jeg kommer ikke til å kose meg om jeg bare føler at han venter på fitte.

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har du møtt han tidligere da? Bor dere langt unna hverandre? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Nja.. jeg bodde lenge det stedet jeg ble kjent med han og da kunne jeg gå til han. Før det hadde han bodd i samme by som meg men da ante jeg ikke at han eksisterte og så var jeg ikke interessert i han. 
Men jeg er ikke langt unna han hele tiden nei. Men jeg flyttet for å få det bedre og det er et stykke unna men jeg kan ikke la avstand avgjøre

[UtakknemligDiva]

Tikket i mobilen min, men var bare meldinger i ei gruppe jeg er med i  og hørte lyder fra snap men var mamma sin tlf 🙄😑😫😒 

Huff, snakk om å ha trukket Alenekortet i livskortstokken. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvis du har kjent han i månedsvis og han fortsatt er interessert i deg selvom han ikke har fått fitte så er jo det bra? Man skal uansett vente til man er helt sikker på at man vil ha de som permanent kjæreste før man gir de fitte, ellers bare tror de en er en hore og stikker av

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Og dette er grunnen til at jeg lar være. Men livet er såpass kjedelig at jeg tror ikke han vil ha meg som noe mer. Eller jeg vet jo ikke om kjæreste er det rette å ønske for meg heller, men når jeg føler noe så vil jeg at den andre skal føle noe tilbake og at jeg ikke bare er en tilfeldig de puler.

Og her er det for godt til å være sant at han vil det samme. Mulig jeg ble uinteressant fordi det var dette han ville ha da. Men det er jeg som må sitte igjen med skuffelsen likevel. Over at jeg fikk følelser for en ny mann og slipper endelig å være lei meg over han før der. Men så var dette også bare tåpelig. Jeg blir alltid lei meg når jeg er glad for noe, fordi jeg vet at det ikke er annet enn hormoner og rene tilfeldigheter, og at slike ting er ofte ikke gjensidig for «livet er ikke en film». Å klaffe følelsesmessig er litt som å vinne i Lotto tror jeg. 

Endret 1. oktober 2021 av 90tallsbarn

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvis du har kjent han i månedsvis og han fortsatt er interessert i deg selvom han ikke har fått fitte så er jo det bra? Man skal uansett vente til man er helt sikker på at man vil ha de som permanent kjæreste før man gir de fitte, ellers bare tror de en er en hore og stikker av

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Og hvorfor skal jeg tro han er interessert? Jeg vet jo ikke. Hvis jeg ikke tar kontakt med noen så er det fordi jeg er redd for hva som skjer men hvis andre ikke tar kontakt så er det fordi de er uinteressert.

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vanskelig for meg å si for jeg vet jo ikke hva slags forhold dere har? Altså snakker dere på meldinger? Ringer dere hverandre? Sender dere hjerter til hverandre? Flørter dere på meldinger? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Inntil for 2 uker siden. Ikke bruk av smileys/emojis. Hverken jeg eller han er så ivrige der. Men har skjedd 1 gang.

Han skrev at han savnet meg og har alltid svart på alt jeg har sendt. Det var slik jeg sendte til alle på listen min. De fleste svarer jo ikke hverken på det eller på story, men han. Så at han savner.

Men etter hvert ble svarene kortere og jeg trakk meg unna. Jeg ville ikke være hun teite naive som er pådriver for kontakt. Selv om jeg var glad så lenge det varte. Så jeg tenkte at så lenge ikke jeg får høre noe uten å sende bilde først så skal jeg la være noe som helst oh da har jeg ikke blitt kontaktet heller. Så det var nok bare en kort greie, han håpet på dette fantastiske hullet mellom bena våre (jeg forstår ikke hva som er greia med det) mens jeg er teit kvinnemenneske som ikke klarer å styre følelsene. 
Jeg mobber kroppen min og lysten også, fordi jeg synes ikke jeg har rett på følelsene når jeg ikke klarer å håndtere dem. Jeg er ikke vakker, sexy og autoritær slik som de kvinner jeg beundrer. Det er diagnosen min som gjør det, den gjør meg til en liten jente. 
 

Så gleden blir bare så ødelagt. Jeg føler at det er en straff for å ha blitt kvinne. I tillegg så ser jeg ikke vitsen i å få spesielle følelser for andre når man ikke skal noe med dem. 
Og så blir det så innmari kjedelig. Hadde jeg hatt han møte hadde jeg vært spent og det hadde skjedd noe nytt i livet mitt. Men som vanlig blir det å være hjemme uten planer. Gå tur i mørket for da ser ingen at jeg er alene. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vanskelig for meg å si for jeg vet jo ikke hva slags forhold dere har? Altså snakker dere på meldinger? Ringer dere hverandre? Sender dere hjerter til hverandre? Flørter dere på meldinger? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Sporet av litt. Altså vi ringes aldri, men jeg har aldri vært en ringer. Egentlig bare FaceTime med ei venninne et par ganger og snakker ellers med mamma på tlf,

Ellers er absolutt alt på melding. 

[UtakknemligDiva]

Vi har felles kjente.. så det er vondt at vi ikke er så mye sammen som mine bekjente ser (såklart tror jeg ikke at de går og tenker over det da) og jeg hører jo om han når jeg er med de andre så jeg er hele tiden redd for å høre enkelte ting men det skjer jo ikke. Er ikke store ting, er gjerne bare slik hvem som var hvor osv. 
Jeg føler meg som den kjedelige som ikke kjenner noen eller er ute på ting 

[UtakknemligDiva]

At jeg liksom alltid er hun uten planer, som ikke er med på så mye.

Jeg bare føler noe med meg ikke fungerer helt. Som om noe stopper veldig. Og jeg missliker sterk oppskriften på meg. Jeg føler jeg har en styrke ingen andre har, og det er at jeg har selvinnsikt og styrke til å ikke følge slike lyster som sex og gå etter de jeg liker. 

[UtakknemligDiva]

Føler meg mildt sagt som ei hore. Jeg trodde medisinen hadde virket, men har enda tankene. Skal jeg fortsette å være så upopulær skal jeg drepe meg. 
Jeg vet ikke om jeg virker avvisende uten å vite eller om folk mister interessen bare :’( 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg må bare spørre fordi jeg ikke forstår, men hvorfor føler du deg som ei hore når du er jomfru? på grunn av tankene?

Anonymkode: 79ed3...4a9

Følelsene. Jeg har ikke lov å føle slik for menn. Jeg er ei creepy jente som går og tenker på menn jeg liker i hemmelighet. 
 

Vi har en sperre når det kommer til å kjøre over i motsatt felt og kræsje med møtende bil sant. Jeg har den samme når det kommer til menn. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tenk på de normale folka som har hatt sex med 5 stykk da. Tenk hvor horete de er i forhold til deg som er jomfru. 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

De har kanskje hatt gjensidig respekt og klart å SANSE om den andre følte det samme eller dette bare var sex.

Og så har vi de som blir lurt. Vet ikke hvor vanlig, men jeg tenker at jeg også skal lære en lekse og så vil jeg gjøre det samme fordi jeg skal forstå at jeg ikke er noe bedre enn alle andre som ble «lurt». Altså en slags straff for at jeg har syntes at enkelte kvinner har hoppet alt for lett til sengs og ikke kunne knipe igjen slik som meg. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tenk på de normale folka som har hatt sex med 5 stykk da. Tenk hvor horete de er i forhold til deg som er jomfru. 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Føler strengere regler gjelder for meg. Det er då mye jeg ikke kan gjøre fordi jeg har en spesiell gave i dette livet. Jeg vil miste helsen eller andre ting om jeg går for fristelser. Så ligger jeg med en mann kan jeg få ME, kreft eller HIV. Jeg skal spare meg til en som er spesiell men kjedelig er det.

Og jeg føler meg spesielt underlegen han mannen jeg selv liker. Han er motsatt av meg. Og jeg er den som sitter med uønskede egenskaper  føler meg kjedelig og alt det der og har lest et sted tror jeg at noen kvinner kan falle for menn de ser opp til/beundrer. Men dette er det typisk nok advarsler mor å gå for igjen da! Fordi da risikerer hun å bli underdanig og påvirket. Mindre selvstendig og utnyttet av han. Dumme naive nek som ikke har selvkontroll. Gå med vrangforestilling om at han liker meg, men så skal jeg kanskje bare utnyttes. 

[UtakknemligDiva]

Jeg gruer meg sånn, for om ikke lenge kommer jeg til å befinne meg et sted han er. Hvis jeg ikke får snakket med han ila kvelden kommer jeg til å ligge og gråte. Kommer vi i prat så kommer jeg ikke til å klare å slappe av og overanalysere om han liker meg eller om jeg er teit og sitter og håper og i tillegg konmer jeg bare til å se alle tegn på at han håper jeg skal gå vekk. Jeg klarer ikke helt å merke om noen ønsker meg der eller ønsker meg vekk  siden jeg ikke blir kontaktet slik ellers tegner jeg med at jeg ikke er ønsket slik egentlig. Men så klarer jeg ikke akseptere det da. 

[UtakknemligDiva]

Folk er pålogget og. Inkludert han. Jeg ser det på messenger. Jeg føler at jeg er den eneste som er grønn og ikke skriver til noen. Han skriver sikkert med noen hele tiden. Jeg er så sint på meg selv. Ligger her alene og føler meg som ei hore bare av å tenke på han. Barnslig, siden vi ikke kan bli noe, mest sannsnylig. Han kan ha det gøy uten meg. Jeg tebker derimot på han hele tiden. Jævla outsider hore :’( jeg skulle gledet meg til i morgen, men i stedet gruer jeg meg fordi jeg synes det er flaut at jeg kjenner så få.. og ikke engang klarer å bli inkludert av en mann som kanskje merket at jeg likte han. Kom nettopp en hemmelighet på norske hemmeligheter der det var en som avsluttet det når han fant ut at hun var forelsket. Akkurat det skjer meg og, fordi det er alltid det negative som stemmer! Men det er et patetisk kvinnemenneske med patetiske kvinnefølelser

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Den følelsen sitter kun i ditt hode.

Anonymkode: 9197d...565

Tja. Hvordan blir man kvitt slik? Jeg tar meg i å lure på hvordan jeg hadde hatt det i fortiden. Men det er vel ikke noe poeng. Det er som om å lure på hvordan jeg hadde hatt det som jeg var en annen, ble født på 20-tallet eller hvordan jeg ville fått det i neste årtusen. 

Når jeg ser på gamle bilder av meg, eller bare 2 år gamle bilder lurer jeg på hvorfor jeg var så nedfor og sint på meg selv. Det er en følelse som ikke kommer ut av meg, den er stengt inni kroppen min. Men det er så helvetes irriterende, at det skal være så vanskelig å leve.