Gå til innhold

29-åring fikk aktiv dødshjelp for psykiske problemer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Vet egentlig ikke hva jeg skal mene om dette. Finnes det virkelig ingen hjelp å få for å bli bedre?

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/29-aring-fikk-aktiv-dodshjelp-for-psykiske-problemer/s/12-95-3423523419

29 år gamle Aurelia Brouwers led så mye av psykiske problemer at staten godkjente aktiv dødshjelp.

- Da jeg var tolv år led jeg av depresjon. Da jeg først fikk en diagnose, fortalte de at jeg hadde borderline personlighetsforstyrrelse. Andre diagnoser fulgte: Relasjonsforstyrrelse, kronisk depresjon, jeg er kronisk suicidal, jeg har angst, psykoser og jeg hører stemmer, fortalte Brouwers ifølge BBC.

- Mine lidelse er uholdbare og alt er håpløst. Hvert åndetak jeg tar er tortur.

- Jeg sitter fast i min egen kropp, mitt eget hode og jeg vil bare bli fri. Jeg har aldri vært lykkelig. Jeg forstår ikke konseptet «lykke», sier hun.

Anonymkode: 2915d...3b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Noen psykologer opplever at hele 30% av pasientene ikke bare forblir syke, de blir også verre. Andre psykologer har bedre erfaringer. Uansett er det de som ikke får hjelp, av ulike grunner. Det kan være psykologens feil, og det kan være diagnoser hos pasienten som fks personlighetsforstyrrelser.

Når de blir så alvorlige syke som den 28-åringen så aksepterer jeg at de får aktiv dødshjelp. Det skal mye til, og er det et liv som kun er preget av lidelse, så skjønner jeg det. Tror også at det blir lettere for pårørende når det skjer på den måten. 

Endret av Kashmir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vis behandlingen av psykisk sykdom hadde vært basert på vitenskap som var kommet like langt som for fysisk helse. Vis behandlingen garantert hadde vært utøvd av topp utdannet helsepersonell, og alt var prøvd , da kunne vi kanskje ha diskutert aktiv dødshjelp.  Men selv vil jeg ikke vil ha et samfunn som synes det er greit at de syke og svake tar livet sitt. Med unntak av litt hjelp til de pasientene som lider seg igjennom sine siste dager eller time med store smerter og ubehag, der døden uunngåelig, de må gjerne få en litt for høy dose morfin vis de ønsker det, og helsepersonellet er villig til å gi.

Anonymkode: 1435d...0d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å akseptere aktiv dødshjelp for psykisk syke. Hvem skal bestemme at noen er så dårlig og så lite sjans for bedring at det er greit å dø? Skal man avverge selvmord hos noen, mens hos andre gi assistert avlivning? Nei det blir feil mener jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne 29-åringen hadde prøvd alt av medisiner og led hver dag og hvert åndedrag var tortur så kan jeg skjønne det. Er jo vanskelig å finne en effektiv måte å ta livet sitt på også når man er så dårlig. Kanskje hadde cannabis hjulpet henne? Må også være en deilig måte å dø på og drikke gift og bare sovne inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Glitter skrev (35 minutter siden):

Jeg klarer ikke å akseptere aktiv dødshjelp for psykisk syke. Hvem skal bestemme at noen er så dårlig og så lite sjans for bedring at det er greit å dø? Skal man avverge selvmord hos noen, mens hos andre gi assistert avlivning? Nei det blir feil mener jeg. 

Støtter denne.

Det måtte gå over 20 år i psykiatrien før jeg klarte å bli funksjonsfrisk og få et verdig liv, og jeg grøsser av tanken på at jeg kunne fått valgt å blitt avlivet mens jeg var så dårlig. 

Anonymkode: b5463...8b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Støtter denne.

Det måtte gå over 20 år i psykiatrien før jeg klarte å bli funksjonsfrisk og få et verdig liv, og jeg grøsser av tanken på at jeg kunne fått valgt å blitt avlivet mens jeg var så dårlig. 

Anonymkode: b5463...8b1

Ja ikke sant. Et godt eksempel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Støtter denne.

Det måtte gå over 20 år i psykiatrien før jeg klarte å bli funksjonsfrisk og få et verdig liv, og jeg grøsser av tanken på at jeg kunne fått valgt å blitt avlivet mens jeg var så dårlig. 

Anonymkode: b5463...8b1

Hva gjorde at du holdt ut i 20 år? Det tror jeg er et viktig spørsmål i en sak som dette. Vi vil jo ha en mening med å fortsette å leve, så hadde du den, så er det forståelig fra ditt perspektiv. Når man ikke ser noen mening i å fortsette, og har så mye lidelse så blir det jo noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Kashmir skrev (12 minutter siden):

Hva gjorde at du holdt ut i 20 år? Det tror jeg er et viktig spørsmål i en sak som dette. Vi vil jo ha en mening med å fortsette å leve, så hadde du den, så er det forståelig fra ditt perspektiv. Når man ikke ser noen mening i å fortsette, og har så mye lidelse så blir det jo noe annet. 

Jeg var mye innesperret og overvåket. Den ene runden var jeg innlagt flere år i strekk uten utgang alene, og jeg var ikke redd for å dø men jeg klarte aldri å forsøke å ta mitt eget liv heller. Ellers har jeg bodd hos mamma da jeg ikke var på institusjon og har blitt ivaretatt av henne. I en alder av 31 bodde jeg alene for første gang.

Jeg vet ikke om livet mitt har så mye mening idag heller når jeg sammenligner meg selv med andre, for jeg er ikke arbeidsfør, har ingen omgangskrets utenom mamma, har ikke barn eller partner, eier ikke nåla i veggen og helsen min er ikke alltid på topp, men jeg kjenner uansett at jeg er glad for å være her.

Skal man tilby noen aktiv dødshjelp så må man være virkelig sikker på at det aldri kan bedre seg. Jeg frykter at dette blir en greie som mange unge kvinner og menn vil ty til, og som kan gjøre at man motarbeider  behandlingen fordi " the end goal " er å få dø.

 

Anonymkode: b5463...8b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var mye innesperret og overvåket. Den ene runden var jeg innlagt flere år i strekk uten utgang alene, og jeg var ikke redd for å dø men jeg klarte aldri å forsøke å ta mitt eget liv heller. Ellers har jeg bodd hos mamma da jeg ikke var på institusjon og har blitt ivaretatt av henne. I en alder av 31 bodde jeg alene for første gang.

Jeg vet ikke om livet mitt har så mye mening idag heller når jeg sammenligner meg selv med andre, for jeg er ikke arbeidsfør, har ingen omgangskrets utenom mamma, har ikke barn eller partner, eier ikke nåla i veggen og helsen min er ikke alltid på topp, men jeg kjenner uansett at jeg er glad for å være her.

Skal man tilby noen aktiv dødshjelp så må man være virkelig sikker på at det aldri kan bedre seg. Jeg frykter at dette blir en greie som mange unge kvinner og menn vil ty til, og som kan gjøre at man motarbeider  behandlingen fordi " the end goal " er å få dø.

 

Anonymkode: b5463...8b1

Det er jo et stort spørsmål hva meningen med livet er, og du kan fint ha en mening med ditt liv selv om du ikke lever etter normer mange gjør. De som lever såkalte a-4 liv stiller seg sikkert spørsmålet om hva meningen med livet er, de også. Det som betyr noe for deg i og med ditt liv er din sak, og det betyr akkurat like mye som hvilen som helst annen som har funnet ut hva meningen med sitt liv er. 

Jeg tror ikke at noen vil assistere noen med å avslutte hvis de ikke er sikre på at livet til vedkommende er for hardt og vanskelig. Jeg vet heller ikke om det er en akseptabel forventing at de skal leve med stor lidelse i 20 år for å ikke få lov til å avslutte. Det er helt klart vanskelige spørsmål i forbindelse med dette, men jeg tror ikke på noen måte at det er sånn at så mange ønsker dette. De fleste vil leve, de fleste har håp, og de fleste ser poenget med å fortsette og leve. Dette blir nok ikke gjort etter et år med depresjon. Det skal mye mer til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke å akseptere aktiv dødshjelp for psykisk syke. Hvem skal bestemme at noen er så dårlig og så lite sjans for bedring at det er greit å dø? Skal man avverge selvmord hos noen, mens hos andre gi assistert avlivning? Nei det blir feil mener jeg. 

Veldig enig med deg. 

Det finnes også mange som har erfart at livet ser helt annerledes ut noen år senere. Mange sliter enormt i tyveårene, og så faller ting gradvis på plass i løpet av 30-årene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kashmir skrev (35 minutter siden):

Hva gjorde at du holdt ut i 20 år? Det tror jeg er et viktig spørsmål i en sak som dette. Vi vil jo ha en mening med å fortsette å leve, så hadde du den, så er det forståelig fra ditt perspektiv. Når man ikke ser noen mening i å fortsette, og har så mye lidelse så blir det jo noe annet. 

Hva vil det si at man må ha en mening med å fortsette å leve? Etter min oppfatning kan man godt leve som følge av et ønske å unngå å påføre andre den smerten et selvmord vil innebære. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken skrev (16 minutter siden):

Hva vil det si at man må ha en mening med å fortsette å leve? Etter min oppfatning kan man godt leve som følge av et ønske å unngå å påføre andre den smerten et selvmord vil innebære. 

For ellers vil det jo bli meningsløst. Ergo rimelig tomt. Vi har vel en mening med å nettopp leve, ellers ville vi vel ikke gjort det? 

Ja, man kan sikkert leve for å unngå å påføre andre smerte. Om andre vil nettopp det er jo også noe en kan diskutere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den diskusjonen om at selvmord er egoistisk kunne man hatt i det uendelige. De som tar selvmord har ofte et såpass stort smertetrykk akkurat når de begår selvmordet at de gjør det bare for å slutte å lide. De er ikke nødvendigvis egoistiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Worriesome Plenty 2

Jeg blir pisse sur for at det kan være lov å kverke en 29 åring, det er på ingen måte greit. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er  helt sykt. Spesielt at de lager et TV show hvor hun kan posere med problemene sine. Det blir vanskelig for henne å trekke seg når hun har gått så hardt ut med at hun ønsker å dø.

Jeg mener det samme som før: Ingen fysisk frisk 29-åring  trenger egentlig hjelp til å ta sitt eget liv. Det å be om aktiv dødshjelp ser defor mest ut som en måte å formidle at man har det vondt og å få offentlig aksept for at man ikke ønsker å leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
frosken skrev (13 timer siden):

Veldig enig med deg. 

Det finnes også mange som har erfart at livet ser helt annerledes ut noen år senere. Mange sliter enormt i tyveårene, og så faller ting gradvis på plass i løpet av 30-årene. 

Det var nettopp det som skjedde med meg. Jeg slet voldsomt allerede tidlig i barndommen og det varte gjennom hele ungdomstiden og tyveårene mine. Jeg hadde selv liten tro på at ting skulle bli bedre den gangen, men gradvis i trettiårene ble ting bedre. 

Jeg klarer ikke støtte avlivning av så unge mennesker. Det blir som å si det var greit å bare skyte meg da jeg var på mitt verste selv.

Anonymkode: b5463...8b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Glitter skrev (14 timer siden):

Jeg klarer ikke å akseptere aktiv dødshjelp for psykisk syke. Hvem skal bestemme at noen er så dårlig og så lite sjans for bedring at det er greit å dø? Skal man avverge selvmord hos noen, mens hos andre gi assistert avlivning? Nei det blir feil mener jeg. 

Jeg er enig med deg. Jeg klarer heller ikke å akseptere aktiv dødshjelp for psykisk syke. Det blir det samme som selvmord i mine øyne,  men selvmord med hjelp til å gjøre det av andre mennesker. Ikke greit. 

Anonymkode: 61b1a...16a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grendel skrev (17 minutter siden):

Jeg synes dette er  helt sykt. Spesielt at de lager et TV show hvor hun kan posere med problemene sine. Det blir vanskelig for henne å trekke seg når hun har gått så hardt ut med at hun ønsker å dø.

Jeg mener det samme som før: Ingen fysisk frisk 29-åring  trenger egentlig hjelp til å ta sitt eget liv. Det å be om aktiv dødshjelp ser defor mest ut som en måte å formidle at man har det vondt og å få offentlig aksept for at man ikke ønsker å leve.

Jeg skjønner ikke hva du mener med det siste du skriver her, om at man vil formidle at man har det vondt? Skal man dømme mennesker som ikke ser noen grunn til å leve på grunn av store psykiske lidelser? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det var nettopp det som skjedde med meg. Jeg slet voldsomt allerede tidlig i barndommen og det varte gjennom hele ungdomstiden og tyveårene mine. Jeg hadde selv liten tro på at ting skulle bli bedre den gangen, men gradvis i trettiårene ble ting bedre. 

Jeg klarer ikke støtte avlivning av så unge mennesker. Det blir som å si det var greit å bare skyte meg da jeg var på mitt verste selv.

Anonymkode: b5463...8b1

Du må ikke glemme at det var hennes avgjørelse. De som søker om hjelp til å avslutte livet velger det selv, og ingen bestemmer at de ikke skal leve. 

Det er veldig vanskelige spørsmål. Hva er humant, og hva er ikke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...