uføretrygdet pga.psyk.sykdom,verre enn fys.

[Gjest uføretrygdet]

Føler at dersom folk er uføretyrdet pga fys .sykdom el.ulykke,da er det greit,mens det motsatte er tilfellet med psyk.lidelse.

Resultatet blir at de psyk.plagene blir enda verre da isolasjon er uungåelig.De vennene jeg hadde før det det ble kjent,at jeg var uføretrygdet vil ikke ha noe med meg å gjøre.De vil ikke gi noen fullgod forklaring en gang.Eneste grunnen de ga meg at det ikke var sos.akseptabelt.

Dersom jeg møter nye folk forteler jeg aldri ,at jeg er uføretrygdet,men da vil det jo si at jeg skjuler noe.og det skal man hvertfall ikke gjøre.Forhistorien min er litt for drøy for de fleste.Er folk feige ,egoistiske eller hva?Av erfaring så velger jeg heller å være feig,det er vel det andre gjør også?Synes det er mer egoistisk å begynne å fortelle aslle andre om mine problemer,for det må jeg jo dersom jeg sier at jeg er ufør.

[Gjest bipoline]

Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg vet at jeg har lett for å kjenne skamfølelse og en følelse av at jeg ikke burde være uføretrygdet. Jeg unnlater også å komme inn på dette teamaet, med unntak av noen venner i samme situasjon.

Men jeg har mange venner og de fleste vet jo at jeg har vært syk og sykemeldt lenge og da har de nok gjort seg noen tanker om at jeg også er uføretrygdet nå.

Men, tro du meg; detter skal ikke vare evig! Jeg skal tilbake til arbeidslivet igjen - på en eller annen måte! Jeg må bare klare dagliglivet mitt først....

[Gjest uføretrygdet]

Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg vet at jeg har lett for å kjenne skamfølelse og en følelse av at jeg ikke burde være uføretrygdet. Jeg unnlater også å komme inn på dette teamaet, med unntak av noen venner i samme situasjon.

Men jeg har mange venner og de fleste vet jo at jeg har vært syk og sykemeldt lenge og da har de nok gjort seg noen tanker om at jeg også er uføretrygdet nå.

Men, tro du meg; detter skal ikke vare evig! Jeg skal tilbake til arbeidslivet igjen - på en eller annen måte! Jeg må bare klare dagliglivet mitt først....

Jeg vil jo også prøve å få et mest mulig normalt liv igjen,mest fordi at jeg skal bli akseptert,som folk flest.Vet ikke om jeg greier det,men vil i alle fall forsøke.

[Gjest bipoline]

Jeg vil jo også prøve å få et mest mulig normalt liv igjen,mest fordi at jeg skal bli akseptert,som folk flest.Vet ikke om jeg greier det,men vil i alle fall forsøke.

God morgen! Hyggelig å få respons så raskt! Solen skinner her og det ser faktisk ut til å bli en fin dag, selv om jeg har endel plikter som jeg jo strever med å få gjennomført.

Jeg har bladd litt i brosjyren om uføretrygd og det er jo mange muligheter for å komme iallefall litt tilbake i arbeidlivet.

Selv er jeg helsefagutdannet og håper å kunne få hospitere på aktuelle steder, ta et kurs og evnt ekstravakter. Jeg ser at det er kanskje ikke mulig å bli helt arbeidsfør igjen, iallefall sier legen min at jeg nok ikke kan jobbe i et stressende vaktsystem mer. Det gjør vondt å vite at det som facinerer meg mest ikke er det jeg kan jobbe med.

Men foreløpig skal jeg prøve å akseptere situasjonen og ta livet roligere. Jeg drømmer ofte om jobben og da er det stressende drømmer hvor jeg får for mye ansvar som jeg ikke takler....

Dette var kanskje ikke helt det som var utgangspunktet for ditt innlegg, men jeg ville bare fortelle deg at tanker og drømmer om en bedre fremtid kan vi alltid ha!

[Wulfi]

Ikke sosialt akseptabelt ??? Sier de det ??? Herregud..... At det går an ! Jeg er også uføretrygdet på psykisk grunnlag ,men har heldigvis litt greiere venner enn deg. Jeg håper du vil få venner som er glad i deg for den du er. *klem - hvis du vil ha* :-)

[Gjest uføretrygdet]

Ikke sosialt akseptabelt ??? Sier de det ??? Herregud..... At det går an ! Jeg er også uføretrygdet på psykisk grunnlag ,men har heldigvis litt greiere venner enn deg. Jeg håper du vil få venner som er glad i deg for den du er. *klem - hvis du vil ha* :-)

Tusen hjertelig takk for støtte.Ville bare vite om alle var slike,men heldigvis finnes det tolerante mennesker også.

[Gjest uføretrygdet]

God morgen! Hyggelig å få respons så raskt! Solen skinner her og det ser faktisk ut til å bli en fin dag, selv om jeg har endel plikter som jeg jo strever med å få gjennomført.

Jeg har bladd litt i brosjyren om uføretrygd og det er jo mange muligheter for å komme iallefall litt tilbake i arbeidlivet.

Selv er jeg helsefagutdannet og håper å kunne få hospitere på aktuelle steder, ta et kurs og evnt ekstravakter. Jeg ser at det er kanskje ikke mulig å bli helt arbeidsfør igjen, iallefall sier legen min at jeg nok ikke kan jobbe i et stressende vaktsystem mer. Det gjør vondt å vite at det som facinerer meg mest ikke er det jeg kan jobbe med.

Men foreløpig skal jeg prøve å akseptere situasjonen og ta livet roligere. Jeg drømmer ofte om jobben og da er det stressende drømmer hvor jeg får for mye ansvar som jeg ikke takler....

Dette var kanskje ikke helt det som var utgangspunktet for ditt innlegg, men jeg ville bare fortelle deg at tanker og drømmer om en bedre fremtid kan vi alltid ha!

Det er alltid godt å høre at folk er optimistiske til tross sin livssituasjon.Kjenner folk som også er uføretrygdset,men oppegående pga.fys.sykdom.Men de får i det minste besøk.Nei ,nå må jeg slutte å syte

Har også hørt av folk som selv ansetter arbeidstakere,at folk med uførepensjon pga.psyk.sykdom ikke akkurat står forrest i køen.Vet ikke så mye om dette,da jeg er ganske ung.med liten arbeidserfaring.

Skulle jo tro at arbeisgiverne ser pos. på det at man både har mot og viljestyrke nok til å gjøre noe med sin livssituasjon,og da er det vanskelig for meg å akseptere at folk de samme arbeisgiverne ikke vil oppmuntre meg til å begynne igjen.Er ikke dette mobbing så vet ikke jeg.

[andevande]

Hei. Det er virkelig trist at det er slik. Folk har da ingenting med hva som er grunnen til at du er trygdet og de bør jo akseptere en psykisk grunn like godt som en psykisk.

Men, jeg tar meg selv i å tenke slike tanker også. Noen ganger er man virkelig sliten, det er alt for mye press både på jobben og i heimen. Husarbeid, unger... dårlig arbeidsfordeling. Kroppen verker og man er stresset og deprimert, man har problemer i samlivet,

med det sosiale og fungerer i det hele tatt ganske dårlig. Jeg tror dette er ganske normalt for mange som er i full jobb.

Med utgangspunkt i hvordan man opplever sin egen slitsomme hverdag kan det være vanskelig å forstå andres situasjon. Det man ser og hører er jo :

Et rent og pent hjem, barn som har mamma hjemme, noen som pleier stor sosial omgang med masse besøk og selv reiser mye. Vi ser et aktivt menneske med en aktiv familie og mange venner.

Det vises ikke for oss at denne personen er psykisk syk, og det har vi selvsagt ikke noe med.

Jeg dømmer ingen, for all del. Jeg vil bare frem til at det av og til kan være vanskelig å forstå og at det er lett å tenke mistenkelige og stygge tanker.

Dette ble litt surrete for det var vanskelig å forklare hva jeg egentlig ville frem til.

Ønsker deg alt godt.

[Gjest L@pskus]

Hei. Det er virkelig trist at det er slik. Folk har da ingenting med hva som er grunnen til at du er trygdet og de bør jo akseptere en psykisk grunn like godt som en psykisk.

Men, jeg tar meg selv i å tenke slike tanker også. Noen ganger er man virkelig sliten, det er alt for mye press både på jobben og i heimen. Husarbeid, unger... dårlig arbeidsfordeling. Kroppen verker og man er stresset og deprimert, man har problemer i samlivet,

med det sosiale og fungerer i det hele tatt ganske dårlig. Jeg tror dette er ganske normalt for mange som er i full jobb.

Med utgangspunkt i hvordan man opplever sin egen slitsomme hverdag kan det være vanskelig å forstå andres situasjon. Det man ser og hører er jo :

Et rent og pent hjem, barn som har mamma hjemme, noen som pleier stor sosial omgang med masse besøk og selv reiser mye. Vi ser et aktivt menneske med en aktiv familie og mange venner.

Det vises ikke for oss at denne personen er psykisk syk, og det har vi selvsagt ikke noe med.

Jeg dømmer ingen, for all del. Jeg vil bare frem til at det av og til kan være vanskelig å forstå og at det er lett å tenke mistenkelige og stygge tanker.

Dette ble litt surrete for det var vanskelig å forklare hva jeg egentlig ville frem til.

Ønsker deg alt godt.

De var ikke uklart i det hele tatt. Det var faktisk helt tatt på kornet. Disse tankene kjenner jeg igjen hos meg selv - særlig fra før i tiden.

Nå er jeg psyk selv, og kan skjønne at andre tenker det om meg. Selv NÅ kan jeg faktisk ha slike tanker om ANDRE - da må jeg minne meg på dette med at en vet bare det en SER. Mitt liv ser nok også ganske bra ut sett utenfra; pen mann, pene barn, flott hjem, pen selv, flink til å prate, godt likt av de fleste, rasende flink til mye og mangt -

ferieturer, mange venninner. De skulle bare VISST. Nei, vi får prøve å kutte ut å tro at alle andre har det så bra.