Hva er vanlig behandling?

[stjernestøv]

Tilnærmingsmetode/tiltak: FACT oppfølging. Sterkt fokus på recoveryperspektiv. Følger henne gjennom egne ønske om å både stå på medisiner og å autoseponere dei, sjølv om ein anbefaler medisinering. Ambulant oppfølging. Tett kontakt pr tlf - lav terskel for å ringe. I behandling brukes deler av MI, kognitiv terapi og psykoedukasjon

Dette står i planen min, så mulig det er noe jeg ikke får med meg? 

[stjernestøv]

Men det står jo pr telefon så da er det vel sånn min behandling skal foregå da  

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Tilnærmingsmetode/tiltak: FACT oppfølging. Sterkt fokus på recoveryperspektiv. Følger henne gjennom egne ønske om å både stå på medisiner og å autoseponere dei, sjølv om ein anbefaler medisinering. Ambulant oppfølging. Tett kontakt pr tlf - lav terskel for å ringe. I behandling brukes deler av MI, kognitiv terapi og psykoedukasjon

Dette står i planen min, så mulig det er noe jeg ikke får med meg? 

Du har vært i psykiatrien i mange år  og er kronisk syk, helsevesenet har gitt opp å få deg bedre. Du får noe oppfølging på grunn av alvorlig diagnose, ikke lenger for å få deg frisk men heller med tanke på at du ikke skal bli sykere. Dette gjør helsevesenet fordi de mener at det på gruppenivå er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vis de med lav innsats,kan hindre at mennesker med psykoselidelser ikke blir forstor belastning for familien og eller samfunnet. 

Vis du skulle ønske å gjøre noe aktivt for å bli bedre må du selv finne ut hva det skal være, og så kreve hjelp til dette, vis ikke så er dett, den hjelpen du får nå den hjelpen du kommer til å få resten av livet. 

Anonymkode: 3955a...5c4

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har vært i psykiatrien i mange år  og er kronisk syk, helsevesenet har gitt opp å få deg bedre. Du får noe oppfølging på grunn av alvorlig diagnose, ikke lenger for å få deg frisk men heller med tanke på at du ikke skal bli sykere. Dette gjør helsevesenet fordi de mener at det på gruppenivå er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vis de med lav innsats,kan hindre at mennesker med psykoselidelser ikke blir forstor belastning for familien og eller samfunnet. 

Vis du skulle ønske å gjøre noe aktivt for å bli bedre må du selv finne ut hva det skal være, og så kreve hjelp til dette, vis ikke så er dett, den hjelpen du får nå den hjelpen du kommer til å få resten av livet. 

Anonymkode: 3955a...5c4

Ok, da stemmer vel det, jeg har jo ikke hatt noen framgang på mange år  så bedre blir jeg ikke. Han oppmuntrer jo meg til å ta medisiner så det er vel et slags vedlikehold, at jeg ikke skal bli verre ja. 

Vet ikke hva det skulle vært. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har vært i psykiatrien i mange år  og er kronisk syk, helsevesenet har gitt opp å få deg bedre. Du får noe oppfølging på grunn av alvorlig diagnose, ikke lenger for å få deg frisk men heller med tanke på at du ikke skal bli sykere. Dette gjør helsevesenet fordi de mener at det på gruppenivå er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vis de med lav innsats,kan hindre at mennesker med psykoselidelser ikke blir forstor belastning for familien og eller samfunnet. 

Vis du skulle ønske å gjøre noe aktivt for å bli bedre må du selv finne ut hva det skal være, og så kreve hjelp til dette, vis ikke så er dett, den hjelpen du får nå den hjelpen du kommer til å få resten av livet. 

Anonymkode: 3955a...5c4

Men vet du hva MI er for noe? 

[Ikkeanonymnok]

stjernestøv skrev (5 timer siden):

Men ja, jeg er litt lei av av han bare ringer og spør om hvordan det har gått siden sist og hvordan det gikk på 17 mai f.eks, vi jobber jo ikke med noe da. Jeg vil gjerne ha råd og verktøy til hvordan jobbe med meg selv, hvordan komme meg fremover. Står jo på stedet hvil, er det på tide å gi opp behandling da eller få meg en psykolog? Det blir ikke det samme når han ringer og vi snakker i under ti minutter, ser ikke på det som en time liksom med en behandler. Han går jo til andre her jeg bor men til meg ringer han, lurer på hvorfor det? Er det fordi jeg har så lite spennende å fortelle? Det blir jo noe annet når jeg ikke tar medisiner? Da har jeg masse å snakke om men er det så sunt for meg? Det er vel mer som støttesamtaler jeg har da og ikke behandling. 

Kan du spørre han eller ytre ønske om at du gjerne vil ha noen avtaler hvor dere møtes og ikke bare prater på telefon?

[stjernestøv]

Ikkeanonymnok skrev (2 minutter siden):

Kan du spørre han eller ytre ønske om at du gjerne vil ha noen avtaler hvor dere møtes og ikke bare prater på telefon?

Vi har avtaler da han plutselig dukker opp, eller vi tar en kjøretur eller går tur men det blir mest på telefonen. Jeg vet aldri når det ikke er på telefonen, det er litt stress. Men det er vel bare sånn det er, tør ikke spør om noe annet jeg og ofte har jeg lite å si. Det er jo det samme jeg sliter med fra gang til gang og ikke skjer det noe nytt i livet mitt heller. Kanskje det er derfor han tar det på telefonen. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (32 minutter siden):

Men vet du hva MI er for noe? 

MI står for Motiverende Intervju. Kan brukes ved avhengighetslidelser og andre psykiske lidelser. 

https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/motiverende-intervju-mi

Anonymkode: aff1a...e94

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

MI står for Motiverende Intervju. Kan brukes ved avhengighetslidelser og andre psykiske lidelser. 

https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/motiverende-intervju-mi

Anonymkode: aff1a...e94

Ok. Takk  

[AnonymBruker]

Det er nytt pakkeforløp i psykiatrien nå. Man his en pakke ut ifra sykdomsbildet. Det forklarte psykiateren meg. Tanken bak dette er recovery, at man skal se for seg at pasienter faktisk kan bli friske (nok) til å være uten behandling fra spesialisthelsetjenesten. Det synes jeg er en fin tanke. Jeg personlig ønsker kun å fullføre min pakke, og jobbe hardt for at jeg skal bli frisk. Har ingen ting i mot å gå i behandling, men jeg har et stort ønske om å bli frisk. 
Selv om jeg har en alvorlig psykisk sykdom mener behandleren min at jeg har gode odds for å bli frisk, og det gir meg både håp og glede for fremtiden min. 

Jeg tenker at når man setter en tidsfrist på behandlingen er det ikke for å avvise pasientene, det er for å ha noe håndfast å tilby som man tenker seg skal være hjelpsomt. Inni denne pakka finnes ulike former for oppfølging og terapi. Og medisiner så klart. Jeg tror at om man har gått i terapi halve livet uten å bli bedre har systemet feilet. 
 

Anonymkode: 58b76...768

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er nytt pakkeforløp i psykiatrien nå. Man his en pakke ut ifra sykdomsbildet. Det forklarte psykiateren meg. Tanken bak dette er recovery, at man skal se for seg at pasienter faktisk kan bli friske (nok) til å være uten behandling fra spesialisthelsetjenesten. Det synes jeg er en fin tanke. Jeg personlig ønsker kun å fullføre min pakke, og jobbe hardt for at jeg skal bli frisk. Har ingen ting i mot å gå i behandling, men jeg har et stort ønske om å bli frisk. 
Selv om jeg har en alvorlig psykisk sykdom mener behandleren min at jeg har gode odds for å bli frisk, og det gir meg både håp og glede for fremtiden min. 

Jeg tenker at når man setter en tidsfrist på behandlingen er det ikke for å avvise pasientene, det er for å ha noe håndfast å tilby som man tenker seg skal være hjelpsomt. Inni denne pakka finnes ulike former for oppfølging og terapi. Og medisiner så klart. Jeg tror at om man har gått i terapi halve livet uten å bli bedre har systemet feilet. 
 

Anonymkode: 58b76...768

Noen behøver å gå i behandling livet ut for å ikke bli verre. Akkurat som at noen med hjertelidelse trenger oppfølging resten av livet for å unngå forverring. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (15 minutter siden):

Noen behøver å gå i behandling livet ut for å ikke bli verre. Akkurat som at noen med hjertelidelse trenger oppfølging resten av livet for å unngå forverring. 

Ja, men dette kan ikke sammenlignes

Anonymkode: 58b76...768

[Glitter]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja, men dette kan ikke sammenlignes

Anonymkode: 58b76...768

Jo. Hvorfor skulle ikke psykiske lidelser kunne kreve livslang oppfølging også? Det er ikke alle som blir friske. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (21 minutter siden):

Jo. Hvorfor skulle ikke psykiske lidelser kunne kreve livslang oppfølging også? Det er ikke alle som blir friske. 

Oppfølging og behandling er jo ikke det samme. Oppfølging og støtte gjennom livet kan mange trenge. F eks gjennom kommune eller fact team. Men jeg tror ikke så mange trenger behandling kontinuerlig gjennom hele livet. Da er det gitt feil behandling tenker jeg da. Det å gå på dps for behandling hele livet tror jeg faktisk gjelder færrest. 

Anonymkode: 58b76...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Oppfølging og behandling er jo ikke det samme. Oppfølging og støtte gjennom livet kan mange trenge. F eks gjennom kommune eller fact team. Men jeg tror ikke så mange trenger behandling kontinuerlig gjennom hele livet. Da er det gitt feil behandling tenker jeg da. Det å gå på dps for behandling hele livet tror jeg faktisk gjelder færrest. 

Anonymkode: 58b76...768

Hva legger du i begrepet "behandling" da? En diabetes type 1 pasient f.eks må ha behandling og kontroller resten av livet. Hvorfor skulle det være noe annerledes innen psykisk helse hvis man har en alvorlig lidelse? Behandling er forøvrig mer enn bare samtaler. Behandling er også medisiner. 

Anonymkode: aff1a...e94

[Glitter]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Oppfølging og behandling er jo ikke det samme. Oppfølging og støtte gjennom livet kan mange trenge. F eks gjennom kommune eller fact team. Men jeg tror ikke så mange trenger behandling kontinuerlig gjennom hele livet. Da er det gitt feil behandling tenker jeg da. Det å gå på dps for behandling hele livet tror jeg faktisk gjelder færrest. 

Anonymkode: 58b76...768

Noen har nytte av å gå regelmessig til psykolog/psykiater. Det må ikke bare være kommunen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hva legger du i begrepet "behandling" da? En diabetes type 1 pasient f.eks må ha behandling og kontroller resten av livet. Hvorfor skulle det være noe annerledes innen psykisk helse hvis man har en alvorlig lidelse? Behandling er forøvrig mer enn bare samtaler. Behandling er også medisiner. 

Anonymkode: aff1a...e94

Behandling så mener jeg F eks at en med diabetes som har fått en komplikasjon som følge av sykdommen får behandling for dette. F eks ketoacidose. Å ta insulin blir det samme som å ta medisiner for psykiske lidelser. Poenget mitt er at behandling er ikke noe man får gjennom hele livet. Oppfølging i form av støttesamtaler er noe som mange trenger. Mange trenger også medisiner resten av livet. Forskjellen fra diabetes og F eks EUPF er at man faktisk kan bli frisk av EUPF. Og behandlingen (pakkeforløpet) rettet seg mot å bli frisk. Det synes jeg er en bra ting, fordi det gir håp til pasienter. Kanskje får man tilbakefall etter noen år, men da har man ikke trengt behandling i løpet av de årene. Håper dette var forståelig 

Anonymkode: 58b76...768