Føler at jeg ikke kommer til å klare å jobbe nå, har jeg gjort rett valg?

[AnonymBruker]

Jeg begynte bli dårlig for en måneds tid siden og har gradvis blitt verre. Jeg skulle egentlig begynne i ny arbeidspraksis neste uke. Men nå føler jeg meg så dårlig at jeg tenker jeg ikke kommer til å klare det. Jeg tenker at jeg bare har presset meg for langt i det siste. Og jeg tenker det kommer til å bli tungt å måtte ta på en maske og late som at alt er bra. Og jeg tenker det vil være mye bedre om jeg kunne få begynne når jeg var bedre og mer stabil enn nå. 

Hva tenker dere om det? Har jeg gjort rett valg?

Anonymkode: dbb13...e59

[Everybody]

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg ventet. En arbeidspraksis vil ikke kurere deg noe friskere om man har seriøse psykiske plager. Ta fatt på problemene dine og begynn når du er bedre. Eller du kan prøve å gjennomføre arbeidspraksisen og slutte hvis det går dårlig.

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg begynte bli dårlig for en måneds tid siden og har gradvis blitt verre. Jeg skulle egentlig begynne i ny arbeidspraksis neste uke. Men nå føler jeg meg så dårlig at jeg tenker jeg ikke kommer til å klare det. Jeg tenker at jeg bare har presset meg for langt i det siste. Og jeg tenker det kommer til å bli tungt å måtte ta på en maske og late som at alt er bra. Og jeg tenker det vil være mye bedre om jeg kunne få begynne når jeg var bedre og mer stabil enn nå. 

Hva tenker dere om det? Har jeg gjort rett valg?

Anonymkode: dbb13...e59

Hvis du jevnt over har et unnvikende mønster, så tror jeg du har gjort et dårlig valg. Dersom du ikke pleier å unnvike, så kan det muligens være et ok valg. Generelt sett så tror jeg ikke det er så feil å måtte "late som om du har det ok" noen timer i uka, - jeg tror at arbeidspraksis svært ofte bidrar positivt til psykisk helse  - med forbehold om at du ikke er i ferd med å utvikle psykose eller mani. 

[Fionys]

Jeg er stille og rolig, fikk hjelp i 7 år.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (11 timer siden):

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg ventet. En arbeidspraksis vil ikke kurere deg noe friskere om man har seriøse psykiske plager. Ta fatt på problemene dine og begynn når du er bedre. Eller du kan prøve å gjennomføre arbeidspraksisen og slutte hvis det går dårlig.

Det er det jeg synes er litt vanskelig. For om jeg begynner og er der en dag eller to også klarer jeg ikke mer så blir det veldig dumt å plutselig måtte avslutte etter så kort tid. Da tror og tenker jeg det er bedre å begynne når jeg er bedre?

Anonymkode: dbb13...e59

[AnonymBruker]

frosken skrev (9 timer siden):

Hvis du jevnt over har et unnvikende mønster, så tror jeg du har gjort et dårlig valg. Dersom du ikke pleier å unnvike, så kan det muligens være et ok valg. Generelt sett så tror jeg ikke det er så feil å måtte "late som om du har det ok" noen timer i uka, - jeg tror at arbeidspraksis svært ofte bidrar positivt til psykisk helse  - med forbehold om at du ikke er i ferd med å utvikle psykose eller mani. 

Jeg vil ikke si at jeg har et unnvikende mønster. Jeg har startet opp i mange arbeidspraksiser uten at jeg nødvendigvis har følt meg så bra. Men denne gangen er det annerledes føler jeg. Jeg kjenner meg verre enn noen gang. Selv om det ikke er synlig på meg nå (som det bruker være) så er alt så ufattelig tungt. Alt bare forfaller. 

Anonymkode: dbb13...e59

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg begynte bli dårlig for en måneds tid siden og har gradvis blitt verre. Jeg skulle egentlig begynne i ny arbeidspraksis neste uke. Men nå føler jeg meg så dårlig at jeg tenker jeg ikke kommer til å klare det. Jeg tenker at jeg bare har presset meg for langt i det siste. Og jeg tenker det kommer til å bli tungt å måtte ta på en maske og late som at alt er bra. Og jeg tenker det vil være mye bedre om jeg kunne få begynne når jeg var bedre og mer stabil enn nå. 

Hva tenker dere om det? Har jeg gjort rett valg?

Anonymkode: dbb13...e59

Kanskje arbeidspraksis kan være en form for medisin i stedet for noe man må vente med å gjøre til man bli bedre? De færreste av oss blir bedre av å vente på å bli bedre. I blant kan små endringer, litt sosialt samspill, noen rutinepregede oppdrag, litt praktiske gjøremål fungere like godt som terapi. Det trenger selvsagt ikke være slik for deg, jeg kjenner ikke til din form for praksis og hvordan den er lagt opp.

Endret 21. august 2022 av XbellaX

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (7 timer siden):

Kanskje arbeidspraksis kan være en form for medisin i stedet for noe man må vente med å gjøre til man bli bedre? De færreste av oss blir bedre av å vente på å bli bedre. I blant kan små endringer, litt sosialt samspill, noen rutinepregede oppdrag, litt praktiske gjøremål fungere like godt som terapi. Det trenger selvsagt ikke være slik for deg, jeg kjenner ikke til din form for praksis og hvordan den er lagt opp.

Ja, jeg har også tenkt den tanken. Men det er så vanskelig å vite. Og jeg tenker derfor at det kanskje er bedre å vente til jeg er mer stabil enn nå. Om jeg heller valgte å begynne å jobbe så er det så vanskelig om jeg bare skulle være der 1 uke også forsvinne. Det er i alle fall slik jeg tenker. 
_______
Jeg har forøvrig sendt melding til veileder nå om at jeg ikke tror jeg kommer til å klare å jobbe. Kjenner jeg gruer meg litt til når hun ringer for å høre hvorfor. Vet ikke om jeg kommer til å klare å forklare det godt nok?

Anonymkode: dbb13...e59