Har det noe navn? - NHD

[Soria]

Jeg sloss veldig med meg selv når det gjelder syk-ikke syk. Jeg har også sagt til behandlingsapparatet at jeg ikke er syk. At alt er bare løgn.

Alle beviser tilsier at jeg er det, men jeg klarer ikke å tro på det selv om jeg kan kalle meg syk med ord.

Jeg klarer ikke å tro at jeg er syk.

Selmordsforsøk, angst, depresjoner, ville tanker om overvåkningsutstyr (på døgnavdelingen jeg pleier å være), at behandlingsapparatet bare lager opplegg for å plage meg fordi de ønsker at jeg skal gi opp slik at jeg forsvinner ut frivillig, tanker om at medisinene jeg for bare er luretabletter, isolering i ti år, ønsker ikke å være sammen med andre mennesker fordi det krever for mye av meg, bryr meg for lite om andre mennesker, bryr meg lite om hygiene, aktiviteter, sunn mat (eller mat i det hele tatt), ønske om å ødelegge meg selv, lukter ting som ikke er der, men hører ikke stemmer eller ser ting som ikke er der, føler at alle følger med hva jeg gjør når jeg er ute, føler meg ekstremt stygg, klossete og dum. Klarer ikke å forholde meg til andre enn behandlingsapparatet, unntatt hun jeg har mest med å gjøre, henne blir jeg bare irritert på. Og nå når jeg innbilder meg at det er folk i huset selv om jeg vet at det ikke kan være det. Dette tilsier vel at jeg er syk, men likevel klarer jeg ikke å tro på det.

Har denne kampen mellom de to tingene et navn?

Jeg sliter ganske mye med å følge opp behandling både med medisiner og opplegg fordi jeg føler at jeg ikke trenger det.

Håper dette ble forståelig, og at du vil svare på det.

Har sånt tankekjør etter at jeg pratet med en psykiater sist. Han fant grensepsykotiske trekk og vil starte medisin for det. Nå mener jeg at jeg ikke har disse grensepsykotiske trekkene og vil ikke ta den nye medisinen (seroquel).

Kan du beskrive noen grensepsykotiske trekk for meg?

Han påviste også alvorlig depresjon og vil etter en stund på seroquel se om depresjonen er like sterk. I så fall vil han også prøve efexor. SSRI har virket dårlig på meg tidligere.

Har du noen ideer om hva som egentlig feiler meg etter dette jeg har skrevet?

Har sånt tankekjør.

Og hva mener du om blandingen av buspar, seroquel og efexor?

[Gjest Magna]

Jeg vil bare sende deg en liten hilsen, Soria. Det er snart skikkelig vår og sommer. Det er bare en fattig trøst, men endring i livssituasjon kan gjøre litt i positiv retning.

[Soria]

Jeg vil bare sende deg en liten hilsen, Soria. Det er snart skikkelig vår og sommer. Det er bare en fattig trøst, men endring i livssituasjon kan gjøre litt i positiv retning.

Ja, at det snart er vår og sommer er godt å tenke på.

[frosken]

Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig for deg å stole på andre mennesker, Soria... Og hvorfor det er vanskelig for deg å stole på deg selv!

Hva som skal kalles "sykdom" innenfor psykiatri er det vel mange som synes er vanskelig å vite. Tror det er mange med ulike personlighetsforstyrrelser som av og til tenker om seg selv at de primært er "bortskjemte" og "vanskelige". Ofte har man vel hørt en del oppfordringer om å ta seg sammen (noe som sikkert kan være på sin plass av og til), og siden omgivelsene tenker at man skulle kunne ta seg sammen, er det nærliggende å tenke at man ikke er "syk".

Jeg tenker at det er mye som kanskje bør kalles "sykdom" - men at som ved andre sykdommer fritar ikke det enkeltindividet fra å forsøke å ta ansvar for seg selv. Og at medisiner kan hjelpe i forhold til en del problemer/symptomer - og at du derfor bør ta dem som foreskrevet - men at det neppe finnes mirakelpiller for sammensatte problemer (men det gjør det heller ikke for mange andre sykdommer).

Håper du etterhvert kan stole litt mer på at behandlingsapparatet gjerne vil hjelpe deg - og at du også gjør din del av jobben ved å ta de medisiner dere har blitt enige om. Er du uenig i medisineringen, så må du forsøke å få snakket med legen din om det...

Har fortsatt tro på at du kan få det bedre, Soria!

[Soria]

Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig for deg å stole på andre mennesker, Soria... Og hvorfor det er vanskelig for deg å stole på deg selv!

Hva som skal kalles "sykdom" innenfor psykiatri er det vel mange som synes er vanskelig å vite. Tror det er mange med ulike personlighetsforstyrrelser som av og til tenker om seg selv at de primært er "bortskjemte" og "vanskelige". Ofte har man vel hørt en del oppfordringer om å ta seg sammen (noe som sikkert kan være på sin plass av og til), og siden omgivelsene tenker at man skulle kunne ta seg sammen, er det nærliggende å tenke at man ikke er "syk".

Jeg tenker at det er mye som kanskje bør kalles "sykdom" - men at som ved andre sykdommer fritar ikke det enkeltindividet fra å forsøke å ta ansvar for seg selv. Og at medisiner kan hjelpe i forhold til en del problemer/symptomer - og at du derfor bør ta dem som foreskrevet - men at det neppe finnes mirakelpiller for sammensatte problemer (men det gjør det heller ikke for mange andre sykdommer).

Håper du etterhvert kan stole litt mer på at behandlingsapparatet gjerne vil hjelpe deg - og at du også gjør din del av jobben ved å ta de medisiner dere har blitt enige om. Er du uenig i medisineringen, så må du forsøke å få snakket med legen din om det...

Har fortsatt tro på at du kan få det bedre, Soria!

Tenker ikke akkurat klart nå, men jeg trtro at det eneste de øsnker at jeg skal ta seelvmod så er de kvitt det problemet som er meg.

[Gjest zuul]

heia jeg kjenner meg igjen, jeg var lagt inn en gang og har hatt en del behandlere osv, men aldri sett på meg som syk, bare at det blir gjort en stor feil og inngripen i mitt liv som ikke er nødvendig. tror jeg fortrengte at jeg var lagt inn i flere år hehe.. alle gikk å snakke dritt om gærningene på haukåsen og jeg lo med, hadde helt glemt jeg var der selv!! er fortsatt ikke syk jeg men psykiateren min sa jeg var det hmmmmmm men han lurer meg. jeg er helt frisk. tar meg en titt og speilet..halloo kan da ikke være noe gæernt i hodet mitt. så jeg er vel heller selvopptatt og umoden og gangen jeg var lagt inn må det ha vært noe sosiale greier!

men av det jeg har lest er det ikke slik til deg, du er syk, men liker du ikke ordet kan du bare si du har visse problemer.

[Soria]

heia jeg kjenner meg igjen, jeg var lagt inn en gang og har hatt en del behandlere osv, men aldri sett på meg som syk, bare at det blir gjort en stor feil og inngripen i mitt liv som ikke er nødvendig. tror jeg fortrengte at jeg var lagt inn i flere år hehe.. alle gikk å snakke dritt om gærningene på haukåsen og jeg lo med, hadde helt glemt jeg var der selv!! er fortsatt ikke syk jeg men psykiateren min sa jeg var det hmmmmmm men han lurer meg. jeg er helt frisk. tar meg en titt og speilet..halloo kan da ikke være noe gæernt i hodet mitt. så jeg er vel heller selvopptatt og umoden og gangen jeg var lagt inn må det ha vært noe sosiale greier!

men av det jeg har lest er det ikke slik til deg, du er syk, men liker du ikke ordet kan du bare si du har visse problemer.

Ja ,eg har problemer. Det kan jeg si

[naiv]

Tenker ikke akkurat klart nå, men jeg trtro at det eneste de øsnker at jeg skal ta seelvmod så er de kvitt det problemet som er meg.

Hei Soria

Det er selvfølgelig ingen som ønsker at du skal dø, Soria. Men er det ikke nettopp at du er deprimert og til tider lei av alt og alle som er en del av sykdomsbildet ditt?

Helsevesenet er jo til for slike som deg og andre som har fysiske og psykiske plager.

[Gjest zuul]

Tenker ikke akkurat klart nå, men jeg trtro at det eneste de øsnker at jeg skal ta seelvmod så er de kvitt det problemet som er meg.

soria, det er lett å tenke om seg selv at alle ønsker at du skal dø så de blir kvitt deg. noe som hjelper er å se på deg selv i tredje person. du ville aldri ha sagt til en annen i dine sko, at du ønsker de skal ta selvmord.(håper jeg hehe..) tankene kan klarne om du vrir deg bort og lar en annen ta over så ser du at ingen ønsker deg død. og da når du går tilbake til deg selv så blir det lettere å se hva sannheten er, at de ikke ønsker deg dø, at slik er paranoide tanker man får når man deprimert.

[Gjest zuul]

Tenker ikke akkurat klart nå, men jeg trtro at det eneste de øsnker at jeg skal ta seelvmod så er de kvitt det problemet som er meg.

soria, det er lett å tenke om seg selv at alle ønsker at du skal dø så de blir kvitt deg. noe som hjelper er å se på deg selv i tredje person. du ville aldri ha sagt til en annen i dine sko, at du ønsker de skal ta selvmord.(håper jeg hehe..) tankene kan klarne om du vrir deg bort og lar en annen ta over så ser du at ingen ønsker deg død. og da når du går tilbake til deg selv så blir det lettere å se hva sannheten er, at de ikke ønsker deg dø, at slik er paranoide tanker man får når man deprimert.

[frosken]

Tenker ikke akkurat klart nå, men jeg trtro at det eneste de øsnker at jeg skal ta seelvmod så er de kvitt det problemet som er meg.

Du ER ikke et problem Soria - men du har en del problemer som du sliter veldig med.

Hvis du ikke har det noe bedre i dag, så synes jeg du skal kontakte legen din. Håper du har det bedre:-)