tvangstanker

[rimmel]

Jeg har tvang. Føler meg veldig alene med denne sykdommen, selv om jeg vet at det er mange med meg.

Er redd for å gjøre ting jeg minst av alt ville gjort.Har vært igjennom eksponeringsterapi og går på medisiner, men det er fort å få tilbakefall.

Tenk om jeg ringer folk og sier ting som ikke er sant, og dette får store konsekvenser for meg? Forgifter mat? Misbruker?

Jeg har jo aldri gjort dette, men "tenk hvis" jeg en vakker dag......

Tvangstankene kommer som "lynnedslag", i løpet av en brøkdel av et sekund forestiller jeg meg at jeg kan ha gjort mye galt. Må konsentrere meg mye for å unngå disse disse "tankeutskeielsene", og jo mer jeg konsentrerer meg, jo mer trenger de seg på.

Går det virkelig an å få en slik "blackout"? Jeg klarer visst aldri å overbevise meg selv om at det aldri vil skje...

Det er begrenset hvor mye en vil belaste familien , derfor skriver jeg dette.

Noen som kan berolige meg?

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg kaster bort livet på dette.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg vet godt hvordan du har det. Har og har hatt slike tanker som du beskriver. Jeg er nå mye bedre enn hva jeg har vært i tidligere år. Jeg er nokså overbesvist om at eksponeringsterapi er den beste terapiformen for tvangslidelser.

En ting har jeg i alle fall begynt å stole på:

MAN VIL ALDRI SI ELLER GJØRE DE TINGENE EN HAR TVANGSTANKER OM.

Det gikk lenge før jeg stolte på dette, men det har etterhvert trengt inn.

Det finnes en egen forening for personer som sliter med tvangslidelser, den heter for Ananke. Du finner dem på:

www.geocities.com/HotSprings/Spa/5650/main.html

Du kan også bestille et fint hefte om tvangslidelser hos rådet for psykisk helse. Det ligger også en fin artikkel om tvang på NettDoktor.no

Tvangslidelser er jo noe merkelige greier, fornuften sier en ting men likevell klarer vi ikke å stole på oss selv. Man vet jo innerst inne at man både tenker og handler feil, likevell skal det være så "forbasket" vanskelig å la være.

Føler med deg og ønsker deg en riktig god helg. :-)

[rimmel]

Jeg vet godt hvordan du har det. Har og har hatt slike tanker som du beskriver. Jeg er nå mye bedre enn hva jeg har vært i tidligere år. Jeg er nokså overbesvist om at eksponeringsterapi er den beste terapiformen for tvangslidelser.

En ting har jeg i alle fall begynt å stole på:

MAN VIL ALDRI SI ELLER GJØRE DE TINGENE EN HAR TVANGSTANKER OM.

Det gikk lenge før jeg stolte på dette, men det har etterhvert trengt inn.

Det finnes en egen forening for personer som sliter med tvangslidelser, den heter for Ananke. Du finner dem på:

www.geocities.com/HotSprings/Spa/5650/main.html

Du kan også bestille et fint hefte om tvangslidelser hos rådet for psykisk helse. Det ligger også en fin artikkel om tvang på NettDoktor.no

Tvangslidelser er jo noe merkelige greier, fornuften sier en ting men likevell klarer vi ikke å stole på oss selv. Man vet jo innerst inne at man både tenker og handler feil, likevell skal det være så "forbasket" vanskelig å la være.

Føler med deg og ønsker deg en riktig god helg. :-)

Tusen takk for oppmuntrende ord og gode råd.

[doljenta]

Hei!

"Ikke undertegnet" svarte ett fint svar, så jeg har ikke så mye å si til deg.

Jeg også har det sånn. Grunnen til at du føler deg alene med denne lidelsen, er vel fordi dette kales den "sjulte lidelsen". Jeg lurer mange ganger også på om det bare er meg.

Ja, det er rart hvordan tankene kan styre deg. Det finnes ikke grenser for hvor stor katastofe jeg tror jeg kan utløse føler jeg av og til.

Jeg anbefaler deg og kjøpe "Trange rom og åpne plasser" Den er på bokhandlere, og koster ca 198,-Den er kjempe fin, og har ett egen kapitel om tvangstanker.

God helg! *Sender klemmer om du vil ha*

Vennlig hilsen,