Ufrivillig og frivillig abort

[AnonymBruker]

Er det ikke rart? Når et barn er ønsket kalles embryoet/fosteret for et barn om det mistes grytidlig i svangerskapet, og foreldrene er i sjokk og vantro og dyp sorg.

Er det et uønsket barn blir det gjerne degradert til en "celleklump" grytidlig i svangerskapet, og da gjør det ingenting om barnet dør, at det aborteres frivillig (les drept), for da er det plutselig ikke noe ordentlig liv likevel og ikke blitt et barn enda. 

Det er både dobbeltmoralsk og ulogisk. 

 

 

Anonymkode: bdc55...5cb

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det ikke rart? Når et barn er ønsket kalles embryoet/fosteret for et barn om det mistes grytidlig i svangerskapet, og foreldrene er i sjokk og vantro og dyp sorg.

Er det et uønsket barn blir det gjerne degradert til en "celleklump" grytidlig i svangerskapet, og da gjør det ingenting om barnet dør, at det aborteres frivillig (les drept), for da er det plutselig ikke noe ordentlig liv likevel og ikke blitt et barn enda. 

Det er både dobbeltmoralsk og ulogisk. 

 

 

Anonymkode: bdc55...5cb

Tenk at det livet fikk aldri leve. Det tenker jeg litt på. Håper da at man lever flere ganger, så det livet som ble stoppet, får leve senere en gang.

[Ikkeanonymnok]

Det er å dra det litt langt å kalle det for drap ved frivillig abort, men det er en helt annen diskusjon.

Utenom det er jeg med på tankegangen din, men tror det handler mye om hvilken innstilling en har til graviditeten i forhold til om det er planlagt, ønsket eller uønsket.

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (44 minutter siden):

1 .Det er å dra det litt langt å kalle det for drap ved frivillig abort, men det er en helt annen diskusjon.

2. Utenom det er jeg med på tankegangen din, men tror det handler mye om hvilken innstilling en har til graviditeten i forhold til om det er planlagt, ønsket eller uønsket.

1. Det kalles jo død om fosteret aborteres ufrivillig også? "Barnet" døde i mors liv heter det seg da. Da er det et "barn", om det er ønsket. En sånn tankegang om at barnet døde i mors liv forutsetter at man tror embryoet/fosteret er et barn, og at det levde i livmoren før det døde.

Ved frivillig abort lever plutselig ikke fosteret i livmoren før døden? Da kan det heller ikke kalles et barn?

Hvis man først er enige om at det er liv og et barn som vokser, så er det jo drap å fjerne det fra livmoren frivillig. Hva er det ellers hvis ikke det er drap å ta det lille fosterets liv og nekte det å komme til verden?

2.. Akkurat det som er poenget mitt også. 

 

Anonymkode: bdc55...5cb

[Kayia]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det ikke rart? Når et barn er ønsket kalles embryoet/fosteret for et barn om det mistes grytidlig i svangerskapet, og foreldrene er i sjokk og vantro og dyp sorg.

Er det et uønsket barn blir det gjerne degradert til en "celleklump" grytidlig i svangerskapet, og da gjør det ingenting om barnet dør, at det aborteres frivillig (les drept), for da er det plutselig ikke noe ordentlig liv likevel og ikke blitt et barn enda. 

Det er både dobbeltmoralsk og ulogisk. 

Anonymkode: bdc55...5cb

Nei så enkelt er det ikke.

Nesten alt i verden kan forstås på flere måter, basert på situasjonen det befinner seg i. Å være alene kan være «deilig alenetid» eller det kan være «ensomhet». Hår på hodet er «supert» mens hår i maten er «uønsket». Et nakent bryst i forbindelse med amming er «naturlig og fint» mens nakent bryst på 3T er «provoserende» og «uønsket» etc.

Sånn er det  med et embryo også. Ønsker man seg et barn for alt i verden er et embryo «en deilig spire til liv», men ønsker man det ikke er det «bare en begynnende celleklump», og begge deler kan være like riktig. 

Endret 15. mai 2022 av Kayia

[AnonymBruker]

Kayia skrev (17 minutter siden):

Nei så enkelt er det ikke.

Nesten alt i verden kan forstås på flere måter, basert på situasjonen det befinner seg i. Å være alene kan være «deilig alenetid» eller det kan være «ensomhet». Hår på hodet er «supert» mens hår i maten er «uønsket». Et nakent bryst i forbindelse med amming er «naturlig og fint» mens nakent bryst på 3T er «provoserende» og «uønsket» etc.

Sånn er det  med et embryo også. Ønsker man seg et barn for alt i verden er et embryo «en deilig spire til liv», men ønsker man det ikke er det «bare en begynnende celleklump», og begge deler kan være like riktig. 

Jo, faktisk er det så enkelt. Hos mennesker snakker man om levende eller død. Enten er noe levende, eller så er det det ikke. Det er ikke vanskelig å fastslå heller. Finnes det hjerteslag finnes det liv.

Du sammenligner derfor et levende vesen med døde ting. 

Anonymkode: bdc55...5cb

[Glitter]

Jeg ser på det som et potensielt barn med en gang, og synes sånn sett dette med abort er litt trist. Samtidig så vil jo kanskje et uønsket barn få mindre omsorg og en dårlig oppvekst, derfor er det kanskje til det beste å slippe det. 

Men, selv om jeg har hatt en noe kjip oppvekst så synes jeg jo det er bedre enn å ikke ha levd i det hele tatt. Så er ikke helt enig med meg selv tydeligvis. 

Jeg synes det er bra at muligheten for abort er der, men det har aldri vært et alternativ for min del. Tror ikke jeg hadde klart det nå heller, selv om jeg ikke er i stand til å ta vare på et barn på heltid. Så vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort hadde jeg blitt gravid. For jeg personlig klarer ikke drepe veps en gang. Å ta abort klarer jeg dermed heller ikke. 

[Gjest Anonym 2]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg ser på det som et potensielt barn med en gang, og synes sånn sett dette med abort er litt trist. Samtidig så vil jo kanskje et uønsket barn få mindre omsorg og en dårlig oppvekst, derfor er det kanskje til det beste å slippe det. 

Men, selv om jeg har hatt en noe kjip oppvekst så synes jeg jo det er bedre enn å ikke ha levd i det hele tatt. Så er ikke helt enig med meg selv tydeligvis. 

Jeg synes det er bra at muligheten for abort er der, men det har aldri vært et alternativ for min del. Tror ikke jeg hadde klart det nå heller, selv om jeg ikke er i stand til å ta vare på et barn på heltid. Så vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort hadde jeg blitt gravid. For jeg personlig klarer ikke drepe veps en gang. Å ta abort klarer jeg dermed heller ikke. 

Jeg tenker også det. Et liv er et liv, og et liv som ikke har fått begynt engang er trist. Uansett vil man jo leve. Nesten uansett,  det finnes kanskje unntak. Det er selvfølgelig vanskelig,  når du vet du ikke ville ha klart å ta vare på barnet på heltid. Da ville jeg nok vært veldig påpasselig på å ikke bli gravid. Men var det sånn at du har et eller to barn fra før? Syns liksom jeg har lest det i noen av tråene dine?

[Glitter]

Anonym 2 skrev (1 time siden):

Jeg tenker også det. Et liv er et liv, og et liv som ikke har fått begynt engang er trist. Uansett vil man jo leve. Nesten uansett,  det finnes kanskje unntak. Det er selvfølgelig vanskelig,  når du vet du ikke ville ha klart å ta vare på barnet på heltid. Da ville jeg nok vært veldig påpasselig på å ikke bli gravid. Men var det sånn at du har et eller to barn fra før? Syns liksom jeg har lest det i noen av tråene dine?

Jeg er ikke seksuelt aktiv så det går fint. 

Ja, jeg har to barn som jeg fikk før jeg knakk helt sammen. De bor hos sin far. 

[Gjest Anonym 2]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke seksuelt aktiv så det går fint. 

Ja, jeg har to barn som jeg fikk før jeg knakk helt sammen. De bor hos sin far. 

Å ja, så fint at de bor hos sin far, da er det lettere for deg å kunne se dem når du ønsker. Jeg har lest litt i din dagbok nå, så ser at du har nok med deg selv egentlig. Håper det blir bedre for deg etterhvert. 

[Glitter]

Anonym 2 skrev (1 minutt siden):

Å ja, så fint at de bor hos sin far, da er det lettere for deg å kunne se dem når du ønsker. Jeg har lest litt i din dagbok nå, så ser at du har nok med deg selv egentlig. Håper det blir bedre for deg etterhvert. 

Ja jeg har de på samvær. 

Takk. Får håpe på det.

[heckline]

Jeg opplever det faktisk helt motsatt.  Vi var ufrivillig barnløse og mistet i uke 12.  Gjennom flere legebesøk (hele greia var nokså komplisert) fikk vi aldri høre at dette var trist, det var bare noe som skjedde og helt dagligdags.  Det viktigste var å legge det bak seg og ikke sørge... (Jeg ble aldri gravid igjen etter dette).  Ingen sa at jeg hadde mistet et barn, vi omtaler det ikke slik selv heller, for all del, men da jeg ble spurt om jeg hadde "kvittert ut produktet" (= om fosteret hadde kommet ut), ble jeg nokså provosert.  Det var vanskelig å få smertestillende, det var vanskelig å få sykemelding (jeg ødela sofaen hjemme med blødninger og kunne ikke stå på beina fordi det gjorde så vondt).  Ingen brydde seg om hva vi følte.

I motsetning fikk de som valgte abort masse støtte, samtaler, forståelse for at dette var urimelig tøft.  Det er selvfølgelig gærninger som omtaler provosert abort som drap, noe som må være helt grusomt å få høre.  Men jeg vet om flere som valgte abort i første trimester som fikk tilbud om psykologhjelp uoppfordret, de hadde Amathea, vi hadde ingen.

 

[cilie]

Jeg er for at muligheten er der, men synes også det er å fjerne et liv. Så på en måte godtar jeg det, og indirekte setter liv over annet liv. Det er jo et liv. Alt ligger tilrette fra unnfangelsen. 

[Fru2020]

heckline skrev (5 timer siden):

Jeg opplever det faktisk helt motsatt.  Vi var ufrivillig barnløse og mistet i uke 12.  Gjennom flere legebesøk (hele greia var nokså komplisert) fikk vi aldri høre at dette var trist, det var bare noe som skjedde og helt dagligdags.  Det viktigste var å legge det bak seg og ikke sørge... (Jeg ble aldri gravid igjen etter dette).  Ingen sa at jeg hadde mistet et barn, vi omtaler det ikke slik selv heller, for all del, men da jeg ble spurt om jeg hadde "kvittert ut produktet" (= om fosteret hadde kommet ut), ble jeg nokså provosert.  Det var vanskelig å få smertestillende, det var vanskelig å få sykemelding (jeg ødela sofaen hjemme med blødninger og kunne ikke stå på beina fordi det gjorde så vondt).  Ingen brydde seg om hva vi følte.

I motsetning fikk de som valgte abort masse støtte, samtaler, forståelse for at dette var urimelig tøft.  Det er selvfølgelig gærninger som omtaler provosert abort som drap, noe som må være helt grusomt å få høre.  Men jeg vet om flere som valgte abort i første trimester som fikk tilbud om psykologhjelp uoppfordret, de hadde Amathea, vi hadde ingen.

 

Slik opplevde jeg det også. Hadde tre aborter etter hverandre. To av gangene var før det var gått tre måneder. Verken jeg eller helsevesenet tenkte at det var barn jeg mistet. Jeg mistet håpet og forventningene, men ikke et barn. Den tredje aborten var halvveis i svangerskapet. Hun måtte jeg føde og var bitteliten, men var en helt fullverdig liten jente. Da snakket vi om barn.

Ingen av gangene fikk vi hjelp til å komme videre. Det måtte vi jobbe oss gjennom selv.

Personlig kunne jeg aldri tatt abort. Jeg kunne aldri drept håpet om et liv. Men jeg er fullt for den abortloven vi har idag. Jeg har forståelse for at andre tenker annerledes.