Snart er det 3 år siden..

[Gjest KajsaEmma]

19 april kl 15.48 er det 3 år siden min lille prinsesse døde.

Det er helt utrolig at tiden går så fort når en har det så vondt. Jeg føler at det ikke er lenge siden jeg hadde henne her hos meg samtidig føler jeg at det er lenge siden.

Høres kanskje litt merkelig ut.

Tenk at det snart er 3 år siden jeg satt på Haukland og fikk beskjeden om at respiratoren skulle skrues av. Jeg ville ikke, jeg ville ha henne hos meg lenger. jeg ville sitte å holde henne i hånden.

Men min lille jente var ikke der, hun var hjernedød.

Den første dagen hun lå i respirator hadde vi store håp på at hun ville bli frisk, legen sa hun kanskje ble lam på venstre side. dagen etter fikk vi beskjed om at hun mest sansynlig kom til å få en liten hjerneskade.

Dagen etter kom beskjeden om at hun kom til å få en stor hjerneskade , måtte kanskje være avhengig av meg hele livet.

Den fjerde dagen måtte de opperere for å lette på trykket, men det gikk ikke så bra.

Trykket bare økte og til slutt var det bare respiratoen som gjorde jobben.

Det var helt forferdelig å sitte der å se på at min lille nydelige jente bare visnet fra meg.

Det er urettferdig at en liten jente på 7 år skal få hjerneslag. Jeg tenker ofte på om hun var redd da hun var på toalettet med låst dør da slaget kom.

Jeg har en forferdelig dårlig opp levelse fra den dagen de skulle slå av respiratoren.

Vi fikk beskjed om at det unne ta alt ifra to min til flere timer før det var over.

Ganske mange av familien som var der var ute på en luftetur, men likevel kom oversykepleieren inn og begynte å skru av maskinene uten å fortelle meg hva hun gjorde.

Jeg ble ganske sint og sa at jeg ville vente til alle var her men da sa hun at det var det hun som styrte. "Heldigvis" tok det en stund så alle sammen var der.

Vi har fått beklagelse fra sykehuset og den personen det gjalt har fått beskjed.

Jeg ville jo at det skulle bli en "fin" stund de siste min. vi fikk ha med henne.

Jeg må bare skrive som jeg har skrivt før at jeg savner Anna så utrolig mye.

Spesielt når lillesøster har blitt så stor at hun begynner å spørre, det lille nurket som bare var 7 uker gammel da hun mistet storesøsteren sin. det er godt å kunne begynne å fortelle om Anna til henne, jeg vil at hun også skal ha minner fra henne. Det blir jo minner jeg har laget men det gjør jo ingenting.

Tenker ofte på dere.

Klem fra Linda

[Gjest en annen]

Har ikke så mye lurt å skrive, annet enn at det var et fint innlegg som gjorde inntrykk på meg og at jeg føler med deg.

Snart er det 7 år siden...

[Gjest tankefull]

Kjære Linda!

Hm,3 år siden..Det GÅR fort,det går selv om vi noen ganger ikke tror det skal gå!Vi klarer det vi MÅ klare,ikke sant?Uansett hvor vondt det må være...

Nå er det allerede 2 1/2 måned siden jeg mistet min lille gutt,Nestor...Han fikk leve 22 uker i min mave før hjertet sluttet å slå.Og ja,tiden går;det må den visst!

Ønsker deg og dine gode dager fremover,og en god påske!Varme tanker fra Nestor sin mamma.

[save]

Kjære KajsaEmma!

Det er vondt å lese om Anna som døde fra dere.

Skal tenke på dere den 19.april og tenne lys.

Og tiden går så merkelig, ikke sant? Den første tiden vil ikke de forferdelige minuttene, timene, dagene og ukene gå i det hele tatt. Man vandrer i det absolutte mørket, men gradvis blir det skumring. Og det er vel da man oppdager at årene går.

Klemmer og tanker fra

[Gjest en som ble rørt]

Kjære KajsaEmma

Ord blir fattige... Men takk for et vakker og gripende innlegg. Ønsker deg alt godt.

[elingeir]

Hei

Ja er det ikke forunderlig hvor fort tiden går- av og til føles det det som en bare står på utsiden og ser på.

Jeg kjenner så godt igjen det du skriver om trykk i hodet- vi måtte også inn å gjøre dette og det hele så ganske bra ut- fra en liten skade som kunne trenes opp til en kjempe stor hjerneskade som ble resultatet.

Ja, savnet er stort og tungt og det er vanskelig å leve med. Savnet er så inderlig .