Hvorfor feirer jeg ikke bare?

[UtakknemligDiva]

Selv om folk leker stilleleken hele tiden, så har jeg en kropp som kan ta meg dit jeg vil. Jeg har penger til mat, bo og en del til. Jeg er ikke sliten, jeg har ikke smerter. Hvorfor så trist? 
Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke feirer. Hvorfor ikke bare feire alene? 
 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (16 minutter siden):

Selv om folk leker stilleleken hele tiden, så har jeg en kropp som kan ta meg dit jeg vil. Jeg har penger til mat, bo og en del til. Jeg er ikke sliten, jeg har ikke smerter. Hvorfor så trist? 
Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke feirer. Hvorfor ikke bare feire alene? 
 

Nei, hvorfor gjør du ikke det?

Anonymkode: b6777...ee5

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, hvorfor gjør du ikke det?

Anonymkode: b6777...ee5

Fordi jeg savner litt fellesskap. Jeg savner å føle nærhet. Å kunne gjengjelde gode følelser. Men folk rundt meg har om å gjøre å være så stille som mulig. 
De har venner eller familie de bruker tiden med. Så har du slike som meg, som er forelsket i skjul fordi hun vil skåne mannen hun liker, og bare sitter alene hjemme med en mobil som ikke trenger å bli satt på lydløs.. egentlig kan jeg bare gå og legge meg. Men klokka er ikke 7 en gang. Får dårlig samvittighet for at jeg ikke egentlig bare feirer at jeg i det minste er frisk?? Bør jeg ikke egentlig være drit lykkelig? Ha brusende følese hele tiden?

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (20 minutter siden):

Hvorfor ikke bare feire alene? 

Eller hvorfor ikke bare ta med deg de endeløse grubleriene dine inn på Dagbokforumet? Det lurer jeg på i kveld. 

Anonymkode: 5a091...1f6

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (Akkurat nå):

Fordi jeg savner litt fellesskap. Jeg savner å føle nærhet. Å kunne gjengjelde gode følelser. Men folk rundt meg har om å gjøre å være så stille som mulig. 
De har venner eller familie de bruker tiden med. Så har du slike som meg, som er forelsket i skjul fordi hun vil skåne mannen hun liker, og bare sitter alene hjemme med en mobil som ikke trenger å bli satt på lydløs.. egentlig kan jeg bare gå og legge meg. Men klokka er ikke 7 en gang. Får dårlig samvittighet for at jeg ikke egentlig bare feirer at jeg i det minste er frisk?? Bør jeg ikke egentlig være drit lykkelig? Ha brusende følese hele tiden?

Ingen har brusende lykkefølelse hele tiden.

Anonymkode: b6777...ee5

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eller hvorfor ikke bare ta med deg de endeløse grubleriene dine inn på Dagbokforumet? Det lurer jeg på i kveld. 

Anonymkode: 5a091...1f6

Fordi der svarer ikke folk. Jeg savner å få litt svar. Og forumet er det eneste jeg har. Jeg før ingen glede av å være sammen med folk når det er jeg som er pådriveren for kontakt. De er vel helt likegyldige til om jeg dør eller ikke sånn egentlig. Da er det ikke gøy at de betyr noe for meg men jeg ikke for dem. 
 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen har brusende lykkefølelse hele tiden.

Anonymkode: b6777...ee5

Det vet jeg. Det var satt på spissen. Men er folk sure og sinte hele tiden da? Jeg er ikke langt fra isåfall. Isåfall er jeg veldig trist. Fordi jeg føler meg ensom. Som igjen fører til at jeg blir sint på meg selv og ikke klarer å nyte eget selskap en gang

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eller hvorfor ikke bare ta med deg de endeløse grubleriene dine inn på Dagbokforumet? Det lurer jeg på i kveld. 

Anonymkode: 5a091...1f6

Hadde folk kunnet gitt litt lyd fra seg så hadde jeg vært ute og snakket med dem nå. Men jeg er dømt til å være alene. Det er denne forbannelsen som hviler over meg og som jeg tror jeg skal leve med hele livet. For jeg blir jo ALDRI tatt med på noe!! Jeg hadde håpet at jeg skulle høre noe fra han fyren, men nei, han leker stilleleken han og eller er ikke interessert. Selv om de fleste opplever kjærlighetssorg og slik ila livet så opplever også de fleste at de kan være sammen med den de liker. 
Jeg blir jo aldri noe med de. Mulig de er flaue over meg eller bare ikke synes jeg er interessant nok da. 

[UtakknemligDiva]

Siden i sommer har jeg grått hver helg, unntatt de gangene jeg klarte å få med meg noen ut. Men jeg blir ALDRI invitert. Det er sårt når man betyr så lite folk. Når det gjentar seg og gjentar seg. 

Hvorfor er det så jævla vanskelig for folk å invitere meg ut? Opptatte menn klarer tydelgivis å ta kontakt en hel dag omtrent uten å få svar, men alle andre og de jeg er interessert i? Nei, der kunne jeg dødd uten at de hadde fått det med seg. Derfor er jeg også jævla sint på meg selv for at jeg føler noe for han mannen. Hvorfof i helsike begynte jeg å like han? Og hvorfor lærer vi at forelskelse er noe fint? Når det bare er starten på ny depresjon.? 

[UtakknemligDiva]

Jeg blir skikkelig på gråten fordi jeg føler meg så uønsket! Jeg bor rett ved utestedet også så jeg vet han er i nærheten. Tenk hvor godt gjort det er! Å være nær noen jeg liker men likevel så har vi knapt kontakt. 
Gode opplevelser går jo rett forbi og jeg er for talentløs til å klare å komme unne det. 
Men jeg er så sint på meg selv nå. Jeg er sint på meg fordi jeg ikke får til den greia. Jeg får ikke til denne flørte greia. Jeg klarer tydeligvis ikke å fenge han nok heller. 
 

[UtakknemligDiva]

Jeg kjefter igjen. Jeg kjefter og kjefter på meg selv fordi jeg er trist. Jeg prøver å kjenne etter glede, feire at jeg har det jeg trenger i livet, bare være kjempe glad, selc om jeg må være alene og ikke betyr mer enn avføring før enkelte. Men jeg har ikke krav på venner eller kjæreste. Men jeg er jo veldig trist. Hvorfor skal det være så grusomt vanskelig for folk å bare ta kontakt? Hva er det som feiler meg? Hva skal jeg gjøre for å bli mer spennende? Helvetes jente. Hjemme jenta. Hjemme kvinnen. Introvert faenskap. Forelskede hore!!! 
Jeg mobber meg selv igjen for at jeg har følelser for han fyren. 
Vil ikke være ei billig desperat hore som tar kontakt. Og jeg vedder 90% på at jeg ikke får svar og da blir det bare verre. Da får jeg bekreftet forbannelsen over meg. 

[UtakknemligDiva]

Jeg feilet i det jeg holdt på med før. Jeg gleder meg ikke over noe jeg skal nå heller. Jeg gleder meg ikke fordi jeg ikke føler jeg har noe jeg skal i livet. 
Jeg tror det kanskje er sykdommen som gjør at jeg forelsker meg i feil menn. Det er jo kalt «feilkodesyndromet». Hvordan klare å leve godt med det?

Jeg gleder meg til ting som ikke skjer. Jeg gledet meg til å treffe han. Jeg gledet meg til å gjøre noe nytt. Men nei, det er det samme gamle. Jeg blir alene hjemme. Jeg føler jeg er kjedelig mot min vilje.

[UtakknemligDiva]

Jævla dritthore!!!!! Hjemmedama altså!!! Hvordan klarer folk å bety noe for andre? Hvordan kunne jeg være så tåpelig at jeg trodde at jeg trodde jeg hadde en fin flørt på gang nå?? Jeg er ei kjedelig patetisk dame som bare er uønsket.

mobilen min er helt stille!!

[AnonymBruker]

Skal rapportere deg nå.

Anonymkode: 5a091...1f6

[UtakknemligDiva]

Og mobilen min er stille enda. Ingen invitasjon ut!

[UtakknemligDiva]

Fremdeles ingenting

[UtakknemligDiva]

Hva skal jeg med tlf?

[UtakknemligDiva]

Jeg hører ikke til. Jeg klarer ikke slutte å tenke på det!

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (36 minutter siden):

Og mobilen min er stille enda. Ingen invitasjon ut!

Send en melding til noen da.

Eller se en film eller les en bok.

Anonymkode: b6777...ee5

[AnonymBruker]

Herregud, kan du ikke bare få deg en kjæreste?!?

Anonymkode: f7d22...ca4