Gå til innhold

Borderline test


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

hattifnattus
Glitter skrev (2 timer siden):

Åh, kjente meg igjen i dette med å finne seg i å bli brukt av andre og slikt. Det er ikke godt. 

Så fint å høre at du ikke lar det skje med deg mer. 

Jeg har aldri hatt behov for et stort nettverk selv. Hadde vært mer enn nok fornøyd med en stabil kjæreste og de vennene jeg har. Som de 4 stk, hvor kun en bor i byen og to i landet. 

Ja, men redsel for avvisning og å bli forlatt er jo ganske grunnleggende. Selv om det nok er i overkant hos noen av oss, så er det jo en frykt vi har av en grunn. Men det høres jo ut som at du har kommet skikkelig langt mtp å håndtere vonde tanker og følelser. Så vondt du har hatt det, men så bra at du har kommet så langt som du har. 

Det gir håp det. Har sagt det før da, men det er fint å lese når jeg sitter her og har en veldig vond periode. Så takk for at du deler.

Nei, det er jævlig vondt, også føler man seg så patetisk når man fortsetter fordi man VET jo at de egentlig ikke liker en for den du er, men for hva du kan tilby.

Sånn har jeg også vært hele livet, samboeren min og katten er mer enn nok i hverdagen + kontakt med mor og søster på snapchat/telefon innimellom. Jeg klarer utmerket godt å fylle dagene og aktivere meg selv utenom, og selv da jeg var mer sammen med venner tidligere så ville jeg ofte bare hjem eller avslutte besøket etter en times tid😅

Ja, jeg kan fortsatt havne ganske langt nede innimellom, og i romjula og frem til litt over nyttår drakk jeg langt mer og oftere en jeg burde ( jula er ganske vanskelig for meg pga tidligere omsorgssvikt, traumer og dødsfall i nærmeste familie ) men jeg har fått en mye sunnere måte å håndtere det på. Jag tar med meg pcen eller mobilen i senga og blir liggende der. Noen ganger tar det bare noe timer til et døgn, andre ganger tar det lengre tid og jeg prioriterer da kun å gå på do og få i meg litt mat (som regel ferdigmat eller så stiller samboeren opp med mat ❤️ ).

Å lese kommentar her inne fra Frosken har også hjulpet, selv om de ikke har vært ment for meg. Særlig dette med at følelser ikke er farlige og at man selv er ansvarlig og istand til å ikke gjøre noe destruktivt selv om man vil skade seg.

Jeg håper du også klarer å komme ut av det vonde og destruktive snart. Jeg har vært der selv og er der innimellom, men ikke på langt nær så ofte som tidligere, så jeg har så absolutt troen på at det vil bli bedre for deg også. 

 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
hattifnattus skrev (9 minutter siden):

Nei, det er jævlig vondt, også føler man seg så patetisk når man fortsetter fordi man VET jo at de egentlig ikke liker en for den du er, men for hva du kan tilby.

Sånn har jeg også vært hele livet, samboeren min og katten er mer enn nok i hverdagen + kontakt med mor og søster på snapchat/telefon innimellom. Jeg klarer utmerket godt å fylle dagene og aktivere meg selv utenom, og selv da jeg var mer sammen med venner tidligere så ville jeg ofte bare hjem eller avslutte besøket etter en times tid😅

Ja, jeg kan fortsatt havne ganske langt nede innimellom, og i romjula og frem til litt over nyttår drakk jeg langt mer og oftere en jeg burde ( jula er ganske vanskelig for meg pga tidligere omsorgssvikt, traumer og dødsfall i nærmeste familie ) men jeg har fått en mye sunnere måte å håndtere det på. Jag tar med meg pcen eller mobilen i senga og blir liggende der. Noen ganger tar det bare noe timer til et døgn, andre ganger tar det lengre tid og jeg prioriterer da kun å gå på do og få i meg litt mat (som regel ferdigmat eller så stiller samboeren opp med mat ❤️ ).

Å lese kommentar her inne fra Frosken har også hjulpet, selv om de ikke har vært ment for meg. Særlig dette med at følelser ikke er farlige og at man selv er ansvarlig og istand til å ikke gjøre noe destruktivt selv om man vil skade seg.

Jeg håper du også klarer å komme ut av det vonde og destruktive snart. Jeg har vært der selv og er der innimellom, men ikke på langt nær så ofte som tidligere, så jeg har så absolutt troen på at det vil bli bedre for deg også. 

 

 

Takk. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. 

Jeg var langt mer ustabil og destruktiv før enn hva jeg er nå, så håper det vil bedre seg sånn gradvis. Får se. Jeg merker jo hvor mye verre det destruktive blir nå når jeg er så deprimert. Før jul var jeg bedre i hodet enn på lenge, og bortsett fra oppheng i matinntak så var jeg ikke destruktiv i det hele tatt. Det var deilig. Men så ble jeg deprimert igjen og har falt inn i det igjen. 

Men jeg hadde jo syv vellykkede uker da. Det er lenge siden. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hurja

Jeg synes sånne tester er vanskelige å svare på uten at en fagperson forklarer spørsmålene. Jeg tok testen fordi jeg var nysgjerrig, men jeg stoler ikke på resultatet. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

FjellOgDalar

6 poeng. Jeg haket av at jeg skader meg selv, men slik er det jo ikke lenger. Jeg har ikke skadet meg selv siden 2016. Jeg hadde et alvorlig selvmordsforsøk i 2017, men jeg ser ikke på det som selvskading på samme måte fordi det motstridende motivasjonsfaktorer som ligger bak. Jeg skulle kanskje svart uenig på spm om rusmidler/alkohol også, fordi jeg ikke drikker nå. Det jeg gjorde i 2017 ble et vendepunkt for meg hvor jeg forsto at det å si sannheten til hjelpeapparatet var bedre enn å spille et spill for å skjule at egentlig hadde gitt opp. Det ga meg det sparket jeg trengte for å tørre og spørre om ECT-behandling da jeg igjen ble deprimert i 2019, og det var overlegen der jeg var innlagt enig i at var vel verdt å prøve fordi det meste av medisiner ikke har virket så bra. Etter den behandlingen har både overlegen der jeg var innlagt og psykiateren på DPS-poliklinikk  (han fulgte meg igjennom ti år) sagt til meg at det var en aha-opplevelse å se meg etter endt behandling vs hvordan jeg var før. Noen mente at jeg kunne ha eupf, fordi jeg skadet meg selv, og det alvorlig osv. Men jeg har aldri følt at jeg ikke hører hjemme der når jeg leser om den diagnosen, selv om jeg kanskje har noen trekk fra den. De sa også begge at jeg garantert ikke har eupf. Jeg syntes det var godt å høre, for jeg har bare følt meg misforstått av de som mente det. Jeg kan dog skjønne at noen kan ha tenkt i den retningen, for jeg blir heller agitert om jeg er deprimert, et par ganger har jeg hatt blandet episode dvs. både depressiv og hypoman på samme tid. Jeg er ikke slik at jeg blir apatisk og trist. I stedet blir jeg ganske atal mot andre om det er noe jeg ikke setter pris på. Da blir jeg spydig og ufin rett og slett. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...