Reagerer dere på narkose?

[Vhanja]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja det kan du si. Jeg også synes det er interessant. Jeg har brukt mye tid på å analysere egne psykoser for jeg fatter ikke hva det er som har foregått i hodet mitt. Helt på bærtur har jeg vært. Noe av det er komisk, noe skikkelig ekkelt å tenke på og noe har vært farlig. Har absolutt hatt potensiale til å drepe noen da jeg var HELT sikker på at de var ute etter meg. Men ble etter hvert plukket opp av politiet. 

Det er utrolig hvor overbevist man kan bli av ting man i ettertid ser er fullstendig ulogisk og irrasjonelt. 

Jeg sammenligner min psykose med et våkent mareritt. Fordi det hadde samme logikk (eller mangel på sådan) som man har i drømme, hvor alt makes sense der og da, uansett hvor abstrakt og rart det er. Hvor jeg delvis kunne se og kommunisere med virkeligheten, men delvis var fullstendig fanget i mine egne vrangforestillinger og hallusinasjoner. (Jeg hadde forresten hallusinasjoner også etter flere dager etter jeg "våknet" og ble mer klar og bevisst, det var helt sprøtt).

Jeg har opplevd vonde ting i det virkelige liv, som kjærlighetssorg, dødsfall av nære og annet. Men jeg velger heller en vond opplevelse hvor jeg er våken og bevisst fremfor det våkne marerittet en psykose var.

[stjernestøv]

Jeg ble veldig redd og paranoid men det kan hende det var fordi jeg var på sykehuset også, men var redd for aliens når jeg våknet. Sa ingenting da for jeg stolte ikke på noen der. 

[Glitter]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Det er utrolig hvor overbevist man kan bli av ting man i ettertid ser er fullstendig ulogisk og irrasjonelt. 

Jeg sammenligner min psykose med et våkent mareritt. Fordi det hadde samme logikk (eller mangel på sådan) som man har i drømme, hvor alt makes sense der og da, uansett hvor abstrakt og rart det er. Hvor jeg delvis kunne se og kommunisere med virkeligheten, men delvis var fullstendig fanget i mine egne vrangforestillinger og hallusinasjoner. (Jeg hadde forresten hallusinasjoner også etter flere dager etter jeg "våknet" og ble mer klar og bevisst, det var helt sprøtt).

Jeg har opplevd vonde ting i det virkelige liv, som kjærlighetssorg, dødsfall av nære og annet. Men jeg velger heller en vond opplevelse hvor jeg er våken og bevisst fremfor det våkne marerittet en psykose var.

Ja det er virkelig utrolig. Og det er en helt annen virkelighet. Litt avhengig av hvordan mine psykoser har utartet seg, så har det vært alt fra helt grusomt til en bedre verden å leve i enn den virkelige.

Men heldigvis er jeg ikke i så mye rus som jeg en gang var. Bare så ikke noen begynner å kritisere rusbruket mitt i denne tråden også. 

Det sier jo litt om hvor skremmende det var for deg. Mine psykoser har i grunn ikke vært traumatisk i den forstand. Har absolutt vært veldig redd, men jeg tror nok du hadde det verre enn meg ut ifra det du beskriver. Et par ganger har jeg vært skrekkslagen, men mest har jeg ikke hatt forstand til å være redd. Jeg har vært opptatt av å være på rømmen, på alle beskjedene rundt meg, på å lure de som er etter meg osv. 

[Vhanja]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ja det er virkelig utrolig. Og det er en helt annen virkelighet. Litt avhengig av hvordan mine psykoser har utartet seg, så har det vært alt fra helt grusomt til en bedre verden å leve i enn den virkelige.

Men heldigvis er jeg ikke i så mye rus som jeg en gang var. Bare så ikke noen begynner å kritisere rusbruket mitt i denne tråden også. 

Det sier jo litt om hvor skremmende det var for deg. Mine psykoser har i grunn ikke vært traumatisk i den forstand. Har absolutt vært veldig redd, men jeg tror nok du hadde det verre enn meg ut ifra det du beskriver. Et par ganger har jeg vært skrekkslagen, men mest har jeg ikke hatt forstand til å være redd. Jeg har vært opptatt av å være på rømmen, på alle beskjedene rundt meg, på å lure de som er etter meg osv. 

Jeg tror det traff meg litt ekstra fordi jeg har ingen tidligere historie med rus eller psykiske utfordringer. Dette var totalt uventet. I tilegg til, som sagt, en skyggeside av meg selv som er så langt fra hvordan jeg er som persom som man kan komme. 

Jeg var redd hele tiden fordi jeg trodde jeg var kidnappet. Jeg er jo ikke redd nå lenger, bare full av skam.

Det er vel ingen som vil reagere på det du skriver nå, du skriver bare om tidligere erfaringer. Synes også det er interessant at du sier at du har hatt psykoser som var bedre enn virkeligheten. Visste ikke det var mulig.

Lurer litt på hva som skjer med hjernen når vi havner i psykose, uansett årsak. Er det bare tilfeldig "oppgulp" fra hjernen, som drømmer?

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Jeg ble veldig redd og paranoid men det kan hende det var fordi jeg var på sykehuset også, men var redd for aliens når jeg våknet. Sa ingenting da for jeg stolte ikke på noen der. 

Jeg fikk en kortvarig reaksjon tidligere i år etter narkose, tonn med morfin hvor jeg valgte å få nerveblokade for å slippe mer doping, og da hun satte den så ble verden plutselig uekte og jeg hørte knitring og skurring som jeg trodde var aliens som kommuniserte med meg og jeg ble livredd,, men var også i stand til å skjønne at her er det noe galt, og også frykt for å bli værende slik eller bli ennå verre. Men det gav seg etter 5-10 min. Så skrev de at jeg hadde hatt en alvorlig sinns-reaksjon eller noe, på nerveblokaden. Men jeg tror heller det var kombinasjon av narkose, morfin, psykisk stress og den digre nåla inn i armen. Og kanskje litt det medikamentet. Så litt dumt det står i kjernejournalen at jeg har hatt en alvorlig reaksjon på det.

Må ha vært skummelt for deg i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det traff meg litt ekstra fordi jeg har ingen tidligere historie med rus eller psykiske utfordringer. Dette var totalt uventet. I tilegg til, som sagt, en skyggeside av meg selv som er så langt fra hvordan jeg er som persom som man kan komme. 

Jeg var redd hele tiden fordi jeg trodde jeg var kidnappet. Jeg er jo ikke redd nå lenger, bare full av skam.

Det er vel ingen som vil reagere på det du skriver nå, du skriver bare om tidligere erfaringer. Synes også det er interessant at du sier at du har hatt psykoser som var bedre enn virkeligheten. Visste ikke det var mulig.

Lurer litt på hva som skjer med hjernen når vi havner i psykose, uansett årsak. Er det bare tilfeldig "oppgulp" fra hjernen, som drømmer?

Det kan ramme alle og har ingenting med psykiske utfordringer og gjøre… 

Anonymkode: 4eec4...351

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan ramme alle og har ingenting med psykiske utfordringer og gjøre… 

Anonymkode: 4eec4...351

Det jeg vel egentlig mente er hvis man har erfaring med å oppleve psykose, paranoia eller tilsvarende tidligere. Det har jeg ikke. Det er sånn sett betryggende at det kan skje med hvem som helst, men utfra hva jeg leser så skjer det mest med eldre mennesker. Så det er også en ekstra skam - at jeg er en av de unge som blir utsatt for dette, som jo har mindre sannsynlighet for å skje.

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk en kortvarig reaksjon tidligere i år etter narkose, tonn med morfin hvor jeg valgte å få nerveblokade for å slippe mer doping, og da hun satte den så ble verden plutselig uekte og jeg hørte knitring og skurring som jeg trodde var aliens som kommuniserte med meg og jeg ble livredd,, men var også i stand til å skjønne at her er det noe galt, og også frykt for å bli værende slik eller bli ennå verre. Men det gav seg etter 5-10 min. Så skrev de at jeg hadde hatt en alvorlig sinns-reaksjon eller noe, på nerveblokaden. Men jeg tror heller det var kombinasjon av narkose, morfin, psykisk stress og den digre nåla inn i armen. Og kanskje litt det medikamentet. Så litt dumt det står i kjernejournalen at jeg har hatt en alvorlig reaksjon på det.

Må ha vært skummelt for deg i hvert fall. 

Ok. Godt det gav seg fort da, ekkelt det der. 

Ja det var skummelt, i det hele tatt å være på sykehus er skummelt for meg. 

[Glitter]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det traff meg litt ekstra fordi jeg har ingen tidligere historie med rus eller psykiske utfordringer. Dette var totalt uventet. I tilegg til, som sagt, en skyggeside av meg selv som er så langt fra hvordan jeg er som persom som man kan komme. 

Jeg var redd hele tiden fordi jeg trodde jeg var kidnappet. Jeg er jo ikke redd nå lenger, bare full av skam.

Det er vel ingen som vil reagere på det du skriver nå, du skriver bare om tidligere erfaringer. Synes også det er interessant at du sier at du har hatt psykoser som var bedre enn virkeligheten. Visste ikke det var mulig.

Lurer litt på hva som skjer med hjernen når vi havner i psykose, uansett årsak. Er det bare tilfeldig "oppgulp" fra hjernen, som drømmer?

Ja det har du sikkert rett i. Jeg ante jo ikke at jeg hadde anlegg til rusutløstpsykose før det skjedde, men kan være en del av meg ikke var i stand til å kjenne på stor frykt siden jeg jo var rusa? Det gir mening. Ville blitt mye mer redd nå tenker jeg. 

Huff ja klart du var redd hele tiden da! 

Hm nei. Jeg er vel bare veldig redd for å bli kritisert. Har følt meg mer kritisert siste dagene og blir redd når jeg ser AB har sitert meg. Så ville bare helgardere meg på en måte. 

Ja det er rart. Blir en skikkelig virkelighetsflukt når psykosen ikke er skremmende. 

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Det jeg vel egentlig mente er hvis man har erfaring med å oppleve psykose, paranoia eller tilsvarende tidligere. Det har jeg ikke. Det er sånn sett betryggende at det kan skje med hvem som helst, men utfra hva jeg leser så skjer det mest med eldre mennesker. Så det er også en ekstra skam - at jeg er en av de unge som blir utsatt for dette, som jo har mindre sannsynlighet for å skje.

Du er ikke den første ei heller den siste, og skam er det siste du skal ha. Bare legg deg vekk, operasjonen gikk bra - det er det viktigste. Og du er i bedre form, enda bedre. 

Anonymkode: 4eec4...351

[lyseblå]

Glitter skrev (39 minutter siden):

Hehe ja det kan du si. Jeg teller alltid for å se hvor lenge jeg holder meg våken, og "kjemper imot" å sovne. Tok litt lang tid i dag faktisk. 

Hehe, det gjør jeg også. Jeg sovner så fort at jeg knapt rekker telle til tre. Eller, egentlig når jeg tenker meg om så føles det som om jeg sovner med en gang nesten. Hvor lang tid tok det for deg? 

[Glitter]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ok. Godt det gav seg fort da, ekkelt det der. 

Ja det var skummelt, i det hele tatt å være på sykehus er skummelt for meg. 

Ja det forstår jeg!

[Vhanja]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ja det har du sikkert rett i. Jeg ante jo ikke at jeg hadde anlegg til rusutløstpsykose før det skjedde, men kan være en del av meg ikke var i stand til å kjenne på stor frykt siden jeg jo var rusa? Det gir mening. Ville blitt mye mer redd nå tenker jeg. 

Huff ja klart du var redd hele tiden da! 

Hm nei. Jeg er vel bare veldig redd for å bli kritisert. Har følt meg mer kritisert siste dagene og blir redd når jeg ser AB har sitert meg. Så ville bare helgardere meg på en måte. 

Ja det er rart. Blir en skikkelig virkelighetsflukt når psykosen ikke er skremmende. 

Ja, man blir skuddredd når man opplever negative ting fra AB!

Jeg kan se at det blir en virkelighetsflukt som man egentlig ikke ønsker å våkne fra. 

Alt dette i denne tråden viser jo hvor lite vår bevisst egentlig har kontroll over egen hjerne. Det er ganske fascinerende, og skremmende, i seg selv.

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er ikke den første ei heller den siste, og skam er det siste du skal ha. Bare legg deg vekk, operasjonen gikk bra - det er det viktigste. Og du er i bedre form, enda bedre. 

Anonymkode: 4eec4...351

Det du skriver her tror jeg er veldig riktig. Med å overdrive skammen så vil man indirekte også overdrive ens egen betydning ovenfor andre, dvs de ansatte. Så viktig var jeg faktisk ikke at de ansatte går og tenker på meg enda. 

[Glitter]

lyseblå skrev (2 minutter siden):

Hehe, det gjør jeg også. Jeg sovner så fort at jeg knapt rekker telle til tre. Eller, egentlig når jeg tenker meg om så føles det som om jeg sovner med en gang nesten. Hvor lang tid tok det for deg? 

Jeg kom til over 1 min faktisk i dag. Men tok en stund før jeg kjente det svi i armen. Så fra jeg kjente det svi 20-25 sekund. Jeg vet ikke hvorfor det tok sånn tid i dag, men jeg var kanskje anspent for de ba meg puste og sånt. Også husker jeg sa "det tok så land tid i dag", kanskje opp mot ti sekund før jeg sovnet. Jeg nøt tiden jeg ble duset av narkosen. Jeg liker jo å holde meg våken og kjenne det litt så holder igjen jeg. 😛

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Ja, man blir skuddredd når man opplever negative ting fra AB!

Jeg kan se at det blir en virkelighetsflukt som man egentlig ikke ønsker å våkne fra. 

Alt dette i denne tråden viser jo hvor lite vår bevisst egentlig har kontroll over egen hjerne. Det er ganske fascinerende, og skremmende, i seg selv.

Ja jeg også synes det er fascinerende. Og at man reagerer så ulikt på narkose. Og også kan reagere ulikt fra gang til gang. 

[Glitter]

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Det du skriver her tror jeg er veldig riktig. Med å overdrive skammen så vil man indirekte også overdrive ens egen betydning ovenfor andre, dvs de ansatte. Så viktig var jeg faktisk ikke at de ansatte går og tenker på meg enda. 

Men her legger du jo nesten bare mer skam på deg selv? Skam over å tenke at du var så viktig, men ikke er det? Som i du skal ikke tro du er noe? Eller?

Jeg tenker det er naturlig at du føler som du gjør. Også gjelder det å si til seg selv at det der sier absolutt ikke noe om deg som person. Og at de ansatte garantert ikke tenkte negativt om deg da. Om de ennå tenker på det er ikke viktig derimot, men om de gjør det er det nok ikke hvor fæl du var.

Endret 1. juli 2022 av Glitter

[Vhanja]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Men her legger du jo nesten bare mer skam på deg selv? Skam over å tenke at du var så viktig, men ikke er det? Som i du skal ikke tro du er noe? Eller?

Jeg tenker det er naturlig at du føler som du gjør. Også gjelder det å si til seg selv at det der sier absolutt ikke noe om deg som person. Og at de ansatte garantert ikke tenkte negativt om deg da. Om de ennå tenker på det er ikke viktig derimot, men om de gjør det er det nok ikke hvor fæl du var.

Jeg skjønner hva du mener, men jeg ser mer på det som virkelighetsorientering.

En av sykepleierne som jeg unnskyldte meg til sa hun opplevde tilsvarende 2-3 ganger i uka. Når jeg har reist hjem, og hun fortsetter med sitt eget liv og går på jobb med nye pasienter flere måneder etterpå - hvor stor er sjansen for at hun fortsatt tenker på meg? Det er ikke for å gi meg mer skam, men bare en realitetsorientering. Hun er ferdig med meg, slik hun er med alle sine pasienter når de reiser derfra. 

Minner meg om da min far ikke ville danse med min mor foran folk fordi han ble så selvbevisst. Mor sa, litt spøkefullt, til ham: "Er du så innbilsk at du tror alle ser på deg?" Selvsagt var han ikke innbilsk, men det med å fylles med følelser av skam, usikkerhet eller selvbevissthet gjør at man blir mer opptatt av seg selv enn hva alle andre er. Faktum er at folk generelt bryr seg veldig lite om hva andre folk gjør. Til og med om du ser noen som snubler og faller eller sier noe litt teit -hvor mange minutter tar det før du har glemt det og du er opptatt med ditt igjen? 

Skam, dårlig selvtillit og usikkerhet fører ironisk nok til at man blir mer selvoptatt. Mer opptatt av seg selv enn hva noen andre er.

[lyseblå]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg kom til over 1 min faktisk i dag. Men tok en stund før jeg kjente det svi i armen. Så fra jeg kjente det svi 20-25 sekund. Jeg vet ikke hvorfor det tok sånn tid i dag, men jeg var kanskje anspent for de ba meg puste og sånt. Også husker jeg sa "det tok så land tid i dag", kanskje opp mot ti sekund før jeg sovnet. Jeg nøt tiden jeg ble duset av narkosen. Jeg liker jo å holde meg våken og kjenne det litt så holder igjen jeg. 😛

Ja jeg også synes det er fascinerende. Og at man reagerer så ulikt på narkose. Og også kan reagere ulikt fra gang til gang. 

Oj, det er jo lenge. Å bli lagt i narkose er en av de beste følelsene synes jeg. Eneste ett par av gangene jeg fikk ECT så hørte jeg hva de sa før jeg klarte å røre på meg og det synes jeg var skikkelig ubehagelig. For da det skjedde var jeg overbevist om at jeg hadde våknet midt i narkosen og var midt i behandlingen og snart kom til å kjenne strømmen gjennom hjernen uten å klare å gjøre noe eller si fra. Men sannsynligvis var det bare akkurat når jeg holdt på å våkne opp fra narkosen. 

[Glitter]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner hva du mener, men jeg ser mer på det som virkelighetsorientering.

En av sykepleierne som jeg unnskyldte meg til sa hun opplevde tilsvarende 2-3 ganger i uka. Når jeg har reist hjem, og hun fortsetter med sitt eget liv og går på jobb med nye pasienter flere måneder etterpå - hvor stor er sjansen for at hun fortsatt tenker på meg? Det er ikke for å gi meg mer skam, men bare en realitetsorientering. Hun er ferdig med meg, slik hun er med alle sine pasienter når de reiser derfra. 

Minner meg om da min far ikke ville danse med min mor foran folk fordi han ble så selvbevisst. Mor sa, litt spøkefullt, til ham: "Er du så innbilsk at du tror alle ser på deg?" Selvsagt var han ikke innbilsk, men det med å fylles med følelser av skam, usikkerhet eller selvbevissthet gjør at man blir mer opptatt av seg selv enn hva alle andre er. Faktum er at folk generelt bryr seg veldig lite om hva andre folk gjør. Til og med om du ser noen som snubler og faller eller sier noe litt teit -hvor mange minutter tar det før du har glemt det og du er opptatt med ditt igjen? 

Skam, dårlig selvtillit og usikkerhet fører ironisk nok til at man blir mer selvoptatt. Mer opptatt av seg selv enn hva noen andre er.

Hm ja. Skjønner hva du mener nå. 

Du har nok veldig rett i det. Det er nok lurt å være bevisst på. Jeg sliter jo med mye skam, men vet jo jeg virkelig har mye å skamme meg over også. Og vet hvordan noen folk egentlig tenker mtp årene på forum og ting folk har skrevet til meg. Så jeg går og tenker at mine skamfulle tanker er en sannhet og at folk tenker jeg bør skamme meg og. Men det er nok lurt å tenke slik du gjør. En liten avsporing ble det dog. 😅

 

Vet ikke om det er noen pasienter her som er dopa nå for det synges E6, sommervisa osv i sure toner. 😅

[Glitter]

Nå går det i "du skal få en dag i mårra". 😛

Mye bedre sånn da enn gråtende og dramatisk slik jeg blir. Hehe.

Endret 1. juli 2022 av Glitter