Usikkerhet om bruk av Orfiril;NHD

[Gjest kulakova]

Er forholdsvis "ny" bruker av prep.Orfiril long.dose 300mg*2.Fikk dett etter langvarig bruk av Seroxat,hvor dosen stadig måtte økes for å ha effekt.Hadde da diagnose angst/depresjon(tror jeg var veldig dårlig,suicid,ingen innleggelse).Da situasjonen var blitt mer stabil,startet en langvarig beh. hos psykolog(går der fortsatt).

"Sjokket" kom sent i høst da diagnosen ble forandret til "lett ustabil personlighetsstruktur".Ble fullstendig vippet av pinnen;sliter fortsatt med å godta dette.

Etterat fastlegen fikk oppgitt diagn. av meg ,

ble også medisnen raskt forandret til ovennevnte;legen min har kontakt med en psykiater som veileder i dosering.Men,så er spørsmålet:etter å ha lest flere innlegg der på DOL,brukes dette prep. ved stemningslidelser.Jeg "innbiller" meg at det

er en slags lett personlighetslidelse("mini-borderline")jeg har....

Kan du også forklare hvorfor et antiepileptika har såpass"god effekt" på psyk.lideleser?Har spurt legen min;får til svar at "slik er det"....men det er for enkelt,syns jeg.

En annen ting;når man først har startet

slik beh.,er den da livslang?

ps.bruker ennå 1/2seroxat dgl.ds.

mvh og HÅPER sterkt på svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det som før het borderline, heter nå i ICD-10, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg antar at det er en lett utgave av dette de mener at du har.

Emosjon og stemning inneholder vel mye av det samme. Affektiv betyr stemning, og de med bipolar lidelse plages med stemningssvingninger. Det samme gjelder de med emosjonell ustabilitet.

Orfiril og andre MS (mood stabilizers) demper disse svingningene. Jeg synes det tyder på en svært oppegående behandler at du nu har fått prøvd denne medisinen. Når det i tillegg har hatt god effekt, må jo det være svært bra.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men em.ustab har en tendens til å roe seg etter 30 års alder. Dersom livet ditt ellers er ordnet, kan en forsøke en seponering litt opp i tredveårene. Det skjer ikke noe verre enn at en må begynne med med igjen.

Diff. diagnosen mellom em.ustab pf og bipolar II kan være vanskelig. Om du har bipoler II, er det sannsynlig at du trenger livslang medisinering.

[uffamei]

Det som før het borderline, heter nå i ICD-10, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg antar at det er en lett utgave av dette de mener at du har.

Emosjon og stemning inneholder vel mye av det samme. Affektiv betyr stemning, og de med bipolar lidelse plages med stemningssvingninger. Det samme gjelder de med emosjonell ustabilitet.

Orfiril og andre MS (mood stabilizers) demper disse svingningene. Jeg synes det tyder på en svært oppegående behandler at du nu har fått prøvd denne medisinen. Når det i tillegg har hatt god effekt, må jo det være svært bra.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men em.ustab har en tendens til å roe seg etter 30 års alder. Dersom livet ditt ellers er ordnet, kan en forsøke en seponering litt opp i tredveårene. Det skjer ikke noe verre enn at en må begynne med med igjen.

Diff. diagnosen mellom em.ustab pf og bipolar II kan være vanskelig. Om du har bipoler II, er det sannsynlig at du trenger livslang medisinering.

Til NHD-- prøver å bruke tråd fra tidligere om samme emne.Håper du kan svare meg på følgende:Startet med Orfiril i januar-02,med gradvis opptrapping til 300mg*2.Tok Valproat-speil for ca.2mndr.siden,var da 264.Den 26/6 var serumspeiletpå valproat sunket til 134.Spør legen min,hun kan ikke svare.Jeg sier at jeg kjenner fortsatt svingninger og følt meg nedfor og deppa.Tar i tillegg 1/2tbl.seroxat.Dagen etter får jeg beskjed om å øke dosen med 1tbl.(150mg Orfiril long),utn nærmere forklaringpå hvordan serumkonsentrasjonen har sunket så mye.Bestemmer meg for å øke dosen som bestemt,og ny blodprøve sist i juli(feri).Innbiller meg at jeg må være bipolar:men får ikke noe svar.Ikke snakket med psykiater om slik vurdering,selvom jeg tror jeg nevnte det for legen min.Psykologen min gav meg diagnosen "lett ustabil personlihetsstruktur":antakelig hatt det helt fra gymnastiden.

Har slitt utrolig med den diagnosen-å akseptere,altså,-snakket veldig mye med psyk. om det.

Siste ukene før ferien,var det mye tårer og nedturer;tok til tårene for ingen ting.Akkurat det er lettere nå.Men føler meg så utrolig sliten,særlig psykisk,har stort søvnbehov,nattesøvnen er mye preget av "mardrømmer".Prøver å leve noenlunde sundt;mht kost,mosjon,frisk luft.Pgra eksem under fotsålene(MYE)- går jeg ikke så mye;sykmeldt pga det og psyken.

Men det egentlige var altså dette med serumspeil:hva skjer og hvorfor,og tro du jeg er på"riktig vei"mht.medikasjon??

Ser ut for at jeg tåler dem,ikke merket noe spesielt,annet enn at mage-tarm kan slå seg vrang.

Bruker ellers Pikasol 2TBL.,Eple-eddik-kps2(har periodevis enorm søthunger),E-vit.Zink og Selen pga eksem(2 sistnevte bare 3mndr om gangen+lange opphold.Kan alt dette ha innvirkning på serumspeilet???

Uffamei ja;dette ble lengre enn langt;håper likevel du tar deg tid å lese,og kanskje har et svar????

På forhånd takk....

mvh

[Gjest Aina E]

Heisann.

Jeg har gått på orfiril i 1,5 år og kan kanskje hjelpe deg litt med det du lurer på.

Hvis du vil, kan du sende meg en mail: [email protected]

Grunnen til at antiepileptika blir brukt for psykiske lidelser er at ved en studie for en stund siden, fant man ut at det var bemerkelsesverdig få epileptikere som led av bl.a. bipolar lidelse og andre psykiske lidelser. Etter noe forsking på dette, fant man derfor ut at disse medikamentene også påvirket den kjemien som har med psyken vår å gjøre...

Du skal ikke se det som et nederlag å gå over fra SSRI til Orfiril. Tross alt, Orfiril lar deg beholde ditt virkelige jeg og gjør deg ikke "følelseskald" og likegyldig.

Dessuten gir man også disse medikamentene til barn, så de er ikke "farlige" i samme grad som andre angstdempende/beroligende midler.

Det å få en diagnose "slengt i trynet" kan gi enhver bakoversveis... Selv slet jeg med panikkangst før jeg begynte på orfiril, fordi jeg skjønte noe var galt, men ikke hva.

Når jeg fikk diagnosen bipolar 2 og ustabil persh. forstyrrelse, ble angsten verre og jeg har funnet ut at det må være fordi jeg ble redd og begynte smått å skjønne at det var alvorlig og trengte kraftigere behandling enn de 8 åra jeg hadde gått til psykolog.

Etter å ha startet på orfiril ble angsten fortsatt ikke bedre, for jeg var livredd for å måtte ta tabletter resten av livet. Derimot forsvant depresjonene rimelig kjapt. Det samme gjorde de høye toppene.

Det tok ca. ett år før jeg begynte å bli komfortabel med medisinene. Dvs: Jeg måtte justere doseringen veldig mange ganger og humøret fløy opp og ned som aldri før. Jeg glemte også å ta tablettene innimellom og jeg fant ut at det skal utrolig lite til før det gir utslag i humøret.

Først nå i det siste har jeg forstått at jeg faktisk er avhengig av disse medisinene og ikke vil leve normalt uten de. Jeg foretrekker å leve et rolig, stabilt og kjedelig liv, fremfor å ødelegge de rundt meg og meg selv med merkelige innfall og endeløse depresjoner. Jeg er også kvitt angsten.

Håper medisinene kan gi deg også et bedre liv. Husk at det er ikke noe annerledes å gå på disse enn det er for f.eks. andre med kroniske sykdommer. Dessuten kan du, som NHD nevner, forsøke uten etter noen år. Min plan er å gå på de i 5 år, for så å forsøke uten. Så får vi se hvordan det arter seg...

Som sagt, send gjerne en mail og lykke til, mvh.