Gå til innhold

Siste time med behandler


Anbefalte innlegg

lyseblå

Om en måneds tid skal jeg ha siste timen med behandleren jeg går til. Jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente?

De andre gangene terapien har blitt avsluttet har det vert jeg som avsluttet og da som oftest ganske lite gjennomtenkt. En gang kontaktet jeg bare resepsjonen også avbestilte jeg bare timen og sa jeg ville avslutte også sendte behandler ett brev og senere ringte for å oppsummere epikrisen. De andre gangene har jeg bare sagt det i begynnelsen av timen og fått ett: "hade bra og lykke til videre" i det jeg har hastet ut gjennom døren. Men det har vert helt kortvarige relasjoner på ett par måneder. Behandler jeg skal avslutte hos nå har jeg gått til i 2 år.

Jeg vet heller ikke hva jeg skulle si. Hva snakker man om i en slik siste time? Jeg tror ikke jeg kommer til å ha klart nok hode til å klare å formulere noe som helst. 

Jeg er så redd for hvordan jeg kommer til å reagere? Hva om jeg begynner å gråte? Hva om jeg knekker helt sammen i det jeg kommer hjem?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

lyseblå

 Hei 🤚 Meg her igjen ja 🙋‍♀️ Ville bare si at det er ikke meningen å snakke så mye om at behandleren min skal slutte, men det er noe jeg tenker veldig mye på så hadde satt pris på å fått noen andres perspektiv på det 🙂 
 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
lyseblå skrev (11 minutter siden):

 Hei 🤚 Meg her igjen ja 🙋‍♀️ Ville bare si at det er ikke meningen å snakke så mye om at behandleren min skal slutte, men det er noe jeg tenker veldig mye på så hadde satt pris på å fått noen andres perspektiv på det 🙂 
 

Eneste gangen jeg gråt var etter jeg hadde gått til familiekontoret til en psykolog, ble så knyttet til henne da jeg var på mitt svakeste. Hun var den eneste som trodde på alt jeg sa, mine såkalte vrangforestillinger. Jeg hadde en alliert og det var tungt å miste henne, gråt i flere uker etter hun sluttet. Har aldri hatt en sånn reaksjon verken før eller siden, så som regel går det bra. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du har jo erfaring med det fra før av så det burde jo gå bra denne gangen også. Eventuelt kan du jo bare ta det på tlf å si det til resepsjonen. 

Anonymkode: e5ba9...58d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
lyseblå
stjernestøv skrev (48 minutter siden):

Eneste gangen jeg gråt var etter jeg hadde gått til familiekontoret til en psykolog, ble så knyttet til henne da jeg var på mitt svakeste. Hun var den eneste som trodde på alt jeg sa, mine såkalte vrangforestillinger. Jeg hadde en alliert og det var tungt å miste henne, gråt i flere uker etter hun sluttet. Har aldri hatt en sånn reaksjon verken før eller siden, så som regel går det bra. 

Tok det lang tid for deg før du hadde komt over det?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
lyseblå
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du har jo erfaring med det fra før av så det burde jo gå bra denne gangen også. Eventuelt kan du jo bare ta det på tlf å si det til resepsjonen. 

Anonymkode: e5ba9...58d

Jeg har jo på en måte erfaring, men det var med behandlere jeg knapt kjente og denne gangen blir det med en behandler jeg kjenner godt. Også vil jeg avslutte på en god måte. (Ikke bare ringe eller løpe ut døren så fort jeg klarer). 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
lyseblå skrev (1 minutt siden):

Tok det lang tid for deg før du hadde komt over det?

Ja det tok lang tid før jeg kom over det, håper det ikke blir sånn for deg. Er du veldig knyttet til din behandler? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
lyseblå skrev (1 time siden):

 Hei 🤚 Meg her igjen ja 🙋‍♀️ Ville bare si at det er ikke meningen å snakke så mye om at behandleren min skal slutte, men det er noe jeg tenker veldig mye på så hadde satt pris på å fått noen andres perspektiv på det 🙂 
 

Skal du ha noen timer før den som er om 4 uker? Hvis du skal det, så synes jeg du allerede i neste time skal fortelle om din bekymring om siste timen. Det kan hjelpe deg om du vet hva du kan forvente siste timen:-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
lyseblå
stjernestøv skrev (22 timer siden):

Ja det tok lang tid før jeg kom over det, håper det ikke blir sånn for deg. Er du veldig knyttet til din behandler? 

Ja, jeg har blitt ganske knyttet. Mer enn jeg trodde var mulig. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
lyseblå
frosken skrev (21 timer siden):

Skal du ha noen timer før den som er om 4 uker? Hvis du skal det, så synes jeg du allerede i neste time skal fortelle om din bekymring om siste timen. Det kan hjelpe deg om du vet hva du kan forvente siste timen:-)

Ja, jeg har time på torsdag. Vet ikke om jeg tør ta det opp? Hva om... ja, jeg vet egentlig ikke helt hva det er jeg er redd for. Men jeg kjenner i alle fall på det at det er vanskelig for meg å åpne opp om det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
lyseblå skrev (3 timer siden):

Ja, jeg har time på torsdag. Vet ikke om jeg tør ta det opp? Hva om... ja, jeg vet egentlig ikke helt hva det er jeg er redd for. Men jeg kjenner i alle fall på det at det er vanskelig for meg å åpne opp om det.

Hvis du klarer å snakke om det denne uken, så vil du slippe fullt så mye usikkerhet de kommende ukene:-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Sofie
lyseblå skrev (På 14.5.2022 den 19.54):

Jeg vet heller ikke hva jeg skulle si. Hva snakker man om i en slik siste time? Jeg tror ikke jeg kommer til å ha klart nok hode til å klare å formulere noe som helst. 

Om du føler at terapien har hjulpet deg,så ville jeg ha uttrykt det. Terapeuter arbeider med pasienter fordi de genuint ønsker å hjelpe - og da mener jeg at de også bør få høre at de har hjulpet pasienter som takk for hjelpen når det er opplevelsen. Selv sier jeg det støtt til min egen terapeut, at jeg opplever nå større fremgang de siste årene enn de første 13 årene av terapien jeg gikk på DPS med 22 terapeuter, eller at jeg opplevde sist time svært nyttig.

Jeg husker godt at fra min første terapeut, jeg snakket med ukentlig i kun tre måneder, men som ble avsluttet svært brått og uforutsett fordi jeg ble tvangsinnlagt direkte under en konsultasjon uten å få lov til å dra hjem, fikk jeg en stein av henne da vi møttes på akuttavdelingen noen måneder senere som hun hadde malt noen ord på - "DU ER STERK". Det var en utrolig hyggelig symbolsk gave av en terapeut - som ikke kostet mye, men betydde utrolig mye å få. Terapeuter skal ikke gi kostbare gaver til pasienter, og heller ikke motsatt vei, men noe slikt tror jeg går utenom - det er jo mer som en oppmuntring på veien videre i livet.

Det er jo også mulig for deg å vise din takknemlighet ved å gi noe selvlaget som ikke koster mye, men som likevel viser at du har satt pris på kontakten. Jeg mener @kupton en gang kom med et eksempel, men jeg husker ikke hva - det var den hukommelsen...

lyseblå skrev (På 14.5.2022 den 19.54):

Jeg er så redd for hvordan jeg kommer til å reagere? Hva om jeg begynner å gråte? Hva om jeg knekker helt sammen i det jeg kommer hjem?

Du - følelser er ikke farlige. Følelsene går over - det er hva du ev. velger å gjøre ut av følelsene (handle på de) som kan bli farlig. Følelsene passerer, slik som skyer passerer over himmelen, enten de er hvite,inneholder regn, torden e.l. - og om du skulle gråte under eller etter timen, så er det helt greit. Det betyr at timene har vært viktige for deg. Er ikke det egentlig et positivt tegn?

Jeg er uansett sikker på, hvilken reaksjon du måtte få, at du vil reise deg igjen og gå videre. Men rådet fra @frosken om å ta det opp i samtalen du har nå på torsdag, er et svært godt råd. Eller snakk med andre om det. Jo mer mentalt forberedt du er på det, jo bedre er det.

Lykke til :) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
lyseblå
frosken skrev (21 timer siden):

Hvis du klarer å snakke om det denne uken, så vil du slippe fullt så mye usikkerhet de kommende ukene:-)

Det er ett godt poeng. Jeg tenker jeg skal forsøke ta det opp. Nå når jeg har tenkt igjennom det på forhånd blir det nok forhåpentligvis lettere å skulle snakke om det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

lyseblå
Skrevet (endret)
Eva Sofie skrev (15 timer siden):

Om du føler at terapien har hjulpet deg,så ville jeg ha uttrykt det. Terapeuter arbeider med pasienter fordi de genuint ønsker å hjelpe - og da mener jeg at de også bør få høre at de har hjulpet pasienter som takk for hjelpen når det er opplevelsen. Selv sier jeg det støtt til min egen terapeut, at jeg opplever nå større fremgang de siste årene enn de første 13 årene av terapien jeg gikk på DPS med 22 terapeuter, eller at jeg opplevde sist time svært nyttig.

Jeg husker godt at fra min første terapeut, jeg snakket med ukentlig i kun tre måneder, men som ble avsluttet svært brått og uforutsett fordi jeg ble tvangsinnlagt direkte under en konsultasjon uten å få lov til å dra hjem, fikk jeg en stein av henne da vi møttes på akuttavdelingen noen måneder senere som hun hadde malt noen ord på - "DU ER STERK". Det var en utrolig hyggelig symbolsk gave av en terapeut - som ikke kostet mye, men betydde utrolig mye å få. Terapeuter skal ikke gi kostbare gaver til pasienter, og heller ikke motsatt vei, men noe slikt tror jeg går utenom - det er jo mer som en oppmuntring på veien videre i livet.

Det er jo også mulig for deg å vise din takknemlighet ved å gi noe selvlaget som ikke koster mye, men som likevel viser at du har satt pris på kontakten. Jeg mener @kupton en gang kom med et eksempel, men jeg husker ikke hva - det var den hukommelsen...

Du - følelser er ikke farlige. Følelsene går over - det er hva du ev. velger å gjøre ut av følelsene (handle på de) som kan bli farlig. Følelsene passerer, slik som skyer passerer over himmelen, enten de er hvite,inneholder regn, torden e.l. - og om du skulle gråte under eller etter timen, så er det helt greit. Det betyr at timene har vært viktige for deg. Er ikke det egentlig et positivt tegn?

Jeg er uansett sikker på, hvilken reaksjon du måtte få, at du vil reise deg igjen og gå videre. Men rådet fra @frosken om å ta det opp i samtalen du har nå på torsdag, er et svært godt råd. Eller snakk med andre om det. Jo mer mentalt forberedt du er på det, jo bedre er det.

Lykke til :) 

Jeg føler terapien har hjulpet meg mye. Klarer ikke helt sette ord på akkurat hvordan det eller hjulpet meg eller hva det er som har hjulpet. Men jeg kjenner meg bedre og har blitt bedre. Jeg skal definitivt si det til henne at det har vert nyttig og takke henne for at hun har hjulpet meg. Det er noe jeg aldri har gjort før og egentlig glemt litt av, så takk for påminnelsen. 

Så fint av behandleren din å gi deg den gaven. Jeg har tenkt litt på det å kanskje gi behandleren min en liten gave, men så vet jeg ikke helt hva jeg skulle gitt. Så jeg tenker at det kan være like greit å la være og heller gi gaven i form av ord ved å snakke litt om hvor mye det har betydd for meg å få lov til å gå i behandling hos henne.  

Det med at følelser ikke er farlige er veldig sant. Og fin symbolikk å sammenligne det med skyer. Skal huske på dette. Du har jo rett i at om jeg skulle gråte så er det ett positivt tegn fordi timene har vært viktige og betydd mye. Skal forsøke ikke være så redd for hvordan jeg kommer til å reagere. Jeg tenker at det som skjer det skjer også får jeg takle det som det kommer.

Takk for det 🙂

Endret av lyseblå
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...