Hvorfor er det så vanskelig å akseptere hvis man ikke forstår?

[Kashmir-]

Trine skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig gjør det det. Hvis man ikke legger så enormt mye følelser i begrepet kjønn, vil det få langt mindre betydning hva man rent fysisk er. Man vil heller ikke ha problemer med å ikke føle seg som en stereotypi av kjønnet man er født som. Man klarer å akseptere hele seg. Ingen oppfordrer direkte, men når det er så mye fokus på det, vil fort en tvilende lett bli oppmuntret til å føle seg som det motsatte kjønn, istedenfor å bli oppfordret til å akseptere seg selv slik man er. Dermed kan folk bli overbevist om at biologisk og emosjonelt kjønn ikke samsvarer og at de må endre sitt biologiske kjønn. Legning kan ikke påvirkes i den ene eller andre retningen. Følelser derimot, kan i aller høyeste grad påvirkes.

Ikke fått negative bemerkninger? Snakk for deg selv. 

Det begynner å bli litt plagsomt at du fortsatt ikke har klart å lese det jeg skriver, men bestemt deg for at du vet mye bedre enn meg, hva jeg aksepterer og ikke. 

Vi er veldig uenige om mye her. Jeg tror jo ikke at man blir påvirket til å identifisere seg som et annet kjønn bare fordi man kan liksom. Det høres litt absurd ut i mine ører. 

Ok, så er det mulig at du har fått negative bemerkninger pga at du er såkalt guttejente. Jeg har aldri fått det, men klart at det er ting jeg hverken har opplevd eller erfart gjennom de jeg har hatt med å gjøre. 

Jeg beklaget at jeg ikke hadde fått med meg alt du skrev, så beklager hvis jeg misforsto også. 

[påskelilje]

Trine skrev (6 timer siden):

Men se for deg at du sitter i et vitneavhør fordi du har vært vitne til et drap. Gjerningspersonen var en svart kvinne. Du skal forklare personen og sier "det var en svart eller hvit, alt ettersom hva personen selv føler, kvinne eller mann, jeg vet ikke hva personen identifiserer seg som. Personen, eller kanskje katten eller et tre, det kan jo hende personen føler seg mer som en katt, eller tre, eller kanskje en rev, hadde en blå, eller hvit, eller en annen farge, jeg vet ikke hvilken farge personen føler det var, genser, eller bluse, eller skjorte, eller lue, jeg vet ikke hva personen ønsker å kalle det....... Blir litt vanskelig å finne gjerningspersonen da, eller?

Vi har et skall utenfor alle følelsene. Dette skallet er livsviktig. Hvorfor er det så viktig å ikke ta hensyn til skallet? Det er jo egentlig bare trist hvis man ikke klarer å akseptere skallet like mye som følelsene.

Trine,  du kan jammen få sagt det 😁😁😁 Ligger her og flirhikster for meg selv 😂😂😂

Er enig med deg. Vi må jo kunne ha noen referansepunkter som alle/de fleste er enige i, eller så undergraver en jo både språk og kommunikasjon!

[Nicklusheletida]

@Trine, må bare si at du har veldig gode innlegg i tråden

[påskelilje]

Vhanja skrev (1 time siden):

Dette du skriver her synes jeg er litt viktig. Jeg tror noen ganger at man kan føle seg som det motsatte kjønn fordi definisjonen på hva som er innafor for det kjønnet er så snevert. 

Som barn lekte jeg med biler og lego, ikke dukker. Jeg byr meg ikke om sminke eller mote, men foretrekker øl og gaming. Likevel føler jeg meg på ingen måte som en mann. 

I stedet for å senke terskelen for å føle seg som et annet kjønn, så skulle jeg ønske vi heller gjorde definisjonen av hva det vil si å være kvinne/mann bredere.

Her kjenner jeg meg igjen. Jeg likte også "gutte-leker", jeg klatret høyt i trær, lekte tarzan/indianer, leste bøker om dette og om Hardybøker og andre gutter som gjorde mye spennende. Jeg hadde sikkert også "jenteinteresser", men har vel aldri vært pyntete av meg.

For min del har jeg ikke kjent kjønnsrollen som kvinne trang, jeg har fått være den jeg er, fullt og helt,  og det synes jeg er fint. 

Ser at for ett av mine voksne barn har den enorme liberaliseringen, der alle grenser mellom kjønn og identitet viskes bort, vært med på å komplisere eget syn på dette. Tror kanskje at for dette barnet hadde det vært enklere å forholde seg til de gamle rammene og mønsterne. Det er ikke slik, etter min mening, at all frihet er klok frihet. Noen ganger kan noen gamle opparbeidede mønstre og normer gi trygghet, spesielt når en er på vei inn i voksenlivet. 

[Trine]

Kashmir skrev (8 timer siden):

Vi er veldig uenige om mye her. Jeg tror jo ikke at man blir påvirket til å identifisere seg som et annet kjønn bare fordi man kan liksom. Det høres litt absurd ut i mine ører. 

Ok, så er det mulig at du har fått negative bemerkninger pga at du er såkalt guttejente. Jeg har aldri fått det, men klart at det er ting jeg hverken har opplevd eller erfart gjennom de jeg har hatt med å gjøre. 

Jeg beklaget at jeg ikke hadde fått med meg alt du skrev, så beklager hvis jeg misforsto også. 

Se for deg en fjorten år gammel jente si til vennene sine at hun føler seg som en mann. Så svarer venninnene "men du kan jo godt være mann". Så går jenta hjem til foreldrene, som er veldig opptatt av å oppmuntre og støtte sin datter. Jenta sier hun tror hun er en mann. Foreldrene svarer "Jammen, det kan jo hende du er det inni deg. Kanskje du bør få hormonbehandling slik at ditt ytre blir mer tilpasset ditt indre". Også har ballen begynt å trille, hos ei jente som er midt i puberteten. Hun begynner på hormonbehandling og sitter som 25 åring og lurer på hva som egentlig skjedde. Isteden kunne vennene og foreldrene oppfordret henne til å være den hun er, både utenpå og innvendig. Vi mennesker påvirker hverandre på alle områder, hele tiden. 

 

Kashmir skrev (8 timer siden):

Du spør mye "hvorfor" men jeg har jo ikke svar på alt du spør om, og nettopp det er jo hele poenget med tråden : hvorfor vi ikke respekterer andres følelser og bare kan akseptere uten å forstå.

Jeg spør ikke hvorfor for at du absolutt skal måtte svare på alt. Jeg spør for å få deg til å sette ting i perspektiv 🙂 

[AnonymBruker]

Følelser kan lyge, de er skiftende. Man kan feks føle seg verdiløs men det betyr ikke at man er verdiløs. Et moderne samfunn har regler og rammer nettopp fordi det trengs , for at vi ikke bare skal gjøre hva vi føler for. At en minoritet vil ha frihet til en hver tid å bestemme hvilket kjønn de er tror jeg folk flest ikke hadde brydd seg så mye med, problemet blir når denne gruppen ikke gir seg før alle andre er enig i dette. Og til og med forlanger at deres forvirring ang kjønn skal snakkes om helt ned i barnehagealder, noe som skaper mer forvirring en klarhet ang identitet hos barn og unge. Min datter var aldri usikker på sin identitet som jente før noen skeive venner og mye informasjon fra media gjorde henne usikker. Men jeg har snart ikke lov å betrygge min egen datter til holde på sin identitet som jente/ kvinne. Bare lov til å heie på det motsatte. 

Anonymkode: 4771b...93a

[AnonymBruker]

Trine skrev (9 timer siden):

Er du sikker? Jeg tror jeg begynner å bli litt usikker? Er jeg egentlig en mann, født i en kvinnekropp? Hvordan kan jeg vite om jeg er er riktig kjønn? Tenk om jeg lurer meg selv til å tro at jeg er en kvinne, mens jeg egentlig er en mann, hvis jeg bare graver dypt nok ned i følelsene? 🤔🤣

I denne tråden kan en hver begynne og lure på hva som er forskjell på opp og ned. 

Anonymkode: 31f52...96a

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (8 timer siden):

Her kjenner jeg meg igjen. Jeg likte også "gutte-leker", jeg klatret høyt i trær, lekte tarzan/indianer, leste bøker om dette og om Hardybøker og andre gutter som gjorde mye spennende. Jeg hadde sikkert også "jenteinteresser", men har vel aldri vært pyntete av meg.

For min del har jeg ikke kjent kjønnsrollen som kvinne trang, jeg har fått være den jeg er, fullt og helt,  og det synes jeg er fint. 

Ser at for ett av mine voksne barn har den enorme liberaliseringen, der alle grenser mellom kjønn og identitet viskes bort, vært med på å komplisere eget syn på dette. Tror kanskje at for dette barnet hadde det vært enklere å forholde seg til de gamle rammene og mønsterne. Det er ikke slik, etter min mening, at all frihet er klok frihet. Noen ganger kan noen gamle opparbeidede mønstre og normer gi trygghet, spesielt når en er på vei inn i voksenlivet. 

Da tror jeg du egentlig er født i feil kropp, er du sikker på at du ikke er det?😁

Anonymkode: 31f52...96a

[Trine]

påskelilje skrev (8 timer siden):

Trine,  du kan jammen få sagt det 😁😁😁 Ligger her og flirhikster for meg selv 😂😂😂

Er enig med deg. Vi må jo kunne ha noen referansepunkter som alle/de fleste er enige i, eller så undergraver en jo både språk og kommunikasjon!

🤣🙈 

Men altså, det blir jo så innviklet at vi er dømt til å trå feil og potensielt såre eller krenke noen. Skal man begynne å introdusere seg med navn og mentalt kjønn? Jeg har null problemer med hva folk føler at de er. Nevøen min kom i kjole på julaften en gang, fordi faren ikke var hjemme da de pyntet seg og han ville gå med det samme som de to andre, som altså er hun-kjønn. Tror kanskje pappa ble litt bekymret, men han er jo litt gammeldags også 😂 Utvilsomt litt homofob 🙄 Denne nevøen hadde også en greie med høyhælte sko en periode, da han var rundt 2-3 år. Foreldrene lot gutten velge selv fordi de ønsker å lære barna sine at kjønn ikke bestemmer hva du kan og ikke kan gjøre. De vil ikke lære gutten at han egentlig er en jente for han er en gutt. Men at han er en gutt betyr ikke at han må være veldig guttete eller at han ikke kan gå i kjole.

[Kashmir-]

Trine skrev (11 minutter siden):

Se for deg en fjorten år gammel jente si til vennene sine at hun føler seg som en mann. Så svarer venninnene "men du kan jo godt være mann". Så går jenta hjem til foreldrene, som er veldig opptatt av å oppmuntre og støtte sin datter. Jenta sier hun tror hun er en mann. Foreldrene svarer "Jammen, det kan jo hende du er det inni deg. Kanskje du bør få hormonbehandling slik at ditt ytre blir mer tilpasset ditt indre". Også har ballen begynt å trille, hos ei jente som er midt i puberteten. Hun begynner på hormonbehandling og sitter som 25 åring og lurer på hva som egentlig skjedde. Isteden kunne vennene og foreldrene oppfordret henne til å være den hun er, både utenpå og innvendig. Vi mennesker påvirker hverandre på alle områder, hele tiden. 

 

Jeg spør ikke hvorfor for at du absolutt skal måtte svare på alt. Jeg spør for å få deg til å sette ting i perspektiv 🙂 

Jeg vet at foreldre kan være koko og jeg vet også at noen angrer på kjønnskifte. Jeg tror bare ikke at det er så vanlig, og selv om sånt er tragisk så kan man ikke regne med annet enn at slike ting kan skje dessverre. Så lenge man har valg, så innebærer det en viss risiko. 

 

[AnonymBruker]

Trine skrev (3 minutter siden):

🤣🙈 

Men altså, det blir jo så innviklet at vi er dømt til å trå feil og potensielt såre eller krenke noen. Skal man begynne å introdusere seg med navn og mentalt kjønn? Jeg har null problemer med hva folk føler at de er. Nevøen min kom i kjole på julaften en gang, fordi faren ikke var hjemme da de pyntet seg og han ville gå med det samme som de to andre, som altså er hun-kjønn. Tror kanskje pappa ble litt bekymret, men han er jo litt gammeldags også 😂 Utvilsomt litt homofob 🙄 Denne nevøen hadde også en greie med høyhælte sko en periode, da han var rundt 2-3 år. Foreldrene lot gutten velge selv fordi de ønsker å lære barna sine at kjønn ikke bestemmer hva du kan og ikke kan gjøre. De vil ikke lære gutten at han egentlig er en jente for han er en gutt. Men at han er en gutt betyr ikke at han må være veldig guttete eller at han ikke kan gå i kjole.

Nei jeg tenker man skal introdusere seg med diagnose og mental status. 

Anonymkode: 31f52...96a

[Trine]

Nicklusheletida skrev (8 timer siden):

@Trine, må bare si at du har veldig gode innlegg i tråden

Takk ❤️ 

[laban]

Trine skrev (5 minutter siden):

Men at han er en gutt betyr ikke at han må være veldig guttete eller at han ikke kan gå i kjole.

Enig. Jeg er sterk motstander av at man planter ideer om kjønnsskifte i hodet på småbarn. Den såkalte "rosa kompetansen" bør læres bort med stor forsiktighet.

Det er helt greit at førskolebarna får vite at det går an å ha to mødre eller fedre (det har kanskje noen i barnehagen til og med) og at de kan bli kjæreste / gifte seg med akkurat hvem de vil (altså uansett kjønn) når de blir voksne. Men de som ikke oppfyller alle kjønnsrollegreiene, enten det er bråkete jenter som liker biler og fysisk lek og som hater å pynte seg, eller rolige gutter som liker å danse, trekker seg fra slåsskampene og heller vil perle og pusle, skal ikke bli møtt med at de da kanskje egentlig er et annet kjønn. Reaksjonen skal være at det er helt greit å være jente / gutt på den måten. Resten av denne "kompetansen" kan vente til de nærmer seg puberteten. 

Unge kvinner som vil bli menn er i stort flertall i den stadig økende flokken som ønsker kjønnsskifte. Jeg vet at noen har følt seg i feil kropp siden de visste hva kjønn var, men jeg tror også det er en kjønnsrolle-komponent her, og det synes jeg er tragisk. 

[AnonymBruker]

laban skrev (1 minutt siden):

Enig. Jeg er sterk motstander av at man planter ideer om kjønnsskifte i hodet på småbarn. Den såkalte "rosa kompetansen" bør læres bort med stor forsiktighet.

Det er helt greit at førskolebarna får vite at det går an å ha to mødre eller fedre (det har kanskje noen i barnehagen til og med) og at de kan bli kjæreste / gifte seg med akkurat hvem de vil (altså uansett kjønn) når de blir voksne. Men de som ikke oppfyller alle kjønnsrollegreiene, enten det er bråkete jenter som liker biler og fysisk lek og som hater å pynte seg, eller rolige gutter som liker å danse, trekker seg fra slåsskampene og heller vil perle og pusle, skal ikke bli møtt med at de da kanskje egentlig er et annet kjønn. Reaksjonen skal være at det er helt greit å være jente / gutt på den måten. Resten av denne "kompetansen" kan vente til de nærmer seg puberteten. 

Unge kvinner som vil bli menn er i stort flertall i den stadig økende flokken som ønsker kjønnsskifte. Jeg vet at noen har følt seg i feil kropp siden de visste hva kjønn var, men jeg tror også det er en kjønnsrolle-komponent her, og det synes jeg er tragisk. 

Hva i alle dager er du i mot pride tog i barnehage-barneskole? Det er jo viktig med voksne som sier det er helt ok og føle seg som en gutt om man er jente og motsatt. Det er viktig for selvfølelsen…. 

Anonymkode: 31f52...96a

[laban]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva i alle dager er du i mot pride tog i barnehage-barneskole?

Jeg skrev vel ikke det? Det kommer helt an på opplegget. Det går an å forklare hva pride står for uten å blande inn ting man bør være eldre for å forstå.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo viktig med voksne som sier det er helt ok og føle seg som en gutt om man er jente og motsatt. Det er viktig for selvfølelsen…. 

Småbarn vet ikke hva det vil si å "føle seg" som et bestemt kjønn hvis de ikke blir fortalt hva det innebærer å være jente / gutt på en altfor snever måte. Jeg tror man i de aller fleste tilfeller kan støtte eventuelle følelser de har på dette området, uten å trekke inn muligheten for kjønnsskifte. 

[AnonymBruker]

laban skrev (1 minutt siden):

Jeg skrev vel ikke det? Det kommer helt an på opplegget. Det går an å forklare hva pride står for uten å blande inn ting man bør være eldre for å forstå.

Småbarn vet ikke hva det vil si å "føle seg" som et bestemt kjønn hvis de ikke blir fortalt hva det innebærer å være jente / gutt på en altfor snever måte. Jeg tror man i de aller fleste tilfeller kan støtte eventuelle følelser de har på dette området, uten å trekke inn muligheten for kjønnsskifte. 

Det var satt på spissen jeg er enig med deg! 

Anonymkode: 31f52...96a

[Admin]

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt.

Admin