bipolar - starten av en episode

[AnonymBruker]

Dere med bipolar, hvordan starter deres episoder (både mani/hypomani og depresjon)? Bygger det seg opp over noen dager/uker eller våkner dere en dag og er maniske eller deprimerte? Hvilke tegn ser dere etter ift forebygging? 

Anonymkode: 92a9a...77a

[Gjest]

Lite søvn er det viktigste tegnet på at jeg må forebygge, og da med medikamenter for søvn. Ellers kan det både komme gradvis - det er vanligst - og det kan komme brått på. Sistnevnte er absolutt mest ubehagelig. Å ha beroligende/sovemedisiner tilgjengelig er eneste gode løsning. Da kan du raskt bryte ned også akutt oppståtte sykdomsfaser. Mine «arbeidskamerater» her er Seroquel og/eller Zyprexa. Funker både på hypomani, blande episode og depresjon. Da med stemningsstabiliserende liggende i bunn. Sistnevnte må aldri kuttes, da er forebygging og brannslukking av sykdom mer tidkrevende. 

[emilie321]

Fugl-ut-av-buret skrev (2 minutter siden):

Lite søvn er det viktigste tegnet på at jeg må forebygge, og da med medikamenter for søvn. Ellers kan det både komme gradvis - det er vanligst - og det kan komme brått på. Sistnevnte er absolutt mest ubehagelig. Å ha beroligende/sovemedisiner tilgjengelig er eneste gode løsning. Da kan du raskt bryte ned også akutt oppståtte sykdomsfaser. Mine «arbeidskamerater» her er Seroquel og/eller Zyprexa. Funker både på hypomani, blande episode og depresjon. Da med stemningsstabiliserende liggende i bunn. Sistnevnte må aldri kuttes, da er forebygging og brannslukking av sykdom mer tidkrevende. 

Samme her.

Mine hjelpere er mer quetiapin + imovane (alt fra 1 til 2 tabletter av midterste styrke)  Bruker fast abilify, cipralex og quetiapin. 

[girlinyellow]

Hvordan starter deres episoder (både mani/hypomani og depresjon)?

Hypomanier/manier starter for meg alltid med tydelig redusert søvnbehov. Altså at jeg ikke får sove, eller våkner uvanlig tidlig, uten at det føles som noe som helst problem. Jeg er "ready to go" fra øyeblikket jeg slår opp øynene, selv om det kanskje bare er to timer siden jeg sovnet. Tydelig økt sexlyst er også et av de første tegnene som slår inn.

Depresjonene starter med en reduksjon i energi, og en switch i tankene - fra å tenke reflektert og nyansert, til et mørkt, negativt og pessimistisk fokus. 

Bygger det seg opp over noen dager/uker eller våkner dere en dag og er maniske eller deprimerte?

Det pleier å bygge seg opp i løpet av en uke eller to. I blant kommer det som lyn fra klar himmel. Da våkner jeg typisk i den tilstanden en natt eller morgen. - Men jeg har aldri blitt akutt manisk. Det har alltid startet med hypomani, og deretter utviklet seg videre. 

Hvilke tegn ser dere etter ift forebygging? 

Først og fremst endringer i søvn, med det alene MÅ ikke å være et tegn på at en episode kommer. Sammen med flere symptomer/tegn, blir det noe annet. Likevel tas endringer i søvn raskt tak i. Jeg og behandler har en enighet om at én natt med endret søvn går fint, men at tre netter på rad krever intervensjon. Da er det økt Zyprexa eller Sobril jeg bruker.  

[Marye]

Jeg hadde en hypomani i et halvår , til slutt forsvant søvnen og jeg ble manisk og psykotisk 

Depresjon kommer akutt

Endret 16. februar 2022 av Marye

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dere med bipolar, hvordan starter deres episoder (både mani/hypomani og depresjon)? Bygger det seg opp over noen dager/uker eller våkner dere en dag og er maniske eller deprimerte? Hvilke tegn ser dere etter ift forebygging? 

Anonymkode: 92a9a...77a

Som de andre her sier så starter det ofte med at søvnen endrer seg. Mindre behov for søvn når oppstemt episode begynner, og hos meg mer behov for søvn når det går den andre veien i depresjon. Det kan begynne brått med gradvis forverring over timer ved oppstemthet/mani/blandet, men også mer gradvis over dager. Ved depresjon tar det vanligvis litt lenger tid å slå fast at det er en depresjon, da må det vedvare over dager og kanskje uker. Jeg er mer plaget med oppoversvingninger og blandede episoder enn med depresjon.

Jeg bruker Litium og Seroquel som fast medikasjon, men må noen ganger ta Zyprexa i tillegg ved mani/blandet. Ved depresjon som jeg ikke har særlig ofte er jeg mer usikker på hva jeg skal gjøre, men jeg pleier å si ifra til behandler når det har vedvart over noen dager, så får denne ta en avgjørelse på hva som bør gjøres. 

Et ledd i forebygging kan være å ha en som kjenner en godt som en kan alliere seg med. Hvis en ikke merker selv at det begynner å gå "over styr" er det bra å ha en som kan si ifra til en om at en nå begynner å bli syk, må ta ekstra medisin, eller søke hjelp, men det forutsetter vel at den personen ser en regelmessig.. Det har hendt at jeg ikke har vært klar over forverring oppover selv, men når jeg blir "konfrontert" med det, skjønner jeg det som regel. Aller viktigst som forebygging er nok å ta medisinen som en står på fast hver dag, siden det jo skal være forebyggende i seg selv. 

[FjellOgDalar]

For meg har episodene oppstått ganske fort. Ved hypomani blir det mindre søvnbehov. Tankene fyker i hundre, jeg føler meg kreativ, så blir jeg mer irritabel enn euforisk. Det er depresjonsbiten jeg har slitt mest med. Som regel begynner det med at jeg føler meg fysisk helt slått ut, også kommer alle de mørke tankene om det er verdt det å ha alle disse episodene. Jeg blir etter hvert mer agitert og i det hele tatt ganske atal mot folk.  I 2019 ble det ECT, og jeg har vært relativt frisk siden det. Ikke noe behov for innleggelser, jeg har ikke lenger behov for poliklinisk behandling på DPS og er skrevet ut derifra. Noe slikt hadde jeg aldri sett for meg før ECT. Blir jeg deprimert er det fullt mulig å få nye behandlinger, men jeg tenker at det er noe jeg bare får ta som det kommer.  Jeg bruker Lamictal og Seroquel som vedlikehold, og kan øke på Seroquelen om det skulle bli behov for det. I tillegg har jeg en godt gjennomarbeidet kriseplan hvor det bl.a. står hvilke symptomer andre kan legge merke til, hva jeg ønsker av omgivelsene, hvilke tiltak jeg selv kan iverksette osv. Den ligger tilgjengelig under kritisk informasjon i journalen min, slik at helsepersonell har noe å forholde seg til om jeg blir dårlig. Pårørende har også en kopi liggende. 

Endret 17. februar 2022 av FjellOgDalar

[AnonymBruker]

Fugl-ut-av-buret skrev (På 15.2.2022 den 22.40):

Lite søvn er det viktigste tegnet på at jeg må forebygge, og da med medikamenter for søvn. Ellers kan det både komme gradvis - det er vanligst - og det kan komme brått på. Sistnevnte er absolutt mest ubehagelig. Å ha beroligende/sovemedisiner tilgjengelig er eneste gode løsning. Da kan du raskt bryte ned også akutt oppståtte sykdomsfaser. Mine «arbeidskamerater» her er Seroquel og/eller Zyprexa. Funker både på hypomani, blande episode og depresjon. Da med stemningsstabiliserende liggende i bunn. Sistnevnte må aldri kuttes, da er forebygging og brannslukking av sykdom mer tidkrevende. 

Hva bruker du som stemningsstabiliserende?

 

Anonymkode: 7de05...7a5

[Gjest]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva bruker du som stemningsstabiliserende?

 

Anonymkode: 7de05...7a5

Bare Lamictal.