Kan jeg kutte kontakten?

[AnonymBruker]

Jeg har tre søsken, den ene har tre voksne døtre. De to andre søstrene mine, som er tante til disse er visst mye mer populær enn meg. Jeg har alltid vært snill med mine nieser, gitt de gaver, vært blid og imøtekommende med de, og gitt de hvertfall mye hjerter, klemmer og annet fint  på facebook, men jeg bor langt unna og har ikke hatt mulighet til å gi de like mye oppmerkomhet i deres voksne alder.  Mine søsken har "skjemt" de mer bort. Hver gang vi har hatt familieselskap har de ikke kommet, men de har ofte kommet til mine søsken. Vi har reist til de i alle  selskaper vi har vært invitert i.  Jeg har vært noen ganger i konflikt med mine søsken, så jeg mistenker jeg har blitt baksnakket. Det jeg merker også er at når de skriver hilsener på fb så skriver de nesten alltid "klem", hjerter og skriver kjære tante til mine søsken som også er tanter. Det er kun til meg de kun skriver gratulerer med dagen tante og oftest står det heller ikke tante.  Det sårt bare en helt vanlig hilsen uten noe ekstra, jeg har likevel ikke brydd med om det og skrevet klem og hjerter og gode ord til de. Jeg vet det sikkert er teit å bry seg om sånt, men det gjør vondt likevel. Føler meg utstøtt og lysten til treffe de er ikke der lenger. Kan ikke for at jeg føler det sånn, har nok med at jeg alltid har følt meg litt ekstra hakka på i familien. Jeg føler de vil signalsiere at de er så mye mer glad i de andre tantene men ikke meg.  Jeg fikk en mistanke og søkte på profilen til mine søsken og der kom det opp år etter år kjære, klem hjerte osv, noe jeg omtrent aldri har fått av de. Man kan ikke be om sånt for da blir det falskt. Hva ville dere gjort? Skrive  like "kynisk"  bursdagshilsen til de som de gjør til meg? Kutte kontakten? eller bare aksepetere det jeg ser, og la såret være ugrodd? 

Anonymkode: 079f4...b38

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre søsken, den ene har tre voksne døtre. De to andre søstrene mine, som er tante til disse er visst mye mer populær enn meg. Jeg har alltid vært snill med mine nieser, gitt de gaver, vært blid og imøtekommende med de, og gitt de hvertfall mye hjerter, klemmer og annet fint  på facebook, men jeg bor langt unna og har ikke hatt mulighet til å gi de like mye oppmerkomhet i deres voksne alder.  Mine søsken har "skjemt" de mer bort. Hver gang vi har hatt familieselskap har de ikke kommet, men de har ofte kommet til mine søsken. Vi har reist til de i alle  selskaper vi har vært invitert i.  Jeg har vært noen ganger i konflikt med mine søsken, så jeg mistenker jeg har blitt baksnakket. Det jeg merker også er at når de skriver hilsener på fb så skriver de nesten alltid "klem", hjerter og skriver kjære tante til mine søsken som også er tanter. Det er kun til meg de kun skriver gratulerer med dagen tante og oftest står det heller ikke tante.  Det sårt bare en helt vanlig hilsen uten noe ekstra, jeg har likevel ikke brydd med om det og skrevet klem og hjerter og gode ord til de. Jeg vet det sikkert er teit å bry seg om sånt, men det gjør vondt likevel. Føler meg utstøtt og lysten til treffe de er ikke der lenger. Kan ikke for at jeg føler det sånn, har nok med at jeg alltid har følt meg litt ekstra hakka på i familien. Jeg føler de vil signalsiere at de er så mye mer glad i de andre tantene men ikke meg.  Jeg fikk en mistanke og søkte på profilen til mine søsken og der kom det opp år etter år kjære, klem hjerte osv, noe jeg omtrent aldri har fått av de. Man kan ikke be om sånt for da blir det falskt. Hva ville dere gjort? Skrive  like "kynisk"  bursdagshilsen til de som de gjør til meg? Kutte kontakten? eller bare aksepetere det jeg ser, og la såret være ugrodd? 

Anonymkode: 079f4...b38

Jeg synes det er en ganske sær tolkning å tenke at de prøver å signalisere at de er mye mer glad i de andre tantene. De har neppe noe behov for å være så kjipe. 

Det kan godt hende de er mer glad i - eller føler seg nærmere - noen av tantene. Sånn vil det jo alltid kunne være, at man knytter seg ekstra mye til en - og det må man ha lov til uten å skulle ha dårlig samvittighet for noe å være like knyttet til alle.  Det betyr ikke nødvendigvis at man har negative holdninger til den som ikke er nærmest, det betyr bare at man er ekstra knyttet til en annen. 

Jeg tenker nok at det er du som "eier" dette problemet, - jeg kan ikke se at niesene dine har behandlet deg dårlig. 

[His2va]

Best og ikke bry seg.

Endret 30. april 2022 av His2va

[AnonymBruker]

frosken skrev (14 minutter siden):

Jeg synes det er en ganske sær tolkning å tenke at de prøver å signalisere at de er mye mer glad i de andre tantene. De har neppe noe behov for å være så kjipe. 

Det kan godt hende de er mer glad i - eller føler seg nærmere - noen av tantene. Sånn vil det jo alltid kunne være, at man knytter seg ekstra mye til en - og det må man ha lov til uten å skulle ha dårlig samvittighet for noe å være like knyttet til alle.  Det betyr ikke nødvendigvis at man har negative holdninger til den som ikke er nærmest, det betyr bare at man er ekstra knyttet til en annen. 

Jeg tenker nok at det er du som "eier" dette problemet, - jeg kan ikke se at niesene dine har behandlet deg dårlig. 

Jeg synes når man er i nær familie sånn, så kan man være litt lik mot alle. Jeg er akuratt like mye i slekt med de som de to andre tantene. Jeg har alltid vært like glad i alle mine tanter, selv om jeg tilfeldigvis har hatt mer kontakt med noen enn andre. Kunne aldri falt meg inn å vise forskjell til så nær familie. Her er det ikke snakk om bare en søster de favoriserer, men de viser nesten unormalt opp i skyene begeistring for begge de to andre tantene, og ikke til meg og det er sårt ja. 

Anonymkode: 079f4...b38

[AnonymBruker]

Det som er viktig for meg nå er å få bort den såre følelsen. Hadde man bare kunne tryllet det bort, men så lett er det ikke. Jeg liker ikke å føle som jeg gjør, men er ikke noe jeg bestemmer selv. Det eneste er at jeg kan gjøre noe for å få det bort, som å kutte kontaken med de? Vil det hjelpe?   Hvor lenge skal jeg holde på å vise jeg er glad i de når de ikke viser det il meg?  Men kanskje de ikke er glad i meg? 

Anonymkode: 079f4...b38

[E7H7]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det som er viktig for meg nå er å få bort den såre følelsen. Hadde man bare kunne tryllet det bort, men så lett er det ikke. Jeg liker ikke å føle som jeg gjør, men er ikke noe jeg bestemmer selv. Det eneste er at jeg kan gjøre noe for å få det bort, som å kutte kontaken med de? Vil det hjelpe?   Hvor lenge skal jeg holde på å vise jeg er glad i de når de ikke viser det il meg?  Men kanskje de ikke er glad i meg? 

Anonymkode: 079f4...b38

Nei, jeg tror ikke det vil hjelpe å kutte kontakten - snarere tvert imot.  

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes når man er i nær familie sånn, så kan man være litt lik mot alle. Jeg er akuratt like mye i slekt med de som de to andre tantene. Jeg har alltid vært like glad i alle mine tanter, selv om jeg tilfeldigvis har hatt mer kontakt med noen enn andre. Kunne aldri falt meg inn å vise forskjell til så nær familie. Her er det ikke snakk om bare en søster de favoriserer, men de viser nesten unormalt opp i skyene begeistring for begge de to andre tantene, og ikke til meg og det er sårt ja. 

Anonymkode: 079f4...b38

For meg handler ikke sånt om rettferdighet. Det handler om relasjoner, og om hva som kjennes naturlig for den enkelte og hva man spontant har lyst til. Jeg har fem voksne "tantebarn", og jeg har forskjellig relasjon til dem alle.  Jeg har også veldig ulik relasjon til mine to brødre. Hvis jeg ble spurt om jeg var "like glad" i alle tantebarna, så ville det vært et veldig fremmed - og ganske urimelig -  spørsmål for meg. 

Jeg tenker ikke at man fortjener noe eller ikke som følge av slektskap. 

Endret 30. april 2022 av frosken

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som er viktig for meg nå er å få bort den såre følelsen. Hadde man bare kunne tryllet det bort, men så lett er det ikke. Jeg liker ikke å føle som jeg gjør, men er ikke noe jeg bestemmer selv. Det eneste er at jeg kan gjøre noe for å få det bort, som å kutte kontaken med de? Vil det hjelpe?   Hvor lenge skal jeg holde på å vise jeg er glad i de når de ikke viser det il meg?  Men kanskje de ikke er glad i meg? 

Anonymkode: 079f4...b38

Den såre følelsen må du selv ta ansvar for. Den skyldes ikke at du har blitt dårlig behandlet, men primært at du har en sårbar selvfølelse som du føler at andre må bekrefte. 

Forøvrig viser ikke jeg noen hvor glad jeg er eller ikke er i dem, gjennom bruk a klemmer og hjerter på facebook. Jeg husker ikke nødvendigvis å gratulere dem med dagen hvert år heller - og jeg forventer at det ikke skaper noen problemer i våre relasjoner. 

[Gjest Hurja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som er viktig for meg nå er å få bort den såre følelsen. Hadde man bare kunne tryllet det bort, men så lett er det ikke. Jeg liker ikke å føle som jeg gjør, men er ikke noe jeg bestemmer selv. Det eneste er at jeg kan gjøre noe for å få det bort, som å kutte kontaken med de? Vil det hjelpe?   Hvor lenge skal jeg holde på å vise jeg er glad i de når de ikke viser det il meg?  Men kanskje de ikke er glad i meg? 

Anonymkode: 079f4...b38

Hva er årsaken til at du har det sånn? Har du feks vonde erfaringer fra da du vokste opp som gjør at du har det sånn som du har det i nåtid? 

[His2va]

Ja jeg tar ansvar, med å finne ut hva jeg skal gjøre med det. Kan ikke ha det slik, frykter da depresjon blir det neste.  Jeg står fast, vet bare at nå må jeg få det bort på en eller annen måte. Men det er ikke så lett når det er familien. 

[AnonymBruker]

Ja jeg tar ansvar, med å finne ut hva jeg skal gjøre med det. Kan ikke ha det slik, frykter da depresjon blir det neste.  Jeg står fast, vet bare at nå må jeg få det bort på en eller annen måte. Men det er ikke så lett når det er familien. 

Anonymkode: 079f4...b38

[His2va]

His2va skrev (12 minutter siden):

feil

 

[AnonymBruker]

E7H7 skrev (52 minutter siden):

Nei, jeg tror ikke det vil hjelpe å kutte kontakten - snarere tvert imot.  

Nei, det hjelper vel kanskje bare midlertidig å kutte kontakten?

Anonymkode: 079f4...b38

[AnonymBruker]

His2va skrev (8 minutter siden):

 

Akuratt denne tråden skulle være anonym, men så glemte jeg et par ganger å sette det til anonym knappen,  får ikke til å slette det heller, men får håpe det ikke blir gjenkjent. Rart det ikke skal gå an å slette om en bommer. 

Anonymkode: 079f4...b38

[His2va]

Hurja skrev (25 minutter siden):

Hva er årsaken til at du har det sånn? Har du feks vonde erfaringer fra da du vokste opp som gjør at du har det sånn som du har det i nåtid? 

Jeg vet ikke, men familie trodde jeg var noen en kunne regne med, og en var glad i, fordi man er av samme opphav. Men lov å kutte de ut mener jeg når de ikke er snill mot en.  Men mulig det ikke betyr så mye med familien lenger som før. Det var mye forskjellsbehandling i min barndom, så det gjør det nok ikke lettere å tåle. 

[AnonymBruker]

His2va skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke, men familie trodde jeg var noen en kunne regne med, og en var glad i, fordi man er av samme opphav. Men lov å kutte de ut mener jeg når de ikke er snill mot en.  Men mulig det ikke betyr så mye med familien lenger som før. Det var mye forskjellsbehandling i min barndom, så det gjør det nok ikke lettere å tåle. 

Du kan blokkere de ut midlertidig dersom du føler det er best, men du kan nok ikke kutte kontakten med dem da de er familie. Noen ganger er det greit og beskytte seg selv ved og minske kontakten med enkelte. Hva tenker du om det? 

Anonymkode: 62d77...1c4

[AnonymBruker]

frosken skrev (54 minutter siden):

For meg handler ikke sånt om rettferdighet. Det handler om relasjoner, og om hva som kjennes naturlig for den enkelte og hva man spontant har lyst til. Jeg har fem voksne "tantebarn", og jeg har forskjellig relasjon til dem alle.  Jeg har også veldig ulik relasjon til mine to brødre. Hvis jeg ble spurt om jeg var "like glad" i alle tantebarna, så ville det vært et veldig fremmed - og ganske urimelig -  spørsmål for meg. 

Jeg tenker ikke at man fortjener noe eller ikke som følge av slektskap. 

Skjønner, men da tenker du begge veier? eller er jeg som tante "nødt"  å vise at jeg bryr meg om de heller lenger, siden de ikke bryr seg om meg?  De er tross alt voksne nå. 

Anonymkode: 079f4...b38

[His2va]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

 

 

Endret 30. april 2022 av His2va

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner, men da tenker du begge veier? eller er jeg som tante "nødt"  å vise at jeg bryr meg om de heller lenger, siden de ikke bryr seg om meg?  De er tross alt voksne nå. 

Anonymkode: 079f4...b38

Ja, jeg tenker at du skal gjøre det som kjennes naturlig for deg. Nå er dere alle voksne og har samme ansvar for å opprettholde kontakten. 

[frosken]

His2va skrev (14 minutter siden):

Jeg vet ikke, men familie trodde jeg var noen en kunne regne med, og en var glad i, fordi man er av samme opphav. Men lov å kutte de ut mener jeg når de ikke er snill mot en.  Men mulig det ikke betyr så mye med familien lenger som før. Det var mye forskjellsbehandling i min barndom, så det gjør det nok ikke lettere å tåle. 

Jeg tenker at det er stor forskjell på det å oppleve å bli forskjellsbehandlet i negativ forstand av sine foreldre som barn, og det at voksne nieser viser en lite oppmerksomhet. 

Når jeg leser det du skriver, så legger jeg merke til at du vektlegger uteblivelse av relativt overfladiske ting som hjerter og klemmer, som noe som nærmest likestilles med å ikke være snill mot deg.  Etter min oppfatning er det lite hensiktsmessig å forstå uteblivelse av opppmerksomhet på denne måten.  JEg har liten tro på at de forsøker å være kjipe mot deg - men de forstår kanskje ikke at du ville ha verdsatt mer oppmerksomhet mye. 

Generelt så håper jeg at det i de fleste famlier er slik at man kan regne med/håpe på hjelp fra familien i vanskelige situasjoner, men det er noe annet enn det du snakker om i denne tråden, mener jeg. 

Jeg tror du vil kunne få det bedre med dette, dersom du endrer tenkningen din rundt det. Du trenger ikke være den nærmeste, eller den som blir vist mest oppmerksomhet, for å være verdsatt av andre:-)