Hvorfor er det så vanskelig å akseptere hvis man ikke forstår?

[Glitter]

Jeg har en venn som har skiftet kjønn, og jeg ble veldig glad på hans vegne da han kom ut. Brikkene falt på plass på en måte.

Jeg blir noe forvirret av alt man kan identifisere seg som, eller ikke identifisere seg som, men det får være opp til den enkelte. 

Sånn satt på spissen hadde jeg ikke klart å henge meg på om min sønn mente han var et juletre, men om han skulle kommet ut som jente så hadde det vært noe annet. Jeg hadde ikke klart å la være å tenke at det var noe sykdom inni bildet hvis han plutselig identifiserte seg som juletre, og da hadde jeg jo tenkt at han trenger hjelp framfor at jeg bare hadde akseptert det.

[Kashmir-]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg har en venn som har skiftet kjønn, og jeg ble veldig glad på hans vegne da han kom ut. Brikkene falt på plass på en måte.

Jeg blir noe forvirret av alt man kan identifisere seg som, eller ikke identifisere seg som, men det får være opp til den enkelte. 

Sånn satt på spissen hadde jeg ikke klart å henge meg på om min sønn mente han var et juletre, men om han skulle kommet ut som jente så hadde det vært noe annet. Jeg hadde ikke klart å la være å tenke at det var noe sykdom inni bildet hvis han plutselig identifiserte seg som juletre, og da hadde jeg jo tenkt at han trenger hjelp framfor at jeg bare hadde akseptert det.

Jeg har samme erfaring med to som har byttet kjønn. Jeg ble oppriktig glad på deres vegne og syns de ble mer seg selv. De ble utvilsomt mer selvsikre og det var veldig godt å se 🙂

[Worriesome Plenty 2]

Jeg personlig prøver å se enkeltpersoner heller enn grupper. 

[Kashmir-]

Worriesome Plenty 2 skrev (8 minutter siden):

Jeg personlig prøver å se enkeltpersoner heller enn grupper. 

Hva mener du? At du aksepterer at én identifiserer seg som et annet biologisk kjønn, men ikke en annen? Også når det gjelder hudfarge og legning? 

[Worriesome Plenty 2]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Hva mener du? At du aksepterer at én identifiserer seg som et annet biologisk kjønn, men ikke en annen? Også når det gjelder hudfarge og legning? 

Nei jeg mener at personlig kjennskap gir lettere aksept enn å se på folk som en del av en gruppe. Feks liker jeg de som oppfører seg hyggelig uansett gruppen de tilhører. Skal man se folk på gruppenivå er det verre. Så det er min mening. Keg liker de som er trovlige være seg om de er homofile, trans, muslim, eller andre ting som er veldig forskjellig fra meg en middelaldrende hvit CIS. 
 

[Kashmir-]

Worriesome Plenty 2 skrev (1 minutt siden):

Nei jeg mener at personlig kjennskap gir lettere aksept enn å se på folk som en del av en gruppe. Feks liker jeg de som oppfører seg hyggelig uansett gruppen de tilhører. Skal man se folk på gruppenivå er det verre. Så det er min mening. Keg liker de som er trovlige være seg om de er homofile, trans, muslim, eller andre ting som er veldig forskjellig fra meg en middelaldrende hvit CIS. 
 

Ok. Ja jeg er jo enig i dette. 

[Trine]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Så hvis noen sier at du er noe annet enn det du føler deg som, så skal du godta det for ikke å bli kalt følelselsstyrt da? Identiteten vår er viktig, så jeg ville ikke bli kalt lesbisk for det er jeg ikke. Da kan ikke noen si at det må jeg bare finne meg i for ellers forlanger jeg at folk skal ta hensyn til følelsene mine? 

Hvis du skal vitne i en rettsak, så skal du selvfølgelig gi riktig beskrivelse ut fra hva du ser. Ser du en biologisk mann så sier du det. Er personen afrikaner, så sier du det. Hvorfor gjøre det så komplisert og lage problemer som ikke fins. Hvis den personen derimot forteller deg at han ikke identifiserer seg som mann, men som kvinne, så må du jo respektere det. Eller jeg syns jo opplagt at du skal det. Jeg ser liksom ikke problemet, for det har da ingen negative konsekvenser for deg? 

Det er ikke noe livsviktig skall på oss. Vi har et ytre som vi kan gjøre akkurat hva vi vil med, og føler en biologisk kvinne seg som en mann så vil sikkert det ytre harmonere med den identitetsfølelsen. Uansett er det ikke trist å identifisere seg som noe. Det triste er jo at andre lager et problem ut av det. 

Hvis jeg faktisk er det de sier jeg er, så godtar jeg det ja. Hvis noen sier jeg er kvinne, må jeg nesten akseptere det. Det står tross alt i fødselsattesten at jeg er en kvinne, eller, der står det vel kanskje jente. Hvis noen sier jeg er hvit, så kan jeg ikke si at det er feil fordi jeg identifiserer meg som svart. Jeg er så hvit som man får blitt. Selv om jeg føler at jeg gjerne kunne blitt litt brunere på sommeren, så blir jeg altså ikke det og det må jeg nesten bare leve med. Hvis noen sier at du er lesbisk og du ikke er det, skal du så klart ikke akseptere det. Men dersom du er en kvinne, så er det jo ingen som påstår at du er noe du ikke er når de kaller deg en kvinne. Håper virkelig du klarer å se den vesentlige forskjellen her. Legning er utelukkende basert på følelser. Farge og kjønn er basert på fakta. Jeg har ikke noen problemer med at folk identifiserer seg som noe annet enn det de rent fysisk er, men det forandrer ikke fakta. Hvorfor er det så viktig om man er mann eller kvinne? Man kan jo leve som det man identifiserer seg med, og fortsatt akseptere den kroppen man er. Jeg føler på at jeg på veldig mange områder er nærmere en mann enn en kvinne, men jeg er ikke han eller det eller den, jeg er hun og hun oppfører seg til tider som en han, uten at det er noe galt i det. 

Hoppet du bukk over den første setningen min? Problemet er at folk krever å bli omtalt på den ene eller andre måten, men folk kan faktisk ikke vite hvordan hver enkelt ønsker å bli omtalt. Dermed er det dømt til å gå galt. Vi kan ikke ha et samfunn hvor folk ikke tør å kalle en mann for en mann i tilfelle han skulle finne på å identifisere seg som kvinne. Det er ikke jeg som kompliserer ting her. For meg er det faktisk veldig enkelt. Vi har et kjønn. Kjønnet bestemmes ut ifra anatomien. Vi står fritt til å føle oss som noe annet og hvis folk ønsker å endre anatomien for at den skal passe til følelsene, så for all del, kjør på. Men hvorfor ikke bare droppe stereotypier isteden? Hvorfor ikke bare være seg selv i den kroppen man har? Hvis svarte plutselig hadde begynt å operer seg selv for å bli hvite, eller motsatt, så hadde vi vel syns det var ganske ille? Kan ikke folk bare være folk, i det skallet de har?  

Selvfølgelig har vi et livsviktig skall. Huden er det største organet vi har. Uten huden, dør vi. Nei, det er ikke trist å identifisere seg som noe, men det er trist hvis man ikke klarer å akseptere den kroppen man har. 

[Kashmir-]

Trine skrev (6 minutter siden):

Hvis jeg faktisk er det de sier jeg er, så godtar jeg det ja. Hvis noen sier jeg er kvinne, må jeg nesten akseptere det. Det står tross alt i fødselsattesten at jeg er en kvinne, eller, der står det vel kanskje jente. Hvis noen sier jeg er hvit, så kan jeg ikke si at det er feil fordi jeg identifiserer meg som svart. Jeg er så hvit som man får blitt. Selv om jeg føler at jeg gjerne kunne blitt litt brunere på sommeren, så blir jeg altså ikke det og det må jeg nesten bare leve med. Hvis noen sier at du er lesbisk og du ikke er det, skal du så klart ikke akseptere det. Men dersom du er en kvinne, så er det jo ingen som påstår at du er noe du ikke er når de kaller deg en kvinne. Håper virkelig du klarer å se den vesentlige forskjellen her. Legning er utelukkende basert på følelser. Farge og kjønn er basert på fakta. Jeg har ikke noen problemer med at folk identifiserer seg som noe annet enn det de rent fysisk er, men det forandrer ikke fakta. Hvorfor er det så viktig om man er mann eller kvinne? Man kan jo leve som det man identifiserer seg med, og fortsatt akseptere den kroppen man er. Jeg føler på at jeg på veldig mange områder er nærmere en mann enn en kvinne, men jeg er ikke han eller det eller den, jeg er hun og hun oppfører seg til tider som en han, uten at det er noe galt i det. 

Hoppet du bukk over den første setningen min? Problemet er at folk krever å bli omtalt på den ene eller andre måten, men folk kan faktisk ikke vite hvordan hver enkelt ønsker å bli omtalt. Dermed er det dømt til å gå galt. Vi kan ikke ha et samfunn hvor folk ikke tør å kalle en mann for en mann i tilfelle han skulle finne på å identifisere seg som kvinne. Det er ikke jeg som kompliserer ting her. For meg er det faktisk veldig enkelt. Vi har et kjønn. Kjønnet bestemmes ut ifra anatomien. Vi står fritt til å føle oss som noe annet og hvis folk ønsker å endre anatomien for at den skal passe til følelsene, så for all del, kjør på. Men hvorfor ikke bare droppe stereotypier isteden? Hvorfor ikke bare være seg selv i den kroppen man har? Hvis svarte plutselig hadde begynt å operer seg selv for å bli hvite, eller motsatt, så hadde vi vel syns det var ganske ille? Kan ikke folk bare være folk, i det skallet de har?  

Selvfølgelig har vi et livsviktig skall. Huden er det største organet vi har. Uten huden, dør vi. Nei, det er ikke trist å identifisere seg som noe, men det er trist hvis man ikke klarer å akseptere den kroppen man har. 

Kan jeg spørre hvorfor du på *veldig mange områder føler deg mer som mann enn som kvinne? For det lurer jeg oppriktig på? 

[Trine]

Kashmir skrev (2 timer siden):

Nei de får selvfølgelig ikke et annet biologisk kjønn. Det er ingen som påstår det. 

Alder og høyde er målbart. Hva du identifiserer deg som er ikke det altså. Vi får være uenige. Jeg syns bare at det er veldig rart at man ikke kan akseptere ting selv om vi ikke forstår det fullt ut. Det skaper problemer for en del mennesker. 

Mann/kvinne er også veldig målbart, noe er veldig synlig og lett målbart, men man kan også ta en blodprøve som kan fortelle deg om du er en mann eller en kvinne. Hva er forskjellen på å føle seg som en 7åring når man er 40 og å føle seg som en kvinne når man er en mann? Har den ene følelsen mer verdi enn den andre? Er ikke det ekstremt urettferdig? Og hvem skal bestemme hvilke følelser samfunnet skal ta hensyn til og ikke. Hvorfor kan man ikke akseptere at hvorvidt man er en mann eller kvinne bestemmes av det biologiske kjønnet, altså hvordan man er født, når man skal akseptere at alder bestemmes ut i fra den datoen man er født?

[Kashmir-]

Trine skrev (1 minutt siden):

Mann/kvinne er også veldig målbart, noe er veldig synlig og lett målbart, men man kan også ta en blodprøve som kan fortelle deg om du er en mann eller en kvinne. Hva er forskjellen på å føle seg som en 7åring når man er 40 og å føle seg som en kvinne når man er en mann? Har den ene følelsen mer verdi enn den andre? Er ikke det ekstremt urettferdig? Og hvem skal bestemme hvilke følelser samfunnet skal ta hensyn til og ikke. Hvorfor kan man ikke akseptere at hvorvidt man er en mann eller kvinne bestemmes av det biologiske kjønnet, altså hvordan man er født, når man skal akseptere at alder bestemmes ut i fra den datoen man er født?

Biologisk kjønn er det ingen som benekter.

Men kan du svare på hvorfor du på veldig mange områder føler deg mer som mann enn som kvinne? 

[Trine]

Kashmir skrev (7 minutter siden):

Kan jeg spørre hvorfor du på *veldig mange områder føler deg mer som mann enn som kvinne? For det lurer jeg oppriktig på? 

Fordi jeg ikke er en stereotypisk kvinne. Jeg har alltid vært "guttejente". Jeg har flere gutte-venner enn jente-venner, jeg har null interesse for typiske jente-ting, jeg valgte et veldig mannsdominert yrke, jeg hater kjoler, jeg har kort hår fordi langt hår er skikkelig upraktisk, bruker ikke sminke og er mye heller ute i skauen enn på shopping og café.

 

Kashmir skrev (6 minutter siden):

Biologisk kjønn er det ingen som benekter.

Men kan du svare på hvorfor du på veldig mange områder føler deg mer som mann enn som kvinne? 

Jo, folk benekter biologisk kjønn når de krever å bli omtalt som noe annet enn det kjønnet de er, biologisk sett. Kjønn er jo ikke noe annet enn de naturlige forskjellene mellom mann og kvinne.

Slapp av, jeg må få lese innlegget før jeg svarer 😅

[Vhanja]

Trine skrev (31 minutter siden):

Jeg føler på at jeg på veldig mange områder er nærmere en mann enn en kvinne, men jeg er ikke han eller det eller den, jeg er hun og hun oppfører seg til tider som en han, uten at det er noe galt i det. 

 

Dette du skriver her synes jeg er litt viktig. Jeg tror noen ganger at man kan føle seg som det motsatte kjønn fordi definisjonen på hva som er innafor for det kjønnet er så snevert. 

Som barn lekte jeg med biler og lego, ikke dukker. Jeg byr meg ikke om sminke eller mote, men foretrekker øl og gaming. Likevel føler jeg meg på ingen måte som en mann. 

I stedet for å senke terskelen for å føle seg som et annet kjønn, så skulle jeg ønske vi heller gjorde definisjonen av hva det vil si å være kvinne/mann bredere.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (19 minutter siden):

Biologisk kjønn er det ingen som benekter.

Men kan du svare på hvorfor du på veldig mange områder føler deg mer som mann enn som kvinne? 

Hva er det for et dumt spørsmål?hun er en kvinne punktum. 

Anonymkode: 31f52...96a

[Kashmir-]

Trine skrev (Akkurat nå):

Fordi jeg ikke er en stereotypisk kvinne. Jeg har alltid vært "guttejente". Jeg har flere gutte-venner enn jente-venner, jeg har null interesse for typiske jente-ting, jeg valgte et veldig mannsdominert yrke, jeg hater kjoler, jeg har kort hår fordi langt hår er skikkelig upraktisk, bruker ikke sminke og er mye heller ute i skauen enn på shopping og café.

 

Jo, folk benekter biologisk kjønn når de krever å bli omtalt som noe annet enn det kjønnet de er, biologisk sett. Kjønn er jo ikke noe annet enn de naturlige forskjellene mellom mann og kvinne.

Slapp av, jeg må få lese innlegget før jeg svarer 😅

Ok. Det er interessant, for jeg er selv har flere såkalte maskuline trekk enn typisk feminine, og jeg blir alltid tatt for å være mann på fks forum. Grunnen er at jeg er mer konfronterende og lite følelselsstyrt samt holder meg mer til saken. Det er det jeg får høre, og jeg selv liker mer maskuline hobbyer og action samt har flere såkalte maskuline interesser som biler, mc og bøker menn liker som faktabøker osv. Liker også skjønnlitterære, men ikke noen av fav mine er kvinnelige forfattere. Det er sånn stort sett hele veien, men jeg har langt hår og er helt typisk kvinnelig av utseendet. Jeg har aldri følt meg som noe annet enn kvinne. Derfor forstår jeg ikke hvordan det er å identifisere seg som mann, men jeg har ingen problemer med å akseptere at andre identifiserer seg som motsatt sitt biologiske kjønn. Jeg skjønner at det er reelt, og litt av grunnen er at jeg aldri i livet ville vært mann selv. Det er absolutt ingenting ved det som frister, så da skjønner jeg at det stikker dypt og handler om noe jeg ikke har forutsetning for å forstå. Men jeg kan virkelig ikke si at det er tull og tøys, like lite som at jeg kan si det om lesbiske selv om jeg er 100% hetero. Det er også poenget mitt, for hvorfor skal jeg bry meg på en fordomsfull og negativ måte fordi jeg ikke skjønner? Hvorfor skal jeg som overhodet ikke forstår dette, ha noe å si i det hele tatt? Det er ikke min business, men det er jo etter hva jeg mener, mon buisness å akseptere og respektere andres valg, andres opphav, bakgrunn, legning og hudfarge. Det er sånn jeg ser det. Det virker jo heller ikke som om du skjønner de med kjønnsidentitet avvikende fra biologisk og ikke-binære. Men du vil heller ikke akseptere det. Jeg syns det er så rart...

[Trine]

Vhanja skrev (7 minutter siden):

Dette du skriver her synes jeg er litt viktig. Jeg tror noen ganger at man kan føle seg som det motsatte kjønn fordi definisjonen på hva som er innafor for det kjønnet er så snevert. 

Som barn lekte jeg med biler og lego, ikke dukker. Jeg byr meg ikke om sminke eller mote, men foretrekker øl og gaming. Likevel føler jeg meg på ingen måte som en mann. 

I stedet for å senke terskelen for å føle seg som et annet kjønn, så skulle jeg ønske vi heller gjorde definisjonen av hva det vil si å være kvinne/mann bredere.

Jeg har prøvd å finne ut hva jeg føler meg som, men tror jeg har konkludert med at det ikke har noen betydning. Jeg føler at jeg er meg. Det spiller jo egentlig ingen rolle hva jeg føler meg som. Anatomien sier hvilken do jeg skal bruke og jeg er forsåvidt glad for at det ikke er herre-toalettet 😂 Da jeg var liten ville jeg være gutt for de kunne stå og tisse 🤣 Men jeg har kommet over det, selv om jeg helt klart ser fordelen når man må tisse en kald vinterdag på fjellet.

Jeg har et kjønn og det er det jeg er. Men jeg lar ikke det styre hva jeg gjør eller hvordan jeg kler meg. Jeg er helt enig med deg. Personlig tror jeg det hadde vært mye sunnere å gjøre definisjonen bredere enn å senke terskelen for å føle seg som et annet kjønn. Jeg tenker at dersom folk ikke føler seg vel i det kjønnet man ble født som, er det bedre å jobbe med å vanne ut definisjonen for hva som er innafor. Det vi gjør nå er å skape et samfunn som mer eller mindre oppfordrer folk til å ikke være fornøyd med den man er. 

[Trine]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva er det for et dumt spørsmål?hun er en kvinne punktum. 

Anonymkode: 31f52...96a

Er du sikker? Jeg tror jeg begynner å bli litt usikker? Er jeg egentlig en mann, født i en kvinnekropp? Hvordan kan jeg vite om jeg er er riktig kjønn? Tenk om jeg lurer meg selv til å tro at jeg er en kvinne, mens jeg egentlig er en mann, hvis jeg bare graver dypt nok ned i følelsene? 🤔🤣

[Kashmir-]

Trine skrev (7 minutter siden):

Er du sikker? Jeg tror jeg begynner å bli litt usikker? Er jeg egentlig en mann, født i en kvinnekropp? Hvordan kan jeg vite om jeg er er riktig kjønn? Tenk om jeg lurer meg selv til å tro at jeg er en kvinne, mens jeg egentlig er en mann, hvis jeg bare graver dypt nok ned i følelsene? 🤔🤣

Jeg tror ikke det handler om å grave i følelser. Tvert i mot faktisk. Det er jo heller ikke sånn at noen oppfordrer noen til å være et annet kjønn enn de er 😄 jeg skjønner ikke tankegangen, for du tenker jo at det er et valg, mens det jo ikke er det, annet enn å velge og stå frem som det kjønnet man identifiserer seg som. Definisjonen er også bred nok, for vi to som er såpass såkalt maskuline av natur har nok aldri blitt mobbet eller fått negative bemerkninger for det? Jeg har ihvertfall aldri fått det, så det handler ikke om terskler og å senke dem heller. Men jeg ser at du ikke vil akseptere, så det får jeg akseptere. Jeg håper bare at dere som ikke gjør det lar være å latterligjøre og heller viser respekt ihvertfall. I det minste offentlig og utad..

[Trine]

Kashmir skrev (26 minutter siden):

Ok. Det er interessant, for jeg er selv har flere såkalte maskuline trekk enn typisk feminine, og jeg blir alltid tatt for å være mann på fks forum. Grunnen er at jeg er mer konfronterende og lite følelselsstyrt samt holder meg mer til saken. Det er det jeg får høre, og jeg selv liker mer maskuline hobbyer og action samt har flere såkalte maskuline interesser som biler, mc og bøker menn liker som faktabøker osv. Liker også skjønnlitterære, men ikke noen av fav mine er kvinnelige forfattere. Det er sånn stort sett hele veien, men jeg har langt hår og er helt typisk kvinnelig av utseendet. Jeg har aldri følt meg som noe annet enn kvinne. Derfor forstår jeg ikke hvordan det er å identifisere seg som mann, men jeg har ingen problemer med å akseptere at andre identifiserer seg som motsatt sitt biologiske kjønn. Jeg skjønner at det er reelt, og litt av grunnen er at jeg aldri i livet ville vært mann selv. Det er absolutt ingenting ved det som frister, så da skjønner jeg at det stikker dypt og handler om noe jeg ikke har forutsetning for å forstå. Men jeg kan virkelig ikke si at det er tull og tøys, like lite som at jeg kan si det om lesbiske selv om jeg er 100% hetero. Det er også poenget mitt, for hvorfor skal jeg bry meg på en fordomsfull og negativ måte fordi jeg ikke skjønner? Hvorfor skal jeg som overhodet ikke forstår dette, ha noe å si i det hele tatt? Det er ikke min business, men det er jo etter hva jeg mener, mon buisness å akseptere og respektere andres valg, andres opphav, bakgrunn, legning og hudfarge. Det er sånn jeg ser det. Det virker jo heller ikke som om du skjønner de med kjønnsidentitet avvikende fra biologisk og ikke-binære. Men du vil heller ikke akseptere det. Jeg syns det er så rart...

Hoppet du bukk en gang til? Jeg skrev jo at jeg aksepterer at folk føler seg som et annet kjønn enn det de biologisk er. Men jeg mener fortsatt at tilnærmingen til dette "problemet" er feil. Man hører stadig om folk som angrer en kjønnsoperasjon. I mitt hode er det mye mer logisk og fornuftig å fokusere på at det fysiske kjønnet ikke sier noe om dine følelser, men er utelukkende en fysiologisk forskjell mellom menn og kvinner. Det sier ingenting om hvordan du skal være, hva du skal gjøre, hva du skal tenke eller hva du skal mene. Da spiller det ikke lenger noen rolle hvilket kjønn du er, for du kan fortsatt være du. Altså, kjønn er ikke en identitet noe mer enn høyde og vekt. Det er vi som har gjort det til noe mye mer enn det det behøver å være. 

Jeg syns du virker ekstremt følelsesstyrt og ikke særlig "mann" i måten du diskuterer på. Men det er kun basert på denne ene diskusjonen, så det kan jo hende du er mer saks-orientert ellers. Jeg syns ikke du er veldig konfronterende, men du viser ganske tydelig at du har så dårlig tid med å motsi at du faktisk ikke oppfatter det som blir skrevet. Nå har du minst to ganger påstått at jeg ikke aksepterer at folk føler seg som et annet kjønn enn sitt biologiske, selv om min første setning i denne diskusjonen var at jeg aksepterer at folk føler seg som noe annet enn det de er. Du har heller ikke oppfattet forskjellen på å være lesbisk/homofil (følelses-bestemt) og å være noe annet enn det man rent fysisk er (bestemt ved fødselen). Syns du det er greit at en hvit opererer seg for å se ut som en svart afrikaner? Hadde det blitt positivt mottatt tror du, hvis en hvit person hadde introdusert seg selv som svart? Ville det ikke være bedre å la svarte være svarte og hvite være hvite uten at det la noen begrensninger på noen av oss med tanke på hvordan vi skulle oppføre oss og kle oss? Hvorfor er det så viktig å bli omtalt som "det" fordi følelsene ikke har en sterk tilknytning til noen av kjønnene. Hvorfor er det så viktig for en kvinne å bli omtalt som han dersom følelsene trekker en mer i en mannlig retning? Hvorfor kan man ikke ha mannlige følelser, men fortsatt være en kvinne? 

[Kashmir-]

Trine skrev (11 minutter siden):

Hoppet du bukk en gang til? Jeg skrev jo at jeg aksepterer at folk føler seg som et annet kjønn enn det de biologisk er. Men jeg mener fortsatt at tilnærmingen til dette "problemet" er feil. Man hører stadig om folk som angrer en kjønnsoperasjon. I mitt hode er det mye mer logisk og fornuftig å fokusere på at det fysiske kjønnet ikke sier noe om dine følelser, men er utelukkende en fysiologisk forskjell mellom menn og kvinner. Det sier ingenting om hvordan du skal være, hva du skal gjøre, hva du skal tenke eller hva du skal mene. Da spiller det ikke lenger noen rolle hvilket kjønn du er, for du kan fortsatt være du. Altså, kjønn er ikke en identitet noe mer enn høyde og vekt. Det er vi som har gjort det til noe mye mer enn det det behøver å være. 

Jeg syns du virker ekstremt følelsesstyrt og ikke særlig "mann" i måten du diskuterer på. Men det er kun basert på denne ene diskusjonen, så det kan jo hende du er mer saks-orientert ellers. Jeg syns ikke du er veldig konfronterende, men du viser ganske tydelig at du har så dårlig tid med å motsi at du faktisk ikke oppfatter det som blir skrevet. Nå har du minst to ganger påstått at jeg ikke aksepterer at folk føler seg som et annet kjønn enn sitt biologiske, selv om min første setning i denne diskusjonen var at jeg aksepterer at folk føler seg som noe annet enn det de er. Du har heller ikke oppfattet forskjellen på å være lesbisk/homofil (følelses-bestemt) og å være noe annet enn det man rent fysisk er (bestemt ved fødselen). Syns du det er greit at en hvit opererer seg for å se ut som en svart afrikaner? Hadde det blitt positivt mottatt tror du, hvis en hvit person hadde introdusert seg selv som svart? Ville det ikke være bedre å la svarte være svarte og hvite være hvite uten at det la noen begrensninger på noen av oss med tanke på hvordan vi skulle oppføre oss og kle oss? Hvorfor er det så viktig å bli omtalt som "det" fordi følelsene ikke har en sterk tilknytning til noen av kjønnene. Hvorfor er det så viktig for en kvinne å bli omtalt som han dersom følelsene trekker en mer i en mannlig retning? Hvorfor kan man ikke ha mannlige følelser, men fortsatt være en kvinne? 

Jeg syns jo at det spiller en stor rolle hvilket kjønn jeg er da. Jeg ville ikke på noen måte vært en mann, og jeg tviler på at så mange mener at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn de er altså! Derfor så handler dette om noe mye dypere enn hva vi "vil"

Det kan godt hende at jeg virker følelselsstyrt her. Og nei, jeg er ikke konfronterende her på forumet heller, for det er virkelig ikke plassen å være det. Her diskuteres mest personlige ting og ang helse, så det er ingen grunn til å konfrontere noen. 

Du spør mye "hvorfor" men jeg har jo ikke svar på alt du spør om, og nettopp det er jo hele poenget med tråden : hvorfor vi ikke respekterer andres følelser og bare kan akseptere uten å forstå.

Jeg beklager at jeg ikke fikk med meg alt du skrev 🙂

Endret 21. november 2022 av Kashmir

[Trine]

Kashmir skrev (18 minutter siden):

Jeg tror ikke det handler om å grave i følelser. Tvert i mot faktisk. Det er jo heller ikke sånn at noen oppfordrer noen til å være et annet kjønn enn de er 😄 jeg skjønner ikke tankegangen, for du tenker jo at det er et valg, mens det jo ikke er det, annet enn å velge og stå frem som det kjønnet man identifiserer seg som. Definisjonen er også bred nok, for vi to som er såpass såkalt maskuline av natur har nok aldri blitt mobbet eller fått negative bemerkninger for det? Jeg har ihvertfall aldri fått det, så det handler ikke om terskler og å senke dem heller. Men jeg ser at du ikke vil akseptere, så det får jeg akseptere. Jeg håper bare at dere som ikke gjør det lar være å latterligjøre og heller viser respekt ihvertfall. I det minste offentlig og utad..

Selvfølgelig gjør det det. Hvis man ikke legger så enormt mye følelser i begrepet kjønn, vil det få langt mindre betydning hva man rent fysisk er. Man vil heller ikke ha problemer med å ikke føle seg som en stereotypi av kjønnet man er født som. Man klarer å akseptere hele seg. Ingen oppfordrer direkte, men når det er så mye fokus på det, vil fort en tvilende lett bli oppmuntret til å føle seg som det motsatte kjønn, istedenfor å bli oppfordret til å akseptere seg selv slik man er. Dermed kan folk bli overbevist om at biologisk og emosjonelt kjønn ikke samsvarer og at de må endre sitt biologiske kjønn. Legning kan ikke påvirkes i den ene eller andre retningen. Følelser derimot, kan i aller høyeste grad påvirkes.

Ikke fått negative bemerkninger? Snakk for deg selv. 

Det begynner å bli litt plagsomt at du fortsatt ikke har klart å lese det jeg skriver, men bestemt deg for at du vet mye bedre enn meg, hva jeg aksepterer og ikke.