Tenker på å melde meg som frivillig

[Orion]

påskelilje skrev (11 timer siden):

Så bra! Norge trenger mange frivillige hender og hoder i mange ulike sammenhenger. Lykke til med det du velger å bruke DIN tid på ❤

Takk 😊

[Dorthe]

Jeg har også jobbet som frivillig og det er givende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det var inspirerende å lese for meg. Jeg sitter her uføretrygdet siden livet gav meg for mye angst til å være i vanlig arbeidsliv, men har femårig høyskoleutdanning som allmennlærer (og spesialpedagog) som jeg ikke bruker til noe som helst. Kanskje jeg skal kaste meg ut i det jeg også snart... Jeg vet ikke hva jeg går og venter på. Jeg trenger jo absolutt noe meningsfullt å fylle dagene med.

Anonymkode: 81541...906

Jeg har samme utdannelse som deg og har hatt stor utbytte av å bli frivillig. Nå jobber jeg ikke med undervisning, men det man har lært av pedagogikk er brukende innenfor så mangt. 

 

Anonymkode: 29ede...d16

[Orion]

Dorthe skrev (2 timer siden):

Jeg har også jobbet som frivillig og det er givende.

Så bra 😊 Hva jobbet du med?

[Dorthe]

Orion skrev (19 minutter siden):

Så bra 😊 Hva jobbet du med?

Jeg har jobbet med gateprostituerte 😀.  

[Eva Sofie]

Orion skrev (På 4.11.2022 den 22.31):

Jeg har tenkt en stund på å melde meg som frivillig. Tenker det ville gitt meg mye og vert veldig givende. Så nå sitter jeg å ser på mulighetene for å være frivillig her jeg bor. Har tenkt litt på lokallaget i Mental helse, men også Røde kors.

Så jeg lurer da på hvilke erfaringer dere har med å være frivillig? Hva jobber du med og hvordan synes du det er?

Jeg har aldri tenkt på det jeg holder på med som "frivillig arbeid", men det er jo å inneha tillitsverv og arrangere ulike arrangement, og være så heldig å få igjen takknemlige deltakere, rosende ord for arbeidet samt å se resultater for langsiktig interessepolitisk arbeid. Jeg har hatt kontinuerlige verv i nå 24 år av livet, mye mer enn halve livet mitt. Jeg tror at organisasjonsarbeid har vært med å holde meg flytende og ha annet å fokusere på. Også når jeg har hatt det vanskelig, som en flukt i hverdagen.

Men selv er jeg glad for at mitt organisasjonsarbeid er fritt for psykisk lidelse - at det er et friområde for meg. At når jeg drar på et møte, kan jeg legge fra meg mine psykiske problemer og det vanskelige hjemme og bli en glad og smilende Eva Sofie på møtet eller arrangementet.

Men i enkelte organisasjoner kan det være slik at når du først er inne i ett verv, kan du bli spurt om å påta deg en oppgave til, et utvalg, arrangere et arrangement, sitte i et brukerutvalg for kommunen etc. Trist, men sant. Det er pga. for få frivillige mennesker. Så vær bevisst og litt gjerrig på tiden din og ikke et ja-menneske. Jeg måtte rasjonere ned på mine verv for et par år siden, da jeg begynte å ha mareritt om at jeg ikke rakk neste møte og at kalenderen min var trippelbooket etc.

[laban]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 9.12):

Jeg sitter her uføretrygdet siden livet gav meg for mye angst til å være i vanlig arbeidsliv, men har femårig høyskoleutdanning som allmennlærer (og spesialpedagog) som jeg ikke bruker til noe som helst. Kanskje jeg skal kaste meg ut i det jeg også snart... J

Sjekk om Røde Kors el.l. driver leksehjelp (for de som er for store til å få det på skolen) der du bor.

Endret 12. november 2022 av laban

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 13.41):

Jeg har samme utdannelse som deg og har hatt stor utbytte av å bli frivillig. Nå jobber jeg ikke med undervisning, men det man har lært av pedagogikk er brukende innenfor så mangt. 

 

Anonymkode: 29ede...d16

En vet også nå at det å kunne være til hjelp for andre når en selv strever, kan ha mye å si for opplevelse av egen selvfølelse, synet på seg selv og ikke minst ha noe å fylle tiden sin med. Det virker positivt inn på egen psykiske helse.

Om ikke annet, kan det være å lufte naboens corona-hund, være tilkallingshjelp i dyrebeskyttelsen, passe barn, vaske eller handle inn mat for en nabo eller hjelpe noen med julebaksten.. Om det å engasjere seg frivillig oppleves litt for mye forpliktende... Mye glede i å hjelpe andre slik - jeg har gjort noe av det selv, og det har varmet i hjertet å se takknemligheten fordi det betyr mye for de det gjelder...

[Fru2020]

Eva Sofie skrev (6 timer siden):

Men i enkelte organisasjoner kan det være slik at når du først er inne i ett verv, kan du bli spurt om å påta deg en oppgave til, et utvalg, arrangere et arrangement, sitte i et brukerutvalg for kommunen etc. Trist, men sant. Det er pga. for få frivillige mennesker. Så vær bevisst og litt gjerrig på tiden din og ikke et ja-menneske. Jeg måtte rasjonere ned på mine verv for et par år siden, da jeg begynte å ha mareritt om at jeg ikke rakk neste møte og at kalenderen min var trippelbooket etc.

Sånn har det vært for meg. Jeg meldte meg som medlem i det lokale styret og vipps så var jeg i fylkesstyret, snart representant i tre brukerutvalg og med ansvar for oppfølging av enkeltmedlem mer fordi jeg nå også skal ta over lokalforeningen.

Jeg hadde vært med i et par uker da jeg fikk telefon om at de ville innstille meg som leder året etter (nå i vinter)

De var desperate etter folk med erfaring fra arbeidslivet.

[Eva Sofie]

Fru2020 skrev (8 timer siden):

Sånn har det vært for meg. Jeg meldte meg som medlem i det lokale styret og vipps så var jeg i fylkesstyret, snart representant i tre brukerutvalg og med ansvar for oppfølging av enkeltmedlem mer fordi jeg nå også skal ta over lokalforeningen.

Jeg hadde vært med i et par uker da jeg fikk telefon om at de ville innstille meg som leder året etter (nå i vinter)

De var desperate etter folk med erfaring fra arbeidslivet.

Jo, og det er fint å være engasjert, men pass på å ikke lesse deg ned med arbeid. Det er lett å takke ja til lederoppgaver, når en roses for godt arbeid og innsatsen en har lagt ned - men be om betenkningstid før du ev. sier ja til et verv. Jeg gjentar et sitat jeg ofte refererer til her på DOL, og nå tar jeg bare første halvdel: "I gledens stund skal du ikke gi løfter." Det er lett å takke ja til ting når stemningen er god og optimismen råder, men hverdagen, krav, møter, folk som ikke gjør oppgavene sine og ansvaret som påhviler deg som leder innhenter deg raskt.

selv har jeg lite sans for å tære fullstendig på enkeltpersoner. Jeg har selv vært en som har sittet i mange posisjoner i to omganger på mange år, og i to perioder valgt å trappe ned. Det er bedre å gjøre noen verv helhjertet enn å gjøre mange verv halvhjertet - for alle parter. Det er mine tanker. Og man er ikke uunnværlig for en organisasjon - det er i så fall et alvorlig sykdomstegn.