Nedsatt hukommelse

[Glitter]

Jeg opplever å ha nedsatt hukommelse. 

For eksempel så ringte en venn jeg ikke ville snakke med forrige uke, men istedet svarte jeg på SMS og vi pratet litt der. 

Så ringte han på nytt i går og jeg tenkte jeg fikk svare han på SMS. Da ser jeg samtalen vi hadde på SMS og jeg kan overhodet ikke huske det. 

Har mange slike eksempler. Jeg vet ikke om det kommer av mange år med depresjoner, oksygenmangel og epileptiske anfall pga selvmordsforsøk eller rus, men det er vel ikke så nøye. 

Spørsmålet er om slikt vil bedre seg med tiden? 

Jeg har også hatt ECT i 2017. 

[Everybody]

Er litt rart å ikke svare på et anrop men å svare på SMS i stedet. Da hadde jeg blitt forbanna, føler seg veldig lite viktig.

[Glitter]

Everybody skrev (20 minutter siden):

Er litt rart å ikke svare på et anrop men å svare på SMS i stedet. Da hadde jeg blitt forbanna, føler seg veldig lite viktig.

Og det følte du behov for å kommentere? 

Jeg har telefonangst og sliter selv med å svare min far på tlf. Jeg sendte SMS og sa at jeg var ganske sliten akkurat da. Så spurte han meg om noe mer på SMS som jeg svarte på. 

Endret 15. desember 2022 av Glitter

[Gjest Vendi]

Everybody skrev (20 minutter siden):

Er litt rart å ikke svare på et anrop men å svare på SMS i stedet. Da hadde jeg blitt forbanna, føler seg veldig lite viktig.

Det er da man må ha i tankene at det kan finnes flere forklaringer på hvorfor man ikke vil ta telefonen. Det trenger nødvendigvis ikke å ha noe med den som ringer å gjøre. Det kan f.eks være telefonangst som Glitter sier. Jeg kan ha det selv til tider. 

[Everybody]

Ok, hvis man har telefonangst så er det jo greit, men da synes jeg vedkommende som ringer bør vite noe om det. Glitter sa jo at hun bare ikke hadde lyst til å snakke med vedkommende og da tok jeg det som om hun ikke likte han.

[Glitter]

Everybody skrev (2 minutter siden):

Ok, hvis man har telefonangst så er det jo greit, men da synes jeg vedkommende som ringer bør vite noe om det. Glitter sa jo at hun bare ikke hadde lyst til å snakke med vedkommende og da tok jeg det som om hun ikke likte han.

Jeg sa ikke til han at jeg ikke ville snakke med han. Og han vet jeg har telefonangst. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (6 timer siden):

Jeg opplever å ha nedsatt hukommelse. 

For eksempel så ringte en venn jeg ikke ville snakke med forrige uke, men istedet svarte jeg på SMS og vi pratet litt der. 

Så ringte han på nytt i går og jeg tenkte jeg fikk svare han på SMS. Da ser jeg samtalen vi hadde på SMS og jeg kan overhodet ikke huske det. 

Har mange slike eksempler. Jeg vet ikke om det kommer av mange år med depresjoner, oksygenmangel og epileptiske anfall pga selvmordsforsøk eller rus, men det er vel ikke så nøye. 

Spørsmålet er om slikt vil bedre seg med tiden? 

Jeg har også hatt ECT i 2017. 

Rart du ikke husker hva dere har skrevet om, dette må du ta opp med helsevesenet. Det er jo ikke normalt å være så glemsk, jeg er glemsk jeg og men husker hva jeg skriver om med folk. Høres ikke godt ut der der så jeg håper det går over. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (27 minutter siden):

Rart du ikke husker hva dere har skrevet om, dette må du ta opp med helsevesenet. Det er jo ikke normalt å være så glemsk, jeg er glemsk jeg og men husker hva jeg skriver om med folk. Høres ikke godt ut der der så jeg håper det går over. 

Ja kan vel nevne det. Er redd for å bli dement tidlig. Men er jo ikke det som skjer nå da. Bare tenker jeg kan ha skadet hjernen min. Enten pga ting jeg har gjort eller pga så mye sykdom. 

Er det kognitiv svikt? @kupton ?

Endret 15. desember 2022 av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Ja kan vel nevne det. Er redd for å bli dement tidlig. Men er jo ikke det som skjer nå da. Bare tenker jeg kan ha skadet hjernen min. Enten pga ting jeg har gjort eller pga så mye sykdom. 

Ja hjernen kan vel ta skade av ting, uff! 

[Glitter]

stjernestøv skrev (8 minutter siden):

Ja hjernen kan vel ta skade av ting, uff! 

Ja.. 😕

[emilie321]

Everybody skrev (2 timer siden):

Er litt rart å ikke svare på et anrop men å svare på SMS i stedet. Da hadde jeg blitt forbanna, føler seg veldig lite viktig.

Det er ikke alltid det passer å snakke i telefonen og da bør det være helt greit med melding. 

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn, Glitter. Kjedelig. Tror det er litt medisiner som er skyld i det og litt historie med mange depresjoner.

Anonymkode: 25930...2bb

[Glitter]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har det også sånn, Glitter. Kjedelig. Tror det er litt medisiner som er skyld i det og litt historie med mange depresjoner.

Anonymkode: 25930...2bb

Okei. Jeg går på Truxal og liten dose Abilify nå, men har jo prøvd mye forskjellig. Mange depresjoner gjør vel sitt ja. 

[skogbrann]

Glitter skrev (2 timer siden):

Okei. Jeg går på Truxal og liten dose Abilify nå, men har jo prøvd mye forskjellig. Mange depresjoner gjør vel sitt ja. 

Ja, det kan også ta mange måneder eller enda lenger før de kognitive evnene normaliserer seg etter en depresjon også. Mani og hypomani kan også påvirke hukommelsen og konsentrasjonen. Jeg tror litium bedret mine kognitive evner, men det kan også være tilfeldig for alt jeg vet. Jeg har lest at SSRI også hjelper mot depressiv «hjerneskade», men SSRI er vi kanskje ferdige med begge to. 

[Glitter]

skogbrann skrev (9 timer siden):

Ja, det kan også ta mange måneder eller enda lenger før de kognitive evnene normaliserer seg etter en depresjon også. Mani og hypomani kan også påvirke hukommelsen og konsentrasjonen. Jeg tror litium bedret mine kognitive evner, men det kan også være tilfeldig for alt jeg vet. Jeg har lest at SSRI også hjelper mot depressiv «hjerneskade», men SSRI er vi kanskje ferdige med begge to. 

Ja okei. Kanskje Litium vil hjelpe på da på det også. Jeg har jo ikke så mange friske/normale perioder, så det er vel ikke rart at hjernen blir sliten etter hvert. 

Ja i hvert fall uten stemningsstabiliserende i tillegg. Dvs jeg gikk jo på Lamictal da jeg ble hypoman av to ulike medisiner, men den tar vel ikke oppturer uansett. 

[tasmus82]

Heisann. Nå vet ikke jeg om du har opplevd traumer tidligere i livet, men dette med hukommelsen kan være tegn på det. Du kan prøve å søke opp dissosiativt amnesi på nettet for å lese litt mer om det, men fra en som har levd med det hele livet så er det ganske normalt å glemme tidligere samtaler og handlinger når man har det problemet, og i mitt tilfelle gikk det så langt at hele livet ble fortrengt. 

[Glitter]

tasmus82 skrev (35 minutter siden):

Heisann. Nå vet ikke jeg om du har opplevd traumer tidligere i livet, men dette med hukommelsen kan være tegn på det. Du kan prøve å søke opp dissosiativt amnesi på nettet for å lese litt mer om det, men fra en som har levd med det hele livet så er det ganske normalt å glemme tidligere samtaler og handlinger når man har det problemet, og i mitt tilfelle gikk det så langt at hele livet ble fortrengt. 

Hei. Jo jeg har ulike traumer, og opplever jo at min hukommelse mtp feks mine barns oppvekst er dårlig. Min mor er flinkere enn meg til å huske ting fra både deres og min oppvekst. Jeg har vært mye overaktivert i livet så tror ikke hjernen min har hatt kapasitet til å lagre like mye? 

Men jeg opplever også at det har blitt verre siste årene det med hukommelsen.

Jeg har det ikke på langt nær så ille som deg da. Det hørtes veldig vondt ut. 

[tasmus82]

Glitter skrev (54 minutter siden):

Hei. Jo jeg har ulike traumer, og opplever jo at min hukommelse mtp feks mine barns oppvekst er dårlig. Min mor er flinkere enn meg til å huske ting fra både deres og min oppvekst. Jeg har vært mye overaktivert i livet så tror ikke hjernen min har hatt kapasitet til å lagre like mye? 

Men jeg opplever også at det har blitt verre siste årene det med hukommelsen.

Jeg har det ikke på langt nær så ille som deg da. Det hørtes veldig vondt ut. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan det fungerer, men det jeg har inntrykk av er at minner og forståelsen rundt de forsvinner for å beskytte sinnet mot disse traumene man har opplevd. Jeg gikk jo rundt i over 30 år og trodde jeg var en veldig redusert og dum person, og det var ikke før jeg kjøpte barndomshjemmet når jeg var 34 at jeg forstod at det var masse traumer etter overgrep som gjorde til at jeg var sånn. Etter dette falt en hel del brikker på plass, sånn at identitet ble mer komplett sammen med mye større tilgang til hukommelsen - men de styggeste minnene ble borte igjen, sammen med store deler av barndommen min, og det er jeg egentlig veldig glad for, for ingen skal være nødt til å huske så forferdelige ting. 

Det som var veldig vanlig for meg var at jeg ikke klarte å følge samtalene jeg hadde med mennesker, eller huske f.eks at jeg var inne på butikken for å handle. Jeg kunne fint huske at jeg skulle handle, men så husket jeg ikke mer før jeg var ferdig igjen. Det var vel egentlig mye annet også som ble glemt, og jeg merket jo at desto større stress jeg levde med desto verre ble det. 

[Glitter]

tasmus82 skrev (8 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan det fungerer, men det jeg har inntrykk av er at minner og forståelsen rundt de forsvinner for å beskytte sinnet mot disse traumene man har opplevd. Jeg gikk jo rundt i over 30 år og trodde jeg var en veldig redusert og dum person, og det var ikke før jeg kjøpte barndomshjemmet når jeg var 34 at jeg forstod at det var masse traumer etter overgrep som gjorde til at jeg var sånn. Etter dette falt en hel del brikker på plass, sånn at identitet ble mer komplett sammen med mye større tilgang til hukommelsen - men de styggeste minnene ble borte igjen, sammen med store deler av barndommen min, og det er jeg egentlig veldig glad for, for ingen skal være nødt til å huske så forferdelige ting. 

Det som var veldig vanlig for meg var at jeg ikke klarte å følge samtalene jeg hadde med mennesker, eller huske f.eks at jeg var inne på butikken for å handle. Jeg kunne fint huske at jeg skulle handle, men så husket jeg ikke mer før jeg var ferdig igjen. Det var vel egentlig mye annet også som ble glemt, og jeg merket jo at desto større stress jeg levde med desto verre ble det. 

Huff, det hørtes tungt ut å ha det sånn. På en måte greit at du ikke husker det verste ja. Barn skal jo ikke oppleve slikt. 

Jeg håper du har det bedre i dag? 

[tasmus82]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Huff, det hørtes tungt ut å ha det sånn. På en måte greit at du ikke husker det verste ja. Barn skal jo ikke oppleve slikt. 

Jeg håper du har det bedre i dag? 

Det virker jo som om du har litt innsikt i hvordan det er selv. Det man ikke vet og forstår har man egentlig ikke så veldig vondt av, så for min del var det egentlig alle spørsmålene som var vanskelige. Hvorfor var jeg redd mennesker, og hvorfor kunne jeg ikke ha en kjæreste f.eks? Alle andre levde jo sine liv uten de helt store problemene, så hvorfor kunne ikke jeg også gjøre sånn som de gjorde? Alt det der er bare forståelig for meg nå. 

Jeg har vel egentlig aldri hatt det så bra mentalt som jeg har hatt de siste årene her, men alt dette har med seg en stor sorg jeg føler mye på. Det er jo litt bittert å vite at jeg mest sannsynlig vil leve sånn resten av livet bare på grunn av handlingene til et annet menneske. En annen ting som er veldig bittert er at familie og de nærmeste ikke ville forstått hva som har skjedd eller hvorfor ting ble som de ble. Min gjerningsperson var jo min mor, og hun døde av kreft når jeg var 16, sånn at hun ble sett på som et offer når hun døde av de rundt henne - så jeg har vel egentlig aldri følt meg så alene som jeg har gjort de siste årene her heller.

Det å leve med dissosiasjon kan egentlig føles som et helt spesielt helvette, for man klarer ikke riktig å sette fingeren på hva problemet er eller hvor det stammer fra. Alt kan jo føles fjernt og fremmed, og kanskje til og med skremmende. Man kan også oppleve problemer med personlighet, identitet eller seksualitet - sånn at man kanskje ikke kjenner igjen ansiktet man ser i speilet, eller vet hvem man er som person, og ikke trenger man å føle spesielt tiltrekning til andre heller. Når man prøver å huske ting så føles hodet litt som grøt, og det er liksom ingenting der, og man kan også stenge vekk følelser sånn at man bare blir en nummen klump. Det er virkelig en merkelig tilværelse, så når jeg våknet fra den så var det en stor lettelse når jeg forstod hva det var og at det kunne bli bedre.