Lei av romantiseringen av autismediagnosen

[AnonymBruker]

Lei av påstandene om at autismespekteret innebærer "superkrefter" eller spesielle talenter. Nei, alle som har diagnosen opplever ikke dette. 

Og lei av at å bli diagnostisert alltid blir fremstilt som så oppklarende og livreddende. Jeg er i en litt annen situasjon enn mange, jeg vokste opp med diagnosen. Jeg har ikke hatt glede av de symptomene jeg har hatt(hadde dem mer som barn) og jeg har ikke hatt særlig glede av å ha diagnosen heller. For meg har den mest vært et stigma, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i fortellingene som vanligvis kommer frem i media.  

Anonymkode: 9d558...f77

[AnonymBruker]

Er veldig enig i dette. Jeg er også en av de (kvinnene!!) som fikk diagnosen som barn og jeg kan bare si at å ha autisme er bare ødeleggende. 

 

Anonymkode: a0c59...aeb

[AnonymBruker]

Hvor er det dere finner romantisering av denne diagnosen? Overalt hvor jeg ser så er det som regel ganske nedlatende holdninger mot oss med autisme.

Anonymkode: 8ae81...183

[AnonymBruker]

Synes det er masse på reddit, twitter og på sosiale medier generelt. Noen ganger kommer det fra folk som ikke har diagnosen, som har fått en positiv fordom om at autisme alltid innebærer høy intelligens og/eller savant-evner. (Stemmer ikke.) Andre ganger kommer det fra folk som selv har diagnosen, som ser på det som en superkraft og virker til å ha liten forståelse for at andre med samme diagnose kan være rammet på andre måter og oppleve det helt annerledes.  

Anonymkode: 9d558...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvor er det dere finner romantisering av denne diagnosen?

Anonymkode: 8ae81...183

Veldig mange som syntes det er så fint å ha autisme at de ville takket nei til en pille mot autisme hvis den fantes.

Anonymkode: 67fb1...ab3

[Grendel]

Jeg ser mye mer svartmaling enn rosemaling. I alle fall her på DOL. Kanskje med god grunn.

[Glitter]

Har heller ikke lagt merke til noe særlig med romantisering av diagnosen. Men at noen har valgt å forsøke å se etter det positive i det for å ikke blir alt for bitter på egen diagnose har jeg jo sett litt av, og det må jo være bra det. 

Hvis det er AS som gjør at jeg er litt sånn rar på en visstnok sjarmerende måte så er det vel en positiv ting det. For hvem hadde jeg vært uten det? Kanskje noe bedre enn jeg er, men. Orker ikke å gå rundt og avsky at jeg har den diagnosen. Jeg liker det ikke, men det er jo bare sånn det er. Får ikke gjort noe mer med det enn jeg alt har gjort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Veldig mange som syntes det er så fint å ha autisme at de ville takket nei til en pille mot autisme hvis den fantes.

Anonymkode: 67fb1...ab3

Ok, det er ikke min erfaring. De fleste arenaer jeg er på så blir autisme brukt som et nedlatende skjellsord ( og som Grendel sier, diagnosen svartmales veldig her inne) og de aller  fleste er livredde for å få diagnosen fordi de tror det betyr at man er tilbakestående. 

Anonymkode: 8ae81...183

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ok, det er ikke min erfaring. De fleste arenaer jeg er på så blir autisme brukt som et nedlatende skjellsord ( og som Grendel sier, diagnosen svartmales veldig her inne)

Anonymkode: 8ae81...183

Her er hvitmales det til de grader.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1548179-autisme-er-verdene-beste-diagnose/

Anonymkode: 67fb1...ab3

[AnonymBruker]

Dere har et poeng i at det også sies en del negativt, men jeg synes noe autisme-aktivisme går langt i den andre retningen også, med sinne rettet mot andre diagnostiserte som ikke trives... Kanskje det er en forskjell mellom norske og internasjonale diskusjoner?

 

Jeg skulle i alle fall gjerne vært uten både symptomene og diagnosen på papiret. 100 % sikker. 

Anonymkode: 9d558...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her er hvitmales det til de grader.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1548179-autisme-er-verdene-beste-diagnose/

Anonymkode: 67fb1...ab3

Synes nesten tråden virker som en trolletråd, men jeg regner med det er mange ( kanskje særlig mødre) som takler at barnet får den diagnosen ved å oppføre seg sånn. I tillegg så males det jo i medier at vi med autisme er superintelligente ( ala Sheldon Cooper ) når det dessverre ikke alltid er sant.

Anonymkode: 8ae81...183

[AnonymBruker]

Jepp. Synes det oftest er mennesker som selv har diagnosen som maner andre til ubegrenset positivitet, men at utenforstående tror at det innebærer å være en slags savant hjelper heller ikke... De færreste er det. 

Anonymkode: 9d558...f77

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen i førtiårsalderen og synes overhodet ikke det er noe bra med autisme. Jeg skammer meg over å ha de problemene jeg har😥.

Anonymkode: 5b167...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg fikk diagnosen i førtiårsalderen og synes overhodet ikke det er noe bra med autisme. Jeg skammer meg over å ha de problemene jeg har😥.

Anonymkode: 5b167...079

Samme. Fikk diagnosen mye tidligere da, i tyveårene etter å ha vært feildiagnoser med andre diagnoser i årevis, men jeg tør aldri å si høyt at jeg har autisme med mindre det er noen jeg virkelig stoler på, som nærmeste familie. 

Det er jo ingenting å være stolt over. Jada jeg er riktignok ganske smart og lærer fort, men det hjelper jo ikke når man er dysfunksjonell sosialt til det punktet at du uansett ikke fungerer i høyere studier eller jobb. Jeg har bare 5ere og 6ere fra videregående ( privatist ) men får ikke utnyttet det til videre jobb og ble ung ufør..

 Igår da jeg var i butikken så var det såpass mye folk at jeg hadde hjertebank og skyhøy angst og var konstant på gråten fordi allel lydene og inntrykkene ble så overveldende at jeg bare måtte ut derfra. ALT av sånt må planlegges til minste detalj, og jeg kan bl.a knapt reise rundt omkring fordi jeg er så redd og må ha følge om jeg skal på utenlandsturer, og år jeg  først er på de utenlandsturene så vil jeg ofte bare hjem igjen fordi det er så mye styr og bråk.

Når jeg hører foreldre få autismediagnoserte barn så synes jeg bare ekstremt synd på dem og barna. Det er en forbannelse å leve med.

Anonymkode: 8ae81...183

[Madelenemie]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2022 den 9.00):

Lei av påstandene om at autismespekteret innebærer "superkrefter" eller spesielle talenter. Nei, alle som har diagnosen opplever ikke dette. 

Og lei av at å bli diagnostisert alltid blir fremstilt som så oppklarende og livreddende. Jeg er i en litt annen situasjon enn mange, jeg vokste opp med diagnosen. Jeg har ikke hatt glede av de symptomene jeg har hatt(hadde dem mer som barn) og jeg har ikke hatt særlig glede av å ha diagnosen heller. For meg har den mest vært et stigma, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i fortellingene som vanligvis kommer frem i media.  

Anonymkode: 9d558...f77

Hei

jeg er på sett og vis lei av» romantiseringen « av autisme.

men for meg av en litt annen.

jeg er lei av at man dysser ned at skoleskytere og flere massedrapsmenn nettopp har Asperger.

jeg er lei av det, fordi det eneste, om noe, som kan utfordre deres rare ideer, er at det kan logisk forklares med deres rigiditet og et vist fastlåst tankemønster.

fpr meg som hele livet, slik de fleste aspergere gjør, har befunnet meg på den lovlydige siden, har tidvis likevel romantisert Asperger , skjønt vært samtidig åpen om utfordringene.

men for meg har det vært snakk om en mestrings og overlevelsesstrategi.

jeg har fått barn med samme diagnose, og jeg har jobbet og jobber aktivt for at de skal fullføre sine utdanninger, og uten at de tenker på seg som funksjonshemmede.

nå er de to eldste i jobb etter ferdige mastere, en går nå medisinstudie, en starter straks på juss, den yngste starter på medisin etter fullført vgs. 
 

de fikk diagnosene tidlig i livet, jeg fikk selv autosmedoagnosr som barm, noe jeg ikke var klar over før jeg igjen fikk som voksen.

jeg vet autisme medfører utfordringer, men jeg må som mammA fokusere på mulighetene, på at de er dyktige faglig, slik at de kommer i jobb!!

så håper jeg de har fått inn med morsmelken, noe av det min pensjonerte psykiater lærte meg, om de mellommenneskelige relasjoner, om viktigheten av å lytte, og kanskje lytte litt ekstra til andre mår man har autisme. Tørre  spørre oftere enn andre fordi man kan lett bli for direkte, krass, sjefete, dominerende, uten helt å forstå det selv.

ja autisme medfører vansker, med åpenhet blir vanskene gjenkjennbare og mer tydelige, med god hjelp slik jeg fikk av min pensjonerte psykiater kan jeg være åpen og lære mine barn hva vi kan streve med, noe av hva vi kan møte, og hvordan håndtere slike ting.

jeg gjør feil, er ingen ekspert, men har fått teori og kunnskap, det bidrar til åpenhet, derfor tror jeg at kunnskap om autisme gjør autisme mer levelig, for autismene selv og for folk rundt.

så klart det er utfordringer, men det er det med mye, dysleksi, adhd, svaksynthet, m.m

jeg vil fokusere på at autisme er litt som dysleksi, på jobb trenger bare folk å vite at vi ikke mener noe galt med vår ærlighet , direkteferje som selvsagt uten forståelse og kunnskap kan virke irriterende.

 

[AnonymBruker]

Madelenemie skrev (19 minutter siden):

Hei

jeg er på sett og vis lei av» romantiseringen « av autisme.

men for meg av en litt annen.

jeg er lei av at man dysser ned at skoleskytere og flere massedrapsmenn nettopp har Asperger.

jeg er lei av det, fordi det eneste, om noe, som kan utfordre deres rare ideer, er at det kan logisk forklares med deres rigiditet og et vist fastlåst tankemønster.

fpr meg som hele livet, slik de fleste aspergere gjør, har befunnet meg på den lovlydige siden, har tidvis likevel romantisert Asperger , skjønt vært samtidig åpen om utfordringene.

men for meg har det vært snakk om en mestrings og overlevelsesstrategi.

jeg har fått barn med samme diagnose, og jeg har jobbet og jobber aktivt for at de skal fullføre sine utdanninger, og uten at de tenker på seg som funksjonshemmede.

nå er de to eldste i jobb etter ferdige mastere, en går nå medisinstudie, en starter straks på juss, den yngste starter på medisin etter fullført vgs. 
 

de fikk diagnosene tidlig i livet, jeg fikk selv autosmedoagnosr som barm, noe jeg ikke var klar over før jeg igjen fikk som voksen.

jeg vet autisme medfører utfordringer, men jeg må som mammA fokusere på mulighetene, på at de er dyktige faglig, slik at de kommer i jobb!!

så håper jeg de har fått inn med morsmelken, noe av det min pensjonerte psykiater lærte meg, om de mellommenneskelige relasjoner, om viktigheten av å lytte, og kanskje lytte litt ekstra til andre mår man har autisme. Tørre  spørre oftere enn andre fordi man kan lett bli for direkte, krass, sjefete, dominerende, uten helt å forstå det selv.

ja autisme medfører vansker, med åpenhet blir vanskene gjenkjennbare og mer tydelige, med god hjelp slik jeg fikk av min pensjonerte psykiater kan jeg være åpen og lære mine barn hva vi kan streve med, noe av hva vi kan møte, og hvordan håndtere slike ting.

jeg gjør feil, er ingen ekspert, men har fått teori og kunnskap, det bidrar til åpenhet, derfor tror jeg at kunnskap om autisme gjør autisme mer levelig, for autismene selv og for folk rundt.

så klart det er utfordringer, men det er det med mye, dysleksi, adhd, svaksynthet, m.m

jeg vil fokusere på at autisme er litt som dysleksi, på jobb trenger bare folk å vite at vi ikke mener noe galt med vår ærlighet , direkteferje som selvsagt uten forståelse og kunnskap kan virke irriterende.

 

Har du fått deg en ekstra bruker, Madelenemie? En ny bruker Sophie på psykiatriforumet ligner veldig deg i måten å skrive på. Minner om at det ikke er lov med flere brukere enn 1 stk.....

Anonymkode: 21f75...ea3

[Madelenemie]

Sitat

AnonymBruker skrev (På 22.1.2022 den 14.27):

Samme. Fikk diagnosen mye tidligere da, i tyveårene etter å ha vært feildiagnoser med andre diagnoser i årevis, men jeg tør aldri å si høyt at jeg har autisme med mindre det er noen jeg virkelig stoler på, som nærmeste familie. 

Det er jo ingenting å være stolt over. Jada jeg er riktignok ganske smart og lærer fort, men det hjelper jo ikke når man er dysfunksjonell sosialt til det punktet at du uansett ikke fungerer i høyere studier eller jobb. Jeg har bare 5ere og 6ere fra videregående ( privatist ) men får ikke utnyttet det til videre jobb og ble ung ufør..

 Igår da jeg var i butikken så var det såpass mye folk at jeg hadde hjertebank og skyhøy angst og var konstant på gråten fordi allel lydene og inntrykkene ble så overveldende at jeg bare måtte ut derfra. ALT av sånt må planlegges til minste detalj, og jeg kan bl.a knapt reise rundt omkring fordi jeg er så redd og må ha følge om jeg skal på utenlandsturer, og år jeg  først er på de utenlandsturene så vil jeg ofte bare hjem igjen fordi det er så mye styr og bråk.

Når jeg hører foreldre få autismediagnoserte barn så synes jeg bare ekstremt synd på dem og barna. Det er en forbannelse å leve med.

Anonymkode: 8ae81...183

 

Hei!

Jeg er når temaet naturlig kommer opp, åpen om at jeg har autisme.

aldri opplevd noe negativt med det egentlig.

det bare er at vi for noen uler siden ble invitert til noen hyggelige nye naboer. Jeg vet ikke om det var for høyt alkoholkonsum som ble inntatt, men etter en stund kom praten av en eller annen grunn inn på diagnoser. Da naboene jobber i forsikringsbransjen endte det med at en sa at jeg har Asperger syndrom.

Jeg smilte da høflig og bukket lett. Trodde tema var ferdig, men så sa damen at hun tenkte jeg hadde Asperger ja, og da ble jeg sjokkkert. Det var helt greit for meg, men det jeg tenkte på var hvorfor hun fikk den ide?

min samboer var også uforstående til at hun plutselig « merker» at jeg hadde Asperger.

men uansett, jeg har det, og flere andre merker det også, det ee imidlertid ikke noe problem, mennesker endrer seg ikke i kommunikasjon med meg, i blant syns jeg de blir mer søte, men det baserer jeg på følelse og ikke fakta 

jeg har alle barn med autisme, det er stor jobb og utfordring, da alke tidvis må hjelpes mer, men forbannelse er det ikke. Det er bare at det tar mye mer tid for meg, fordi jeg stadig må hjelpe med ting som synes rare når studenter går på høyere utdanning.

[Madelenemie]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du fått deg en ekstra bruker, Madelenemie? En ny bruker Sophie på psykiatriforumet ligner veldig deg i måten å skrive på. Minner om at det ikke er lov med flere brukere enn 1 stk.....

Anonymkode: 21f75...ea3

Hei 

neida, men jeg greide ikke komne inn på min vanlige bruker:-(

men heldigvis plutselig gikk det, var rart at jeg ikke greide logge på min bruker.

misliker endringer,,,,:-(

prøvde en annen dag også, Lom bare på dender sophie70:-(

prøvde alt mulig, men plutselig i kveld kom jeg inn som meg om du skjønner.

takk for at du skjønte at Sophie 70 var meg, det setter jeg pris på. Følte meg fortvilt mår ikke kom liksom inn med min bruker.

 

takk