sosionom som psykoterapeut-forsvarlig?

[Gjest xerxex]

Forsto det slik at når jeg ber om hjelp så får jeg også det jeg forventer.Jeg ventet halvannet år før jeg fikk snakket med en psykoterapeut.Antok at jeg før eller siden skulle få psykologihjelp,men det fikk jeg ikke,fordi jeg ikke tilfredstilite kravene iog ikke hadde bedt om det??Jeg hadde da stått på venteliste.

Alt blir så byråkratisk,at får en som har problemer å fungere i dagliglivet,kan da ikke ha resursser nok til å følge opp selv.

[Gjest siggy]

Har sagt noe om meg, i et annet innlegg til deg, men jeg vet lite om deg.

Vet ikke i hvilken livsfase du er i. Men om du har en arbeidsgiver, sykmeldt eller ikke, har de plikt på seg til å følge deg opp. De kan (om de har kompetanse eller tilgang til komp.) gi deg råd og kanskje hjelpe deg igang - gi tips om veier å gå i forhold til systemet. Ev arbeidsgiver har ikke noe med din sykdom/lidelse, men har noe med eventuelt fravær..

Men jeg vet også at det er få arbeidsgivere som tar tak - som bryr seg om - tar seg tid osv....

Er du i "skole-fase" finnes det hjelpe og støtte apparater og andre veier å gå for å få hjelp....

Venner, kjente....

MEN alt dette er lettere å si for en som sitter helt på utsiden, enn å gjøre det selv. HAR god erfaring med å fortelle, gi råd tips og veiledning til andre mennesker. MEN er desverre lite flink til å følge dem opp selv...

En bekjent sa til meg: Det du lider av....vet du hva det er? ehe.... Du er en resursperson, og det er mennesker som tar på seg en masse og som (gjerne) ender opp der du er... En annen sa jeg led av "snill pike syndromet". Den siste diagnosen likte jeg, igrunnen.

Jeg føler meg nå sterkere og på vei opp, men har samtidig mye større nedturer nå enn tidligere..... Forstår noe, men mangler mye....

Min beste "erfaring" hittil, har vært å innse og innrømme at jeg er syk og at det kan ta tid.... Innse og være villig til å prøve å gå en annen vei, prøve å ta noen andre valg. Innse at det ikke er miningen at jeg skal klare alt alene hele tiden men at de jeg skal støtte meg på ikke kan være hvem som helst.

Blir nesten en "erkjennelse" på akan stadiet, dette...

UNSKYLD - spora helt av.... LOV? TILGITT?

[Gjest uten nick]

Jeg synes ikke en sosionom innehar den nødvendige kompetansen for å utføre psykoterapi. (Formelt har de sikkert det hvis de har tilleggsutdannelse). Jeg kunne i allefall aldri i verden tenkt meg å gå i psykoterapi hos en sosionom. Grunnutdannelsen deres dreier seg jo mest om papirarbeid og forvaltning. Fatter ikke hvorfor de forskjellige yrkesgruppene ikke kan holde seg til sitt område. Kliniske sosionomer blir sikkert brukt som en nødløsning av mangel på psykologer og psykiatere. For meg er bare det beste godt nok - nemlig en som er utdannet og har spesialkompetanse på dette området - altså en psykolog eller en psykiater.