Finnes hjelp?

[Gjest ragnhild]

Gjelder datter i slutten av 20-årene. Blandingsmisbruk av alkohol(øl) og andre rusmidler. Spiseforstyrrelser (bullemi). Ukritisk sexualatferd. Manglende sosialt nettverk. Klarer ikke å knytte varige vennskapsbånd. Overdrevet opptatt av kropp og figur. Har arbeid og passer denne uten problem. Fungerer kun i jobbsituasjon. Bor i tilknytning til sin fars eiendom.Har hatt mange ulike partnere for lengre og kortere tid, samtlige i lavere sosiale lag med toleranse for rusmisbruk.

Ex-mann og undertegnede vil hjelpe. Hva skal vi gjøre, hva kan vi gjøre og hvem kan gi oss hjelp. Finner det vanskelig av ulike grunner å kontakte fastlegen hennes. Vurderer hjelpetiltak til å være av psykriatisk/behandlende art over lengre tid.Jeg tenker ut fra hva jeg leser om overgrep at hun har alle symptomer på det, men kjenner ikke til at noe slikt kan ha funnet sted.

Ragnhild

[goliane]

Kjære Ragnhild.

Innser datteren din at hun har et problem?

Vil hun ha hjelp? Vil hun ikke det, kan det være vanskelig for dere å gjøre noe, bortsett fra å gi henne støtte og oppfordre henne til å oppsøke hjelpeapparatet.

Du kan sikkert snakke med din fastlege og be han gi deg råd. Kanskje kan du også få en samtale med psykiatrisk sykepleier i kommunen der du bor. Hun kan gi verdifulle råd.

Min datter er på alder med din datter. Min datter ble seksuelt misbrukt av en nabo da hun var liten (5 - 6 år). Hun fortalte ingen om hva som hadde skjedd før hun var 18 år. Da hadde hun utviklet en alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Hennes lidelse førte henne via psykiatrien i fengsel. Paradoksalt nok var det fengselsoppholdet som fikk datteren min til å tak i egen situasjon og starte prosessen med å bli frisk. Hun fikk et behandlingstilbud som fungerte, og er i dag medisinfri. Hun ser med optimisme på framtida, og gler seg til hun har sona dommen hun fikk og kan begynne på en utdannelse og på et liv i frihet.

Det går an å få hjelp, men det kan ta tid å finne den hjelpen som passer best for den enkelte.

Men ikke gi opp, Ragnhild. Datteren din er heldig som har noen som bryr seg om henne og som vil hjelpe.

[Gjest calestia]

Kjære Ragnhild.

Innser datteren din at hun har et problem?

Vil hun ha hjelp? Vil hun ikke det, kan det være vanskelig for dere å gjøre noe, bortsett fra å gi henne støtte og oppfordre henne til å oppsøke hjelpeapparatet.

Du kan sikkert snakke med din fastlege og be han gi deg råd. Kanskje kan du også få en samtale med psykiatrisk sykepleier i kommunen der du bor. Hun kan gi verdifulle råd.

Min datter er på alder med din datter. Min datter ble seksuelt misbrukt av en nabo da hun var liten (5 - 6 år). Hun fortalte ingen om hva som hadde skjedd før hun var 18 år. Da hadde hun utviklet en alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Hennes lidelse førte henne via psykiatrien i fengsel. Paradoksalt nok var det fengselsoppholdet som fikk datteren min til å tak i egen situasjon og starte prosessen med å bli frisk. Hun fikk et behandlingstilbud som fungerte, og er i dag medisinfri. Hun ser med optimisme på framtida, og gler seg til hun har sona dommen hun fikk og kan begynne på en utdannelse og på et liv i frihet.

Det går an å få hjelp, men det kan ta tid å finne den hjelpen som passer best for den enkelte.

Men ikke gi opp, Ragnhild. Datteren din er heldig som har noen som bryr seg om henne og som vil hjelpe.

ville bare si at datteren din er veldig heldig som har deg. Du må være veldig sterk.. og det må sannelig datteren være også!!!

Hils henne fra meg.. ønsker henne ( og deg..) hell og lykke.

Mange klemmer

[goliane]

ville bare si at datteren din er veldig heldig som har deg. Du må være veldig sterk.. og det må sannelig datteren være også!!!

Hils henne fra meg.. ønsker henne ( og deg..) hell og lykke.

Mange klemmer

Kjære calestia.

Det er jeg som er heldig som har datteren min. Du kan tro jeg har lært mye av henne. Hun er ei utrolig tøff jente!

Tror du ligner litt på henne. Datteren min har nemlig en helt utrolig sans for humor og sjølironi. Syns å ane at du også har det.

Og når ting har skjært seg, sier vi "Gjort er gjort og spist er spist. Nå skal vi bevege oss framover." Det har vi klart, med museskritt for å begynne med, og litt lenger skritt etter hvert.

Går det bra med deg?