Gå til innhold

Forbannelsen som hviler over meg


90tallsbarn

Anbefalte innlegg

90tallsbarn

Jeg tar dette her, slik at jeg ikke får kjeft for å skrive på de andre forumene, selv om det ikke har med autisme i seg selv å gjøre. Jeg tror ikke det er ene og alene aspergersen, det blir for enkelt å sette seg på ræva og bare skylde på en diagnose. 
Men det er denne følelsen av å være utenfor og alene. Selv om jeg har familie så har søsknene mine venner og er ikke på samme alder, de har sitt de driver med, moren min jobber og har sine venner, de andre slektningene mine har jobber, sine interesser, eget nettverk og hobbyer. Jeg føler jeg står alene og bare ser på at de deltar på ting. Så kan de bruke tid med meg når de har tid. 

Dette er slik som gjør det enda vanskeligere for meg på kjærlighetsfronten og. Jeg takler ikke overanalyseringen det byr på. Om han liker meg eller bare vil ha meg som knull. Så jeg er litt sånn «hurra for meg. Jeg har en ny mann i livet mitt men det er enda en som jeg ikke passer med. Som ikke egentlig er så interessert». Jeg føler det hele tiden er det negative som er sannheten. Og føler meg bare autistisk og spesiell (på en negativ måte) siden jeg ikke tar kontakt og inviterer meg selv inn i livet til vedkommende. 
Før jeg drar et sted så har jeg et lite kikk i kroppen og ser frem til dagen eller perioden jeg skal være et sted, men så kommer jeg dit og blir gående og føle meg utenfor igjen, og gruer meg bare til kveldene kommer fordi da er de andre på ting mens jeg ikke er der pga jeg ikke har folk å ut med. Da alt var bare dagdrømming og jeg føler det er veldig barnslig å drive med. 
Jeg er litt nedfor igjen nå og klarer ikke like meg selv helt. Mobilen min er mildt sagt stum igjen, og alt er tilbake til det kjedelige. Jeg føler det hviler en forbannelse over meg som aldri blir borte, og så er det nedturen om at jeg merker selvmordsplanene ikke er helt borte likevel, tross medisinering. 
Jeg kan ikke leve med denne forbannelsen hele livet? Det er bare at de ting som jeg drømmer litt om virker så uoppnåelige, som at jeg kan drive med en jeg liker da. 
 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 81
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • 90tallsbarn

    49

  • AnonymBruker

    33

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

AnonymBruker

Jeg er selv autistisk, og jeg har funnet en mann som jeg passer veldig godt med.

Jeg hadde ikke hatt det noe bra alene.

Har du laget en ordentlig analyse av hva slags mann du trenger?

 

Anonymkode: 72a53...688

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er selv autistisk, og jeg har funnet en mann som jeg passer veldig godt med.

Jeg hadde ikke hatt det noe bra alene.

Har du laget en ordentlig analyse av hva slags mann du trenger?

 

Anonymkode: 72a53...688

Nei. Jeg vil ikke ha noen liste, fordi jeg faller for dem jeg faller for. Jeg bryr meg ikke om hva slags mann jeg «trenger». Så lenge han ikke forfølges av politiet, har sittet inne flere ganger, mishandler dyr, du kan tenke deg, så ser jeg ikke hva som skal «trenges».

Mener du at jeg trenger en spesiell type mann pga diagnosen? For det er jo dette jeg ikke vil akseptere, vet ikke om jeg må det heller, men skal jeg bare la forelskelser ligge fordi de fleste menn jeg kommer til å like i livet er dårlig match for meg? 
 

Litt av greia er jo at kjærlighet skal overgå ting, ikke bare gå og føle på at man ikke vil være bra nok for de fleste fordi man har den diagnosen man har. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du burde ha en som også er på spekteret.

Vi har en helt annerledes hjerne.

Du trenger en som tenker som deg.

 

Anonymkode: 72a53...688

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du burde ha en som også er på spekteret.

Vi har en helt annerledes hjerne.

Du trenger en som tenker som deg.

 

Anonymkode: 72a53...688

Så det du sier er at de fleste gangene jeg forelsker meg må jeg la det være. Det er jo dette som er grunnen til selvmordstankene. Jeg kan ikke forelske meg som andre. Det er sikkert en grunn til at jeg føler det er straffbart å like noen. 

I følge behandlerne mine har vi ikke en helt annerledes hjerne. Og ikke alle autister tenker som meg. Men mulig det ikke ligger programmert i meg å velge en på spekteret da forelskelser mulig bunner i hvem vi vil få avkom med. Jeg vil ikke føre videre autismen, så derfor skal jeg ikke ha barn. Jeg er også jomfru pga jeg er redd for å bli gravid. Men jeg driter i autismen, for det ødelegger all moro å måtte la være alt fordi jeg er som meg.

Dessuten høres det for kjedelig ut å ha en super introvert som kjæreste. Jeg har behov for å ut blandt folk og oppleve nytt. Jeg liker ikke at ting er for likt over tid. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du burde ha en som også er på spekteret.

Vi har en helt annerledes hjerne.

Du trenger en som tenker som deg.

 

Anonymkode: 72a53...688

Og jeg tenker det er min oppgave å tilpasse meg når jeg vil passe inn i noe. Dette virker det ikke som noen her inne forstår. Jeg må tilpasse meg, det samme må de andre med autisme hvis de mener livet er dårlig pga autismen. 
 

Jeg tenker at måten jeg er på ikke er bra nok, ikke for meg selv heller, så da må jeg lide. Og så lenge jeg ikke klarer å forandre på meg, så fortjener jeg på en måte å ha det vondt. Men det ødelegger jo mesteparten av tilværelsen og jeg blir ikke en glede å være med for andre heller. 
 

Jeg får ikke igjen overskuddet til å engasjere meg og spre glede fordi jeg vet om diagnosen min, jeg har aldri noe på gang med noen mann og mobilen min er taus som om ingen vet at jeg eksisterer. 
Det er verst om helgene. I kveld kommer folk til å være sammen, i morgen er det fester. Jeg kommer mest sannsnylig bare til å være vitne. Så jeg har et par vonde dager foran meg. Hvor jeg kommer til å være veldig sint på meg selv. Og dette går seg utover livet hjemme for meg Selv og. Ingenting smaker godt, ingenting er gøy å se på TV, ingenting er særlig givende å gjøre. Går jeg tur, ser alle at jeg går alene. 
 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
90tallsbarn skrev (3 minutter siden):

Så det du sier er at de fleste gangene jeg forelsker meg må jeg la det være. Det er jo dette som er grunnen til selvmordstankene. Jeg kan ikke forelske meg som andre. Det er sikkert en grunn til at jeg føler det er straffbart å like noen. 

I følge behandlerne mine har vi ikke en helt annerledes hjerne. Og ikke alle autister tenker som meg. Men mulig det ikke ligger programmert i meg å velge en på spekteret da forelskelser mulig bunner i hvem vi vil få avkom med. Jeg vil ikke føre videre autismen, så derfor skal jeg ikke ha barn. Jeg er også jomfru pga jeg er redd for å bli gravid. Men jeg driter i autismen, for det ødelegger all moro å måtte la være alt fordi jeg er som meg.

Dessuten høres det for kjedelig ut å ha en super introvert som kjæreste. Jeg har behov for å ut blandt folk og oppleve nytt. Jeg liker ikke at ting er for likt over tid. 

At man som autist må være sammen med en autist er bare tull. Min samboer er ikke autistisk og det går fint fordi vi kjenner hverandre godt og begge tar hensyn til hverandre.

Anonymkode: 79ed3...4a9

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At man som autist må være sammen med en autist er bare tull. Min samboer er ikke autistisk og det går fint fordi vi kjenner hverandre godt og begge tar hensyn til hverandre.

Anonymkode: 79ed3...4a9

Men jeg vil ikke si det til noen. Jeg vil ikke si det til han jeg liker, fordi mange backer jo unna når diagnoser nevnes og jeg risikerer å bli sett på som psykisk utviklingshemmet av de som ikke har kunnskap om diagnoser. 
Men nå blir vel fokus her om autister må være med autister eller ikke. 
 

Ingen forstår at jeg prøver å forandre meg helt. Det er alltid mas om å finne andre som ligner. Det har ikke noe med saken å gjøre. Saken er at jeg tvers gjennom ikke trives med meg selv. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Forelskelse kan oppstå senere i forholdet.

Det viktigste er å finne en som passer.

Bare sett opp en liste over hva du ønsker og trenger.

Finn ut hvor på skalaen du er sånn skjønnhetsmessig.

Og velg en litt under deg.

Så har du litt å gå på.

 

 

Anonymkode: 72a53...688

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Forelskelse kan oppstå senere i forholdet.

Det viktigste er å finne en som passer.

Bare sett opp en liste over hva du ønsker og trenger.

Finn ut hvor på skalaen du er sånn skjønnhetsmessig.

Og velg en litt under deg.

Så har du litt å gå på.

 

 

Anonymkode: 72a53...688

Har allerede prøvd nr 1. Ikke forhold men dating/bruke mye tid med. Følelsene kom aldri. Ikke bare med 1 mann heller.

Det å passe er jo problemet. Jeg må bli noen som kan passe med mange og ikke bare et lite fåtall. 
 

Er det lov å tro at man er høyt oppe da? 😂 det er jo den sutringa på folk om man skriver selv at man er pen. 
 

Hvorfor skal jeg ha litt å gå på? Vil ikke ha

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje du må ta til takke med en veldig feit en? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Han er feit

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Forelskelse kan oppstå senere i forholdet.

Det viktigste er å finne en som passer.

Bare sett opp en liste over hva du ønsker og trenger.

Finn ut hvor på skalaen du er sånn skjønnhetsmessig.

Og velg en litt under deg.

Så har du litt å gå på.

 

 

Anonymkode: 72a53...688

Du høres forresten tvert gjennom kjedelig ut. Satse på at følelsene kommer etter hvert og sette opp en liste over hva jeg ser etter. 
 

Den standard listen som kvinner setter opp, og som er veldig storkrevende i forhold til hva de selv kan tilby. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Du høres forresten tvert gjennom kjedelig ut. Satse på at følelsene kommer etter hvert og sette opp en liste over hva jeg ser etter. 
 

Den standard listen som kvinner setter opp, og som er veldig storkrevende i forhold til hva de selv kan tilby. 

Alt er kjedelig for deg. Du tar ikke til deg råd. Hvorfor starte så mange tråds?

Anonymkode: 18154...295

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (2 minutter siden):

Du høres forresten tvert gjennom kjedelig ut. Satse på at følelsene kommer etter hvert og sette opp en liste over hva jeg ser etter. 
 

Den standard listen som kvinner setter opp, og som er veldig storkrevende i forhold til hva de selv kan tilby. 

Har du hatt sex før? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du hatt sex før? 

Anonymkode: 7ffb0...7ff

Nei. Jeg har ikke turt. Kjønnssykdommer og kan bli gravid. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Alt er kjedelig for deg. Du tar ikke til deg råd. Hvorfor starte så mange tråds?

Anonymkode: 18154...295

Ikke alt er kjedelig. Men noen ganger kjennes det slik. Jeg får ikke gjort det som føles givende ellers er det en feil i hjernen min siden den ikke vil «våkne» og føle liv i noe. Har man depresjon så er jo ingenting givende. Og med diagnosen min så er få interesser vanlig. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (Akkurat nå):

Ikke alt er kjedelig. Men noen ganger kjennes det slik. Jeg får ikke gjort det som føles givende ellers er det en feil i hjernen min siden den ikke vil «våkne» og føle liv i noe. Har man depresjon så er jo ingenting givende. Og med diagnosen min så er få interesser vanlig. 

Hva er interessene dine?

Anonymkode: 72a53...688

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Alt er kjedelig for deg. Du tar ikke til deg råd. Hvorfor starte så mange tråds?

Anonymkode: 18154...295

De råd jeg får er bare slike kjedelige og det er jo en del av forbannelsen min. 
Så jeg må velge mellom å være i realiteten hvor jeg vil kjede meg ihjel og drømmeland der ting er bra. Dette er vel fordi jeg fungerer som jeg gjør.  

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er interessene dine?

Anonymkode: 72a53...688

Irrelevant her. Det er ikke interessene mine som er problemet. Men relasjoner. Det at jeg aldri blir invitert og er en del av noe

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...