Er det alltid bra å jobbe?

[AnonymBruker]

Jeg lever i et konstant mas om jobb fra behandlere. Er sengeliggende 90% av døgnet og strever med å komme meg ut av huset.. Har alvorlig behandlingsresistent depresjon, sosial angst/angst, PTSD, unnvikende personlighetsforstyrrelse og noe annet ymse pluss fysiske plager. Hjelper jobb alltid? Dersom jeg skal jobbe blir jeg å grue meg all resterende tid for å være sosial. Blir mer selvskading og suicidaltankene går over til planer. Hvordan skal jeg takle det på best mulig måte? Har ikke jobbet på 3 år.. skulle ønske jeg hadde blitt bedre på denne tiden, men nei  Skal starte i det små(vet selvsagt det er normalt at det er skummelt osv. men jeg bare skjønner ikke hvordan det skal gå).

Anonymkode: 81b8b...159

[UtakknemligDiva]

Jeg har det såfal bedre når jeg har noe å gå til. Når man bare går hjemme føler man ser mer og mer utenfor, tankene får løpe fritt og du lager en egen virkelighet til slutt. 
 

 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Jeg har det såfal bedre når jeg har noe å gå til. Når man bare går hjemme føler man ser mer og mer utenfor, tankene får løpe fritt og du lager en egen virkelighet til slutt. 
 

 

Det har du veldig rett i, alt jeg vil er jo å bli bra nok til å jobbe. Det er ufattelig kjedelig å bare gå hjemme..

ts

Anonymkode: 81b8b...159

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det har du veldig rett i, alt jeg vil er jo å bli bra nok til å jobbe. Det er ufattelig kjedelig å bare gå hjemme..

ts

Anonymkode: 81b8b...159

Det er kjempe kjedelig. Dårlig selvbilde får man og. Når andre spør hva du gjør, hva svarer man liksom? 

Men jeg også har jo sosial angst, men den er redusert etter jeg startet med ad. 
Tenker du bare må ut hvis du skal bli frisk fra det. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 minutter siden):

Det er kjempe kjedelig. Dårlig selvbilde får man og. Når andre spør hva du gjør, hva svarer man liksom? 

Men jeg også har jo sosial angst, men den er redusert etter jeg startet med ad. 
Tenker du bare må ut hvis du skal bli frisk fra det. 

Det er akkurat det. Skal prøve hvert fall en gang i uka  så får vi se hvordan det går. Så bra du klarer deg fint og at ad hjelper. Selv går jeg ikke på medisin da det ikke fungerer dessverre skulle ønske det gjorde det

ts

Anonymkode: 81b8b...159

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er akkurat det. Skal prøve hvert fall en gang i uka  så får vi se hvordan det går. Så bra du klarer deg fint og at ad hjelper. Selv går jeg ikke på medisin da det ikke fungerer dessverre skulle ønske det gjorde det

ts

Anonymkode: 81b8b...159

Har du prøvd alle?

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (14 minutter siden):

Har du prøvd alle?

Har prøvd to stk. som gjorde meg verre (sertralin og welbutrin). De vil ikke prøve mer på meg.

Anonymkode: 81b8b...159

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har prøvd to stk. som gjorde meg verre (sertralin og welbutrin). De vil ikke prøve mer på meg.

Anonymkode: 81b8b...159

Jeg har brukt Wellbutrin for 1 år siden nå. Den var ikke bra i det hele tatt for meg. 
 

Nå bruker jeg Sertralin og den funker.

Så merkelig at du ikke får prøve andre. Cipralex skal visst være effektiv mot angst. Jeg fikk Sertralin fordi den er effektiv på tvangstanker.

[Stikkelsbær]

Jobb i seg selv hjelper vel ikke alltid. Det viktigste er (syns jeg) å være sysselsatt med noe, og greie å vende blikket utover.

For den som ikke makter å være i jobb, tror jeg det er viktig å ha noen faste ting en driver med, og som en kan snakke med andre om. F.eks. bøker/blader (dra fast på biblioteket), håndarbeide (finne grupper på nettet som driver med det samme), gå på kurs (fag eller hobby), ha et dyr som krever oppmerksomhet, mekke på bil/moped, dyrke grønnsaker/blomster eller lignende. Altså alt annet som får en til å tenke på noe annet enn sin egen kanskje stusselige situasjon.

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (3 timer siden):

Jeg har brukt Wellbutrin for 1 år siden nå. Den var ikke bra i det hele tatt for meg. 
 

Nå bruker jeg Sertralin og den funker.

Så merkelig at du ikke får prøve andre. Cipralex skal visst være effektiv mot angst. Jeg fikk Sertralin fordi den er effektiv på tvangstanker.

Sertralin skal være veldig bra for tvangstanker ja! Jeg har behandlere som ikke er så veldig for medikamentbruk. Kan selvsagt foreslå til overlege, men hun mente at det ikke var noen vits med det siden jeg har vært deprimert hele livet.

 

Stikkelsbær skrev (2 timer siden):

Jobb i seg selv hjelper vel ikke alltid. Det viktigste er (syns jeg) å være sysselsatt med noe, og greie å vende blikket utover.

For den som ikke makter å være i jobb, tror jeg det er viktig å ha noen faste ting en driver med, og som en kan snakke med andre om. F.eks. bøker/blader (dra fast på biblioteket), håndarbeide (finne grupper på nettet som driver med det samme), gå på kurs (fag eller hobby), ha et dyr som krever oppmerksomhet, mekke på bil/moped, dyrke grønnsaker/blomster eller lignende. Altså alt annet som får en til å tenke på noe annet enn sin egen kanskje stusselige situasjon.

Helt enig. Strever veldig med å finne mening med å gjøre noe. Holder på med planter og bøker, men hater å være sosial. Er på trening to ganger i uka de ukene jeg klarer. 
 

ts

Anonymkode: 81b8b...159

[aa-k-j]

Å være i jobb hjalp ikke på min psyke. Fikk faktisk flere problemer både somatiske og psykiske. Det er nok individuelt. 

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (10 minutter siden):

Å være i jobb hjalp ikke på min psyke. Fikk faktisk flere problemer både somatiske og psykiske. Det er nok individuelt. 

Hva slags psykiske problemer var det du fikk av jobben og hva slags jobb hadde du (om det har relevans)? 

Anonymkode: 875d2...aae

[AnonymBruker]

Hvis man er veldig syk hjelper deg ikke å komme seg i jobb. Først må man bli bedre og så kan man tenke på jobb.

Anonymkode: 89a5a...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis man er veldig syk hjelper deg ikke å komme seg i jobb. Først må man bli bedre og så kan man tenke på jobb.

Anonymkode: 89a5a...bb9

Joda. Det hjelper. Det er min erfaring. Men man trenger ikke starte med 100 %. Jeg startet i 10 %. Jobben ble en viktlg del av tilfriskningsprosesen fordi jeg rettet fokuset utover når jeg var på jobb og fordi jeg ikke isolert meg på den måten. 

Anonymkode: 489d4...7d7

[emilie321]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Joda. Det hjelper. Det er min erfaring. Men man trenger ikke starte med 100 %. Jeg startet i 10 %. Jobben ble en viktlg del av tilfriskningsprosesen fordi jeg rettet fokuset utover når jeg var på jobb og fordi jeg ikke isolert meg på den måten. 

Anonymkode: 489d4...7d7

Det hjalp meg litt.  Hadde en periode en bitteliten jobb (som var tilrettelagt) Det opplevdes som meningsfylt, men ble veldig sliten da jeg ikke tåler så mye inntrykk. Men pga at kommunen skulle spare, så ble jobben borte. Har i dag noen verv som innbefatter litt jobbing innimellom og det er igrunn nok for meg. Men nå er jeg ute av leiligheten stort sett hver dag og da er jeg sliten når ettermiddagen kommer.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen  Er ute av leiligheten ca 4- 5 ganger i uka og det er veldig overveldende nå når jeg er ekstra dårlig. I de verste periodene kan det gå uker, men når jeg er litt ovenpå (kanskje hver 2. eller 3. mnd) kan jeg være ute hver dag. Men jeg _skal prøve! 
 

Fint å lese deres erfaringer også. Det vil jo oppleves forskjellig med tanke på funksjonsnivå. 
 

ts

Anonymkode: 81b8b...159

[Glitter]

Tenker på det samme som deg. Jeg håper jeg skal klare litt jobb, og behandlingen jeg holder på med tror jeg er siste forsøk på å prøve å bli bra nok til å kunne jobbe feks 30% (som jeg håper på). Har absolutt ikke lyst til å kun gå hjemme, men må prioritere ungene høyere enn jobb.

Det er nok lurt å begynne helt i det små, og kanskje skrive dagbok for å lettere kunne registrere effekt?

[Eva Sofie]

Jeg tenker også at om du først starter å gjøre noe, kan det være med på å gi deg mer energi selv om du ikke har energi når du starter. At litt aktivitet er med på å skape mer energi og ønske om å gjøre/være med på mer aktivitet. Man får ikke energi av å ligge i sengen hele dagen. Jeg merker selv at bare det å komme ut og trekke litt frisk luft gjør godt for både hodet og kroppen.

Jeg følte meg litt nedfor, tiltaksløs og energifattig rundt slutten av 2016, tror jeg, men ikke så alvorlig at jeg var innlagt. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre minst en ting hver eneste dag. Det trengte ikke å være mer enn å gå ut med søpla, rydde litt i stuen, rydde ut av oppvaskmaskinen, lage noe ekstra til middag o.l., men jeg forpliktet meg til å gjøre et eller annet. Da erfarte jeg nettopp det jeg nevner overfor og senere har jeg hørt av fagfolk at det også er veien å gå for å trene seg opp for å klare mer. Jeg ser nesten på det som en muskel. "Energi- og aktivitetsmuskelen" må være i bruk, om ikke klarer den ikke å yte så mye og den blir mindre utholdende og blir raskere sliten.

Og det er en ting til som er viktig: Ikke sammenligne deg med andre. De er ikke i samme situasjon som deg, så det er høyst urelevant.

[emilie321]

Eva Sofie skrev (47 minutter siden):

Jeg tenker også at om du først starter å gjøre noe, kan det være med på å gi deg mer energi selv om du ikke har energi når du starter. At litt aktivitet er med på å skape mer energi og ønske om å gjøre/være med på mer aktivitet. Man får ikke energi av å ligge i sengen hele dagen. Jeg merker selv at bare det å komme ut og trekke litt frisk luft gjør godt for både hodet og kroppen.

Jeg følte meg litt nedfor, tiltaksløs og energifattig rundt slutten av 2016, tror jeg, men ikke så alvorlig at jeg var innlagt. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre minst en ting hver eneste dag. Det trengte ikke å være mer enn å gå ut med søpla, rydde litt i stuen, rydde ut av oppvaskmaskinen, lage noe ekstra til middag o.l., men jeg forpliktet meg til å gjøre et eller annet. Da erfarte jeg nettopp det jeg nevner overfor og senere har jeg hørt av fagfolk at det også er veien å gå for å trene seg opp for å klare mer. Jeg ser nesten på det som en muskel. "Energi- og aktivitetsmuskelen" må være i bruk, om ikke klarer den ikke å yte så mye og den blir mindre utholdende og blir raskere sliten.

Og det er en ting til som er viktig: Ikke sammenligne deg med andre. De er ikke i samme situasjon som deg, så det er høyst urelevant.

Det siste du skriver er veldig viktig.  Selv har jeg en tendens til å sammenligne meg med friske og hva de får til. Da kommer jeg jo alltid til kort. Selv jobber jeg med og ikke sammenligne meg med andre, men synes det er vanskelig.

Jeg har prøvd å trene meg opp til å greie mer, men uten å lykkes. Gjør jeg for mye i forhold til hva jeg tåler (over dager),  så blir jeg helt uttafor i mange dager. Og ser også at blir jeg veldig sliten, så sover jeg dårligere.  Og det gjør jo ikke akkurat dagene bedre.  Nå gjør jeg jo noe hver dag da, men skulle så gjerne ha greid mer. Men som du sier, så er det viktig å gjøre noe hver dag.

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva slags psykiske problemer var det du fikk av jobben og hva slags jobb hadde du (om det har relevans)? 

Anonymkode: 

Jeg fikk økt angst, samtidig som energinivået steg og var oppe lenge og ble etterhvert erstattet med depresjon. Jeg var under arbeid med bistand og mistrivdes ganske mye samtidig som jeg forsøkte å vise at jeg ikke trengte det tiltaket. Jobb ble til stress for meg fordi de tok for lite hensyn til trivsel og tok for mye for gitt at de visste best. Jobbet ei lita stund på mekonomen og ei lita stund på biltema. Jeg gikk til slutt på en smell pga for mye motgang hos Aetat/NAV.