Borderline test

[AnonymBruker]

https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=83436 

Denne viser at jeg har borderline med stor sannsynlighet. Fikk 31 poeng. Hvor mange poeng får du?

Mann 23

Anonymkode: 307be...9f9

[Glitter]

Det var ingen test i linken du la ved. 

Endret 22. januar 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Det var ingen test i linken du la ved. 

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/borderline-test/

Anonymkode: 307be...9f9

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/borderline-test/

Anonymkode: 307be...9f9

Fikk 15 av 48. Noe som stemmer bra med utredning gjort av helsepersonell. Behandling sørpå vurderte det til subterskel, dvs akkurat ved grensen, slik at de mente jeg ikke har den. Behandler her jeg bor mener jeg er akkurat innenfor å ha den. Noe jeg er enig i. 

[ISW]

1 poeng  

[Gjest Anonym 2]

ISW skrev (2 minutter siden):

1 poeng  

Jeg og😊

[AnonymBruker]

ISW skrev (10 minutter siden):

1 poeng  

Hvis du fikk 1 poeng bare så kan du jo ikke ha særlige psykiske problemer for mye av spørsmåla er jo sånn som går på andre diagnoser også. 

Anonymkode: 96c0a...903

[lyseblå]

Jeg fikk 22. Har gjennomgått utredning flere ganger og har ikke diagnosen. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk 34. Hadde diagnosen borderline før men den ble fjernet etter at jeg fikk aspergerdiagnosen istedet. Gikk også i 3 år ved personlighetspoliklinikken i Oslo uten bedring, så jeg aner ikke hva som er riktig og ikke.

Anonymkode: cfce6...fc4

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk 34. Hadde diagnosen borderline før men den ble fjernet etter at jeg fikk aspergerdiagnosen istedet. Gikk også i 3 år ved personlighetspoliklinikken i Oslo uten bedring, så jeg aner ikke hva som er riktig og ikke.

Anonymkode: cfce6...fc4

Kom borti anonymknappen😅

[Glitter]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg fikk 34. Hadde diagnosen borderline før men den ble fjernet etter at jeg fikk aspergerdiagnosen istedet. Gikk også i 3 år ved personlighetspoliklinikken i Oslo uten bedring, så jeg aner ikke hva som er riktig og ikke.

Anonymkode: cfce6...fc4

 

hattifnattus skrev (17 minutter siden):

Kom borti anonymknappen😅

 

Jeg tror nok at en slik test må tas med en liten klype salt. Altså ja poengsummen er viktig, men samtaler med, og observasjoner av pasienten er jo vel så viktig. Er derfor jeg tror de på BET mente jeg ikke har den, mens min behandler mener det motsatte. Hun kjenner meg jo mye mye bedre enn de. Ingen har kommet så tett innpå meg som henne, og da ser man så klart mer. Og hun gjør jo da en helhetsvurdering av kartleggingsverktøyene og hvordan hun har lært meg å kjenne. Som hun sier så har jeg en mild grad samlet sett, men de symptomene jeg har, har jeg i sterk grad.

På BET var jeg rolig og balansert hele veien. Det var ingen triggere i så stor grad der og jeg var i en god periode. Så da så de lite til det man kan se hos meg hvis man ser meg over lang tid. Og da spesielt når jeg er deprimert.

Endret 22. januar 2022 av Glitter

[hattifnattus]

Glitter skrev (1 minutt siden):

 

 

Jeg tror nok at en slik test må tas med en liten klype salt. Altså ja poengsummen er viktig, men samtaler med, og observasjoner av pasienten er jo vel så viktig. Er derfor jeg tror de på BET mente jeg ikke har den, mens min behandler mener det motsatte. Hun kjenner meg jo mye mye bedre enn de. Ingen har kommet så tett innpå meg som henne, og da ser man så klart mer. Og hun gjør jo da en helhetsvurdering av kartleggingsverktøyene og hvordan hun har lært meg å kjenne. Som hun sier så har jeg en mild grad samlet sett, men de symptomene jeg har, har jeg i sterk grad.

Joda, men jeg ble jo utredet over flere uker ved personlighetspoliklinikken for noen år siden og fikk diagnosen, før de mente den var feil etter nærmere 3 år med behandling 2 ganger i uken, så jeg klarer ikke helt å stole på hva psykiatrien sier heller.

De er jo tross alt bare mennesker og det er jo vanskelig å skulle sette diagnoser på folk når det kan være så mangt. 

[Glitter]

hattifnattus skrev (3 minutter siden):

Joda, men jeg ble jo utredet over flere uker ved personlighetspoliklinikken for noen år siden og fikk diagnosen, før de mente den var feil etter nærmere 3 år med behandling 2 ganger i uken, så jeg klarer ikke helt å stole på hva psykiatrien sier heller.

De er jo tross alt bare mennesker og det er jo vanskelig å skulle sette diagnoser på folk når det kan være så mangt. 

Ja, det har du rett i. Hva føler du er rett selv da? Det er jo viktig det også. 

Ulike behandlere har jo også av og til ulikt syn på samme pasient. Det kan virkelig oppleves som fortvilende synes jeg.

[Fru2020]

Jeg fikk 19 poeng og en viss sannsynlighet for at jeg har borderline. Det kan vel egentlig passer med en blandet pf med trekk fra borderline.

[hattifnattus]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Ja, det har du rett i. Hva føler du er rett selv da? Det er jo viktig det også. 

Ulike behandlere har jo også av og til ulikt syn på samme pasient. Det kan virkelig oppleves som fortvilende synes jeg.

Føler selv av begge to er riktige, men aspergerdiagosen kjenner jeg meg jo aller mest  igjen i og de på personlighetspoliklinikken sa de kunne se jeg slet veldig i gruppetimene med å forstå og sette meg inn i hva de andre fortalte. De andre i gruppa hadde også et liv utenfor gruppa som jeg aldri noensinne har hatt ,med venner, flere kjærester og et sosialt liv på skole og jobb.

Det er jo noe som har gått igjen siden jeg var liten, at jeg har slitt sosialt og det var et evig mas fra skole og foreldre om å delta på mer, ha venner og bli andre hjem/invitere selv om jeg ikke hadde noen interesse for det. Det er egentlig ganske godt å ha fått den aspergerdiagnosen for nå klarer jeg endelig å godta meg selv for at jeg er så annerledes og ensom ulv. Tidligere prøvde jeg å oppfylle andres krav til alt det sosiale maset mens nå gir jeg totalt faen og gjør som jeg selv føler passer best.

Endret 22. januar 2022 av hattifnattus

[Glitter]

hattifnattus skrev (9 minutter siden):

Føler selv av begge to er riktige, men aspergerdiagosen kjenner jeg meg jo aller mest  igjen i og de på personlighetspoliklinikken sa de kunne se jeg slet veldig i gruppetimene med å forstå og sette meg inn i hva de andre fortalte. De andre i gruppa hadde også et liv utenfor gruppa som jeg aldri noensinne har hatt ,med venner, flere kjærester og et sosialt liv på skole og jobb.

Det er jo noe som har gått igjen siden jeg var liten, at jeg har slitt sosialt og det var et evig mas fra skole og foreldre om å delta på mer, ha venner og bli andre hjem/invitere selv om jeg ikke hadde noen interesse for det. Det er egentlig ganske godt å ha fått den aspergerdiagnosen for nå klarer jeg endelig å godta meg selv for at jeg er så annerledes og ensom ulv. Tidligere prøvde jeg å oppfylle andres krav til alt det sosiale maset mens nå gir jeg totalt faen og gjør som jeg selv føler passer best.

Man kan jo ha begge deler. Men det viktigste er nå uansett hvordan man klarer å håndtere det og hvilken hjelp man får. 

Jeg skulle egentlig i gruppeterapi, men det ble avlyst pga jeg fikk diagnosen Asperger. Har likevel vært i gruppeterapi i annen behandling, og jeg får lite ut av det. 

Så fint at du klarer å ta bedre hensyn til deg selv nå. Det er jo noe med det å vite at det er en grunn til at en er som en er. 

Det jeg synes er vanskelig med komboen borderline og Asperger er at på den ene siden orker jeg ikke å være så mye med andre mennesker. Det sliter meg virkelig ut, og jeg får det ikke til over tid. Men på den andre siden, så takler jeg skikkelig dårlig å leve alene. Har funnet meg i alt for mye for å ikke bli forlatt og være alene. Det blir så selvmotsigende. 😛 Er det slik for deg også eller?

Endret 22. januar 2022 av Glitter

[Marye]

7 poeng

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/borderline-test/

Anonymkode: 307be...9f9

Fikk 9 poeng og hadde eupf før. Nå sier de at jeg ikke har en klar eupf lenger og det stemmer nok. Jeg har det fremdeles veldig vanskelig men ikke på samme måte.

Anonymkode: a807b...f3c

[hattifnattus]

Glitter skrev (14 minutter siden):

 

Det jeg synes er vanskelig med komboen borderline og Asperger er at på den ene siden orker jeg ikke å være så mye med andre mennesker. Det sliter meg virkelig ut, og jeg får det ikke til over tid. Men på den andre siden, så takler jeg skikkelig dårlig å leve alene. Har funnet meg i alt for mye for å ikke bli forlatt og være alene. Det blir så selvmotsigende. 😛 Er det slik for deg også eller?

Jeg gjorde det tidligere og er ganske redd for å bli forlatt av samboeren min, men når det gjelder andre relasjoner ( bortsett fra familie) så har jeg det heldigvis ikke sånn så ofte lenger. Tidligere på videregående (som jeg tok i starten-midten av tyveårene på tilrettelagt skole) kunne jeg finne meg i enormt mye for at folk skulle være sammen med meg, men så innså jeg at jeg kun fant meg i det fordi jeg hele tiden ble fortalt hvor viktig det var å ha venner og omgangskrets, selv om de ikke var ekte venner men kun ville utnytte det faktum at jeg bor på vestkanten i Oslo med en mann som har endel penger. 

Jeg spanderte da alkohol og holdt fester selv da jeg egentlig var for sliten fordi de selv bodde hjemme hos mamma, men jeg så fort da jeg sluttet å spandere at dette var ikke ekte vennskap for da var de ikke interesserte i meg mer. Først så fikk jeg totalt sammenbrudd som endte i selvskading og årelangt alkoholmisbruk hvor jeg drakk til jeg sluttet å puste flere ganger, men i de senere årene så har jeg lært meg å mestre  at det er ikke alle som er verdt å ta vare på.

Jeg har nå en venninne ( som har flyttet til et annet land) og en kamerat som jeg ikke har sett siden 2020 og som jeg snakker med ganske sjeldent men som er venner som har vært verdt å ta vare på.

Noen ganger kan den følelsen av å bli forlatt treffe ganske hardt og komme snikende innpå, f.eks hvis søsteren min ønsker å dra tidligere hjem fra et besøk hos meg fordi hun savner samboeren sin så kan jeg falle nedi en spiral om at jeg like gjerne kan dø fordi jeg er så uviktig for henne og hun alltid vil velge alle andre foran meg osv ( jeg har veldig sort/hvitt tenkning). Men jeg har lært meg at dette er bare tanker og følelser, og følelser er ikke farlige selv om det er ubehagelig der og da så da klarer jeg å stå i stormen og komme meg gjennom det verste .

 

[Glitter]

hattifnattus skrev (8 minutter siden):

Jeg gjorde det tidligere og er ganske redd for å bli forlatt av samboeren min, men når det gjelder andre relasjoner ( bortsett fra familie) så har jeg det heldigvis ikke sånn så ofte lenger. Tidligere på videregående (som jeg tok i starten-midten av tyveårene på tilrettelagt skole) kunne jeg finne meg i enormt mye for at folk skulle være sammen med meg, men så innså jeg at jeg kun fant meg i det fordi jeg hele tiden ble fortalt hvor viktig det var å ha venner og omgangskrets, selv om de ikke var ekte venner men kun ville utnytte det faktum at jeg bor på vestkanten i Oslo med en mann som har endel penger. 

Jeg spanderte da alkohol og holdt fester selv da jeg egentlig var for sliten fordi de selv bodde hjemme hos mamma, men jeg så fort da jeg sluttet å spandere at dette var ikke ekte vennskap for da var de ikke interesserte i meg mer. Først så fikk jeg totalt sammenbrudd som endte i selvskading og årelangt alkoholmisbruk hvor jeg drakk til jeg sluttet å puste flere ganger, men i de senere årene så har jeg lært meg å mestre  at det er ikke alle som er verdt å ta vare på.

Jeg har nå en venninne ( som har flyttet til et annet land) og en kamerat som jeg ikke har sett siden 2020 og som jeg snakker med ganske sjeldent men som er venner som har vært verdt å ta vare på.

Noen ganger kan den følelsen av å bli forlatt treffe ganske hardt og komme snikende innpå, f.eks hvis søsteren min ønsker å dra tidligere hjem fra et besøk hos meg fordi hun savner samboeren sin så kan jeg falle nedi en spiral om at jeg like gjerne kan dø fordi jeg er så uviktig for henne og hun alltid vil velge alle andre foran meg osv ( jeg har veldig sort/hvitt tenkning). Men jeg har lært meg at dette er bare tanker og følelser, og følelser er ikke farlige selv om det er ubehagelig der og da så da klarer jeg å stå i stormen og komme meg gjennom det verste .

 

Åh, kjente meg igjen i dette med å finne seg i å bli brukt av andre og slikt. Det er ikke godt. 

Så fint å høre at du ikke lar det skje med deg mer. 

Jeg har aldri hatt behov for et stort nettverk selv. Hadde vært mer enn nok fornøyd med en stabil kjæreste og de vennene jeg har. Som de 4 stk, hvor kun en bor i byen og to i landet. 

Ja, men redsel for avvisning og å bli forlatt er jo ganske grunnleggende. Selv om det nok er i overkant hos noen av oss, så er det jo en frykt vi har av en grunn. Men det høres jo ut som at du har kommet skikkelig langt mtp å håndtere vonde tanker og følelser. Så vondt du har hatt det, men så bra at du har kommet så langt som du har. 

Det gir håp det. Har sagt det før da, men det er fint å lese når jeg sitter her og har en veldig vond periode. Så takk for at du deler.

Endret 22. januar 2022 av Glitter