vil dette være dumt av meg?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg går til en psykiater, jeg har gått der i 4 mnd. Han bare snakker, har ikke snakket noe om medisiner. Men jeg plages med at humøret mitt skifter så fort, så jeg hører medisiner kan hjelper. Så jeg vurderer å slutte hos psykiateren og spørre legen om jeg kan prøve medisiner for jeg er lei av å være glad og ville dø på samme dag. Eller kan det ikke ventes at jeg skal bli bedre etter bare 4 mnds snakk og bør jeg fortsette til psykiateren. Han nevner jo ikke medisiner med et kvekk så da tørr jeg ikke ta det opp heller.

[Gjest fortvilet]

Jeg synes det høres veldig dumt ut å kutte ut psykiateren. Må det være enten eller? Hvorfor ikke begge deler? Psykiateren er jo lege, så hvorfor ikke spørre han om medisiner? Du behøver da ikke å sitte å vente på at han skal foreslå det. Men ikke vær like dum som meg, fortsett hos psykiateren.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg synes det høres veldig dumt ut å kutte ut psykiateren. Må det være enten eller? Hvorfor ikke begge deler? Psykiateren er jo lege, så hvorfor ikke spørre han om medisiner? Du behøver da ikke å sitte å vente på at han skal foreslå det. Men ikke vær like dum som meg, fortsett hos psykiateren.

hvis han hadde ment jeg hadde trengt det, ville han vel foreslått det selv? det er jo han som er ekseperten og burde vite hva som kan hjelpe meg.

[frosken]

Hvorfor i all verden tar du ikke spørsmålet om medisiner opp selv? Hvis du gjør deg, så vil du høyst sannsynlig få vite hans synspunkter på dette i forhold til dine problemer.

Jeg skjønner aldri helt poenget med å gå i terapi hvis man ikke tar opp ting man går og tenker mye på...

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hvorfor i all verden tar du ikke spørsmålet om medisiner opp selv? Hvis du gjør deg, så vil du høyst sannsynlig få vite hans synspunkter på dette i forhold til dine problemer.

Jeg skjønner aldri helt poenget med å gå i terapi hvis man ikke tar opp ting man går og tenker mye på...

"Jeg skjønner aldri helt poenget med å gå i terapi hvis man ikke tar opp ting man går og tenker mye på..."

Det er pga av en stor skam over meg og riktig, det er ikke noe vits i å gå i terapi når skammen hindrer meg i å si det jeg vil. Best å slutte.

[frosken]

"Jeg skjønner aldri helt poenget med å gå i terapi hvis man ikke tar opp ting man går og tenker mye på..."

Det er pga av en stor skam over meg og riktig, det er ikke noe vits i å gå i terapi når skammen hindrer meg i å si det jeg vil. Best å slutte.

Men det går an å snakke om ting selv om man samtidig opplever en sterk skamfølelse. Dette er jo nettopp en av de ting som skiller den "terapeutiske" samtale fra vanlige samtaler - man utfordrer sine følelser, tar sats og snakker om det "umulige".

Det er dessverre slik at det for en stor grad er opp til deg selv hvorvidt du klarer å bruke terapi-timene på en måte som gir deg utbytte. Snakk med terapeuten din om hvilke tanker du har om det å gå i terapi.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Men det går an å snakke om ting selv om man samtidig opplever en sterk skamfølelse. Dette er jo nettopp en av de ting som skiller den "terapeutiske" samtale fra vanlige samtaler - man utfordrer sine følelser, tar sats og snakker om det "umulige".

Det er dessverre slik at det for en stor grad er opp til deg selv hvorvidt du klarer å bruke terapi-timene på en måte som gir deg utbytte. Snakk med terapeuten din om hvilke tanker du har om det å gå i terapi.

ja ok. lurt.