Møte (dikt)

[Villanda]

MØTE

Det er vondt å vite

At du ikke vet

Hvordan jeg lever

I min virkelighet

Det er vondt å se

At du ikke ser

På meg når du ser meg

Jeg finnes ikke mer

Det er vondt og møtes

Og ikke bli møtt

Du tror ikke jeg bryr meg

Jeg føler meg støtt

Det er vondt å leve

Men kjenne seg død

I dine øyne

Som avspeiler nød

Det er vondt å leve

Å ikke få gi

Men fylles av ord

Jeg aldri kan si

Så se meg

Kjenn at jeg lever

Vit at jeg finnes

Forstå at jeg strever

Fyll meg med ord

Med nærhet i blikk

Og vit at du og

Er en del av det livet jeg fikk

[Gjest sier ikke]

kan du forklare hvordan det kan tolkes

gakk-gakk ?

Jeg har prøvd, men jeg skjønner ikke det helt..

[Gjest gakk-gakk]

kan du forklare hvordan det kan tolkes

gakk-gakk ?

Jeg har prøvd, men jeg skjønner ikke det helt..

Hei!

Er ikke sikker jeg heller egentlig. (ikke jeg som har skrevet dette, husker ikke hvem det er) Men jeg trur det handler litt om relasjonen mellom pleier og pasient. Kanskje en pasient med psykose, som har en annen virkelighetsoppfatning enn pleieren (og andre), sånn at det blir vanskelig å nå inn til og forstå pasienten, og pasienten har vanskelig for å bli sett og gjøre seg forstått. Om hvordan pasienten føler det og ønsker og bli hjulpet?

Veit ikke...fant det i hovedoppgaven til Slarkelarken *s* og likte det så godt bare..

Hvordan tolker du det da?

Hvordan går det med deg forresten?

Her går det fint. Ferdig med praksisen nå, mangler bare sluttevaluering og har ikke fått strykvarsel ennå ;-)

*klem*