føler meg tom....

[Gjest tankefull]

Igår så jeg henne stå der i gata med maven sin,hun som har termin bare 10 dager før jeg skulle ha...Jeg skulle ha fått den 26.mai om alt hadde gått bra;istedet fikk jeg en dødfødt gutt 17.januar...22 uker ca fikk han leve...Så står jeg her og ser jeg da;mens både mave,armkrok og hele meg er tom!

Har alltid syntes det var godt å se at det "spirte" rundt meg etter at jeg mistet Nestor,godt å se at livet gikk videre;at det også kunne gå bra.Men ikke igår...For første gang ble jeg misunnelig!!!Jeg skulle også gått slik,slik som henne....

Jeg blir så TRIST!!!Til torsdag blir det 11 uker siden jeg fødte...

Kan gjerne bli sittende og stirre ut i luften med hendene i fanget;eller jeg får "ånden" over meg og farer over huset.Veldig opp og ned.

Tankene flyr,lunta er kort,matlysten varierer VELDIG,hukommelsen skal jeg ikke nevne en gang;den er mildt sagt elendig!

Jeg ER nå her;tilstede i hverdagen(prøver iallefall..) for mine barn og min kjære mann,men føler selv jeg faller så til de grader igjennom iforhold til hva jeg selv ønsker å være.Klarer ikke stille opp på "ordentlig" måte;hverken i forhold til skole,barnehage eller jobb.Forventningene,både de uuttalte og de uttalte,ligger i luften synes jeg...

Jeg skulle så gjerne vært i hennes sted og gått relativt høygravid nå;skulle kjent LIV og vært GLAD......!Håper jeg en gang får kjenne den lykken og gleden igjen..!!!Også ønsker jeg meg bare?! 5 min. med Nestor.....

Fra Nestor sin mamma.

[Gjest maria]

Kjære tankefull!

Etter å ha lest innlegget ditt må jeg si at vi har det ganske likt. Det er trist å lese at du har det vondt, føler virkelig med deg. Skjønner godt at det er vondt for deg å se hun andre som er gravid med samme termin som deg. At du føler misunnelse vil jeg si er helt normalt, hvem ville ikke gjort det. Jeg har ennå ikke opplevd misunnelsen ved å se andre gravide eller babyer, men jeg må innrømme at det verker i brystene ved å se et spedbarn. Har lyst til å ta det i mine armer og legge det til brystet mitt...

Det med tilstedeværelse er heller ikke enkelt. Jeg gjør som deg, yter det beste ovenfor venner, familie etc. Men det er ikke alltid like enkelt. Jeg har ennå ikke begynt å jobbe igjen, føler meg rett og slett ikke klar for det ennå. Noen ganger savner jeg jobben litt og tenker at jeg vil begynne snart, ihvertfall redusert arbeidstid. Men så begynner jeg å gråte og da tenker jeg at det er nok best å være hjemme en stund til. Vil være mer følelsesmessig klar for det, det krever enormt å gå tilbake i jobb igjen, og jeg må si at jeg beunderer deg stort som har klart det forholdvis tidlig etter at du mistet Nestor.

Tomheten du føler er naturlig, du har jo mistet det kjæreste du har- tomrommet vil alltid være der. Det er vondt nå og det vil det være i lang tid fremover, men etterhvert blir det mer til å leve med.

Livet er så urettferdig tenker jeg, hvorfor må mennesker oppleve at sine barn dør. Det er jo ikke slik det skal være.

Tenker masse på deg og sender en klem til deg.

hilsen

[Liljekonvall]

Kjære tankefull.

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Kunne ha skrevet det selv. Jeg kan også kjenne et stikk av misunnelse når jeg ser andre gravide. Det vil jeg nok fortsette med en stund, i hvertfall fram til termindatoen.

Det var seks uker siden fødselen i går, og jeg begynte å jobbe igjen for fullt. Jeg føler nok at det var noe for tidlig, men har ikke samvittighet til å være borte lenger. Hadde jeg skulle gitt noen et råd, så ville jeg ha sagt at vedkommende bør være sykemeldt til hun selv var klar til å jobbe igjen, og ikke føle dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver. Men jeg greier ikke å følge det selv.

Så sitter jeg her på jobb da, og er overhodet ikke konsentrert. Det er heller ikke bra, for jeg har en jobb hvor hodet bør være klart til enhver tid. Så får jeg dårlig samvittighet for det. En ond sirkel.

Jeg føler meg utilpass i enhver situasjon, men prøver å være oppegående. Det er en tøff tid, men jeg vet at det vil bli bedre en gang. Jeg har jo vært gjennom det før. Som om det gjør det noe bedre!

Jeg ønsker deg bedre dager.

Klem fra