Er det vanlig at uføre ikke vil ha kontakt med andre pga skam?

[hattifnattus]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja det skjønner jeg hadde føltes feil. Samtidig blir jo dette slitsomt for deg hvis det skjer veldig ofte. 

Det skjer heldigvis ikke så ofte lenger etter at han som var her hver måned endret jobb, men det er jo fortsatt irriterende de gangene i året det skjer, for det skjer som sagt KUN når samboeren min er borte store deler av tiden og da faller jo ansvaret på meg. 

Jeg føler nok også på at siden jeg er ufør så har ikke jeg stemmerett som jeg ville hatt i jobb, for " du går jo bare hjemme uansett så du kan jo bare slippe de inn og sånn ". Jeg har jo ikke en jobb jeg må stå opp tidlig til som jeg kunne brukt som unnskyldning.

Men overnattingsbesøk genererer jo mye ekstraarbeid på meg, som å handle inn ekstra mat, lage maten, vaske huset litt ekstra, vaske gjesterom, finne ekstra sengetøy og ikke minst underholde utover kvelden når jeg egentlig er utslitt og vil være i fred. Mange av disse legger seg jo ikke før i 1 tiden om natten og det ender opp med at jeg må skyve vekk mine egne rutiner for å tilpasse meg dem.

Endret 19. mars 2023 av hattifnattus

[Glitter]

hattifnattus skrev (10 timer siden):

Det skjer heldigvis ikke så ofte lenger etter at han som var her hver måned endret jobb, men det er jo fortsatt irriterende de gangene i året det skjer, for det skjer som sagt KUN når samboeren min er borte store deler av tiden og da faller jo ansvaret på meg. 

Jeg føler nok også på at siden jeg er ufør så har ikke jeg stemmerett som jeg ville hatt i jobb, for " du går jo bare hjemme uansett så du kan jo bare slippe de inn og sånn ". Jeg har jo ikke en jobb jeg må stå opp tidlig til som jeg kunne brukt som unnskyldning.

Men overnattingsbesøk genererer jo mye ekstraarbeid på meg, som å handle inn ekstra mat, lage maten, vaske huset litt ekstra, vaske gjesterom, finne ekstra sengetøy og ikke minst underholde utover kvelden når jeg egentlig er utslitt og vil være i fred. Mange av disse legger seg jo ikke før i 1 tiden om natten og det ender opp med at jeg må skyve vekk mine egne rutiner for å tilpasse meg dem.

Bra det ikke skjer like ofte lenger i hvert fall. 

Skjønner den med at du føler du ikke kan si nei fordi "du går jo bare hjemme uansett", men egentlig så kan du jo det. 

Man må jo inngå kompromiss når man er sammen, men jeg ser ikke helt hvor kompromisset er fra hans side i denne saken når alt faller på deg. 

Og rutiner er jo viktig for deg antar jeg. 

[Lillemus]

hattifnattus skrev (14 timer siden):

Jeg møter ikke så mange nye folk og jeg går ikke lenger inn for å bli kjent med folk utenfor huset heller, men min samboer kjenner jo endel folk og insisterer ofte på å ha åpent hus med overnatting, så jeg blir ofte stuck med dem alene da han som regel jobber mye borte når folk kommer for å bo hos oss.

Hadde søren ikke vært aktuelt! Om mannen hadde invitert overnattingsgjester hadde han sannelig fått tatt ansvaret for dem selv også! I alle fall om det var folk jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg hadde vært troende til å dra til datra og overnatte der dersom han hadde satt meg i en slik situasjon faktisk, er lite bekvem med helt ukjente mennesker på egenhånd på den måten.

[hattifnattus]

Lillemus skrev (4 timer siden):

Hadde søren ikke vært aktuelt! Om mannen hadde invitert overnattingsgjester hadde han sannelig fått tatt ansvaret for dem selv også! I alle fall om det var folk jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg hadde vært troende til å dra til datra og overnatte der dersom han hadde satt meg i en slik situasjon faktisk, er lite bekvem med helt ukjente mennesker på egenhånd på den måten.

Det hjelper lite når han jobber på nettene og derfor sover til klokken 15 neste dag og forsvinner ut rundt 21 igjen på kvelden. Jeg kan ikke være ute av huset hele dagen heller da jeg er kronisk syk og blir fort sliten, så selv om jeg rømmer ut på trening så er det 2 timer borte og resten av dagen hvor vi tråkker oppå hverandre.

Det er i et tidsrom hvor både jeg og gjestene er oppe og til stede med mindre de har ærende utenfor huset tidlig på dagen. Jeg har prøvd å si ifra flere ganger, men får beskjed om at jeg trenger jo ikke å være med dem og kan jo bare si at jeg er sliten og derfor trekker meg unna. 

Han klarer ikke å si nei til folk som vil utnytte oss som hotell, for de kommer jo aldri på besøk for besøkets del. Det er jo primært kun fordi de skal noe i Oslo. For han så er jo slike besøk hygge, men for meg så er det bare jobb jobb jobb fordi jeg må varte opp og sørge for at de har det rent og hyggelig her. 

Og jeg har ingen i denne byen jeg kan reise til heller. Familien min bor i Nord Norge så da er det avhengig av at de kan ta imot meg og at jeg har nok tusenlapper til flyreise også. 

Jeg skal reise bort 10 dager i mai for da kommer det besøk som ikke forstår dialekten min og som ofte snakke morsmålet sitt fordi hun ikke snakker norsk godt nok til å gjøre seg forstått. Samboeren snakker fransk så for han er det ikke noe problem, men for meg så var det helt forferdelig fordi vi satt to stykker som slet med å kommunisere og måtte ha samboer som tolk og oversetter. 

Jeg har råd til å reise denne gangen, men jeg har ikke nok penger til å reise vekk hver gang han ikke klarer å si nei.

[hattifnattus]

Glitter skrev (5 timer siden):

Bra det ikke skjer like ofte lenger i hvert fall. 

Skjønner den med at du føler du ikke kan si nei fordi "du går jo bare hjemme uansett", men egentlig så kan du jo det. 

Man må jo inngå kompromiss når man er sammen, men jeg ser ikke helt hvor kompromisset er fra hans side i denne saken når alt faller på deg. 

Og rutiner er jo viktig for deg antar jeg. 

Rutiner er ganske viktig for meg ja, særlig pga sykdom og når vi får overnattingsbesøk så blir rutinene mine satt på hodet og jeg ender opp med å ikke klare å slappe av heller. Jeg tenker hele tiden mentalt på gjestene og at jeg må være til stede siden mannen min ikke er det. 

Og det er samboeren sitt hus, jeg har ikke sjans til å eie noe med den lille uføretrygden min, så da føler jeg ekstra at han har siste ordet når det gjelder hvem som kan bestemme sånt. Han klarer ikke si nei til folk som skal innom byen for ærender fordi " senga står jo der uansett " .

Jeg har prøvd å få inngått et kompromiss på at folk ikke skal komme når han jobber natt, men ofte så vet han ikke det på forhånd hvis besøket spør et par måneder i forveien, og han nekter å bytte vakter når det faller på nattevaktshelger fordi " vi trenger pengene ". Han er ganske arbeidsnarkoman, og selvsagt bare vakter som passer som dårligst når det gjelder å ta imot gjester.

Plutselig så står besøket på trappen med bagasjen sin og da får jeg iallefall noia om jeg ikke har rukket å stelle hus og planlegge først. 

Sist vi hadde besøk så rømte jeg inn på rommet med unnskyldningen om at jeg måtte ringe mamma, og holdt henne på tråden i 3 timer for å slippe å sosialisere meg mer med dem. Etterpå måtte jeg late som om jeg sov, for selv etter klokka 1 så satt de fremdeles oppe og jeg føler ikke jeg har gyldige grunner til å velge å være alene over dem liksom.

Verste er at etter en gammel bekjent av han døde i januar så har han lovet enka som bor i Paris at hun alltid har "hotellrom" her når hun skal innom Norge på ferieturene sine, og den enka skal selvsagt innom byen i mai der jeg har regnet meg frem til at mannen har nattevakt akkurat den uken...

Endret 20. mars 2023 av hattifnattus

[Lillemus]

hattifnattus skrev (23 minutter siden):

Det hjelper lite når han jobber på nettene og derfor sover til klokken 15 neste dag og forsvinner ut rundt 21 igjen på kvelden. Jeg kan ikke være ute av huset hele dagen heller da jeg er kronisk syk og blir fort sliten, så selv om jeg rømmer ut på trening så er det 2 timer borte og resten av dagen hvor vi tråkker oppå hverandre.

Det er i et tidsrom hvor både jeg og gjestene er oppe og til stede med mindre de har ærende utenfor huset tidlig på dagen. Jeg har prøvd å si ifra flere ganger, men får beskjed om at jeg trenger jo ikke å være med dem og kan jo bare si at jeg er sliten og derfor trekker meg unna. 

Han klarer ikke å si nei til folk som vil utnytte oss som hotell, for de kommer jo aldri på besøk for besøkets del. Det er jo primært kun fordi de skal noe i Oslo. For han så er jo slike besøk hygge, men for meg så er det bare jobb jobb jobb fordi jeg må varte opp og sørge for at de har det rent og hyggelig her. 

Og jeg har ingen i denne byen jeg kan reise til heller. Familien min bor i Nord Norge så da er det avhengig av at de kan ta imot meg og at jeg har nok tusenlapper til flyreise også. 

Jeg skal reise bort 10 dager i mai for da kommer det besøk som ikke forstår dialekten min og som ofte snakke morsmålet sitt fordi hun ikke snakker norsk godt nok til å gjøre seg forstått. Samboeren snakker fransk så for han er det ikke noe problem, men for meg så var det helt forferdelig fordi vi satt to stykker som slet med å kommunisere og måtte ha samboer som tolk og oversetter. 

Jeg har råd til å reise denne gangen, men jeg har ikke nok penger til å reise vekk hver gang han ikke klarer å si nei.

Har du tatt en skikkelig alvorsprat med ham om dette og forklart hvor slitsomt dette er for deg?

[hattifnattus]

Lillemus skrev (Akkurat nå):

Har du tatt en skikkelig alvorsprat med ham om dette og forklart hvor slitsomt dette er for deg?

Ja, og jeg tror det er ganske godt synlig for han merker at jeg fort blir stille og muggen i dagene før de kommer og ofte sinnavasker hvor jeg tar aggresjonen ut over det jeg gjør, ved å slamre ekstra hardt med støvsugeren og kjefte og smelle mens jeg gjør klart huset og senga,  men det hjelper ikke for han klarer ikke å si nei når de trenger et sted å sove.

Jeg har prøvd å si det at "hvis du skal jobbe natt så vil jeg ikke at de skal være her", men det hjelper ikke. Da kommer unnskyldnignene som at " de skal jo ikke være her hele dagen, de har jo ærender i byen " etc.

Jeg vet ikke hvor mye mer direkte jeg kan være annet enn å reise bort demonstrativt hver eneste gang, men det blir mange tusenlapper i året og min søster eller mor kan ikke ta imot meg for hver gang, så da må hotellutgifter dekkes også, og det blir noen tusenlapper.

[Lillemus]

hattifnattus skrev (3 minutter siden):

Ja, og jeg tror det er ganske godt synlig for han merker at jeg fort blir stille og muggen i dagene før de kommer og ofte sinnavasker hvor jeg tar aggresjonen ut over det jeg gjør, ved å slamre ekstra hardt med støvsugeren og kjefte og smelle mens jeg gjør klart huset og senga,  men det hjelper ikke for han klarer ikke å si nei når de trenger et sted å sove.

Jeg har prøvd å si det at "hvis du skal jobbe natt så vil jeg ikke at de skal være her", men det hjelper ikke. Da kommer unnskyldnignene som at " de skal jo ikke være her hele dagen, de har jo ærender i byen " etc.

Jeg vet ikke hvor mye mer direkte jeg kan være annet enn å reise bort demonstrativt hver eneste gang, men det blir mange tusenlapper i året og min søster eller mor kan ikke ta imot meg for hver gang, så da må hotellutgifter dekkes også, og det blir noen tusenlapper.

Hvis HAN skal ha besøk så får HAN sannelig vaske gjesterommet, legge på sengetøy, ta av sengetøyet etterpå, vaske det og få det på plass i skapet. Det er det minste han kan gjøre.

[Glitter]

hattifnattus skrev (24 minutter siden):

Rutiner er ganske viktig for meg ja, særlig pga sykdom og når vi får overnattingsbesøk så blir rutinene mine satt på hodet og jeg ender opp med å ikke klare å slappe av heller. Jeg tenker hele tiden mentalt på gjestene og at jeg må være til stede siden mannen min ikke er det. 

Og det er samboeren sitt hus, jeg har ikke sjans til å eie noe med den lille uføretrygden min, så da føler jeg ekstra at han har siste ordet når det gjelder hvem som kan bestemme sånt. Han klarer ikke si nei til folk som skal innom byen for ærender fordi " senga står jo der uansett " .

Jeg har prøvd å få inngått et kompromiss på at folk ikke skal komme når han jobber natt, men ofte så vet han ikke det på forhånd hvis besøket spør et par måneder i forveien, og han nekter å bytte vakter når det faller på nattevaktshelger fordi " vi trenger pengene ". Han er ganske arbeidsnarkoman, og selvsagt bare vakter som passer som dårligst når det gjelder å ta imot gjester.

Plutselig så står besøket på trappen med bagasjen sin og da får jeg iallefall noia om jeg ikke har rukket å stelle hus og planlegge først. 

Sist vi hadde besøk så rømte jeg inn på rommet med unnskyldningen om at jeg måtte ringe mamma, og holdt henne på tråden i 3 timer for å slippe å sosialisere meg mer med dem. Etterpå måtte jeg late som om jeg sov, for selv etter klokka 1 så satt de fremdeles oppe og jeg føler ikke jeg har gyldige grunner til å velge å være alene over dem liksom.

Verste er at etter en gammel bekjent av han døde i januar så har han lovet enka som bor i Paris at hun alltid har "hotellrom" her når hun skal innom Norge på ferieturene sine, og den enka skal selvsagt innom byen i mai der jeg har regnet meg frem til at mannen har nattevakt akkurat den uken...

Huff. Jeg føler du blir overkjørt helt fordi han har en sånn people pleasing-problematikk hvor han ikke greier å si nei til noen. Bortsett fra deg som han er nær? 

Klart du ikke skal bruke tusenvis for å rømme vekk fra eget hjem for at kjenninger av mannen din skal slippe å bruke penger på hotell. 

Også er det til og med du som må gjøre klart huset til de kommer? Det blir jo helt feil. 

Selv om han eier det, så bor du også der. Min mor eier hennes og stefar sin leilighet, men han er likeverdig der uansett. Sittet i styret til og med. Jeg håper din samboere tenker likens. 

Endret 20. mars 2023 av Glitter

[hattifnattus]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Hvis HAN skal ha besøk så får HAN sannelig vaske gjesterommet, legge på sengetøy, ta av sengetøyet etterpå, vaske det og få det på plass i skapet. Det er det minste han kan gjøre.

Da blir det ikke gjort. Da ligger det der i månedsvis, og gjesterommet er også et rom hvor bl.a den stasjonere pcen og sminkebordet mitt står der jeg steller meg om morgenen, så jeg må inn og vaske der til slutt uansett.

[Lillemus]

hattifnattus skrev (Akkurat nå):

Da blir det ikke gjort. Da ligger det der i månedsvis, og gjesterommet er også et rom hvor bl.a den stasjonere pcen og sminkebordet mitt står der jeg steller meg om morgenen, så jeg må inn og vaske der til slutt uansett.

Da får de legge på sengetøy selv når de kommer. Ærlig talt jente - ikke finn deg i dette!

[hattifnattus]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Huff. Jeg føler du blir overkjørt helt fordi han har en sånn people pleasing-problematikk hvor han ikke greier å si nei til noen. Bortsett fra deg som han er nær? 

Klart du ikke skal bruke tusenvis for å rømme vekk fra eget venn for at kjenninger av mannen din skal slippe å bruke penger på hotell. 

Også er det til og med du som må gjøre klart huset til de kommer? Det blir jo helt feil. 

Stemmer. Han er skikkelig yes man og sier ja til alt av jobb og gjester. Han har nok den tankegangen om at gjestene klarer seg selv når han jobber borte, for de kommer jo bare fordi de trenger et sted å sove. Slik tankegang klarer ikke jeg å ha, og får derfor dårlig samvittighet om jeg trekker meg bort for å gjøre mitt mens de sitter der i sofaen i et fremmed hus. Kanskje det er den typiske sosialiseringen man får som kvinne der det er forventet at man skal ha omsorg og stelle for andre.

Mannen min ser ikke skitt, så alt av husarbeid faller på meg også. Streiker jeg så blir ikke ting gjort, og jeg klarer ikke å streike heller når det kommer folk fordi jeg forbinder skittent hus med skam.

Endret 20. mars 2023 av hattifnattus

[Glitter]

hattifnattus skrev (10 minutter siden):

Stemmer. Han er skikkelig yes man og sier ja til alt av jobb og gjester. Han har nok den tankegangen om at gjestene klarer seg selv når han jobber borte, for de kommer jo bare fordi de trenger et sted å sove. Slik tankegang klarer ikke jeg å ha, og får derfor dårlig samvittighet om jeg trekker meg bort for å gjøre mitt mens de sitter der i sofaen i et fremmed hus. Kanskje det er den typiske sosialiseringen man får som kvinne der det er forventet at man skal ha omsorg og stelle for andre.

Mannen min ser ikke skitt, så alt av husarbeid faller på meg også. Streiker jeg så blir ikke ting gjort, og jeg klarer ikke å streike heller når det kommer folk fordi jeg forbinder skittent hus med skam.

Skjønner. 

Vil tro du har prøvd å få til en endring på dette lenge. Skjønner det er skikkelig slitsomt i hvert fall. 

Men jeg vet ikke, jeg tror kanskje at hvis dette gjør deg veldig sliten at du skulle øvd på å i hvert fall ikke være vert hele tiden? Feks kan du begynne å legge deg senest kl 23? Bare at nå er du trøtt så du skal legge deg. De vil nok tenke det er helt greit tror du ikke? 

[hattifnattus]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Skjønner. 

Vil tro du har prøvd å få til en endring på dette lenge. Skjønner det er skikkelig slitsomt i hvert fall. 

Men jeg vet ikke, jeg tror kanskje at hvis dette gjør deg veldig sliten at du skulle øvd på å i hvert fall ikke være vert hele tiden? Feks kan du begynne å legge deg senest kl 23? Bare at nå er du trøtt så du skal legge deg. De vil nok tenke det er helt greit tror du ikke? 

Ja jeg skal begynne å øve på det, er bare jeg som er så ukomfortabel med å la folk sitte oppe alene i tilfelle de trenger noe og ikke vet hvor ting er.

[Glitter]

hattifnattus skrev (6 minutter siden):

Ja jeg skal begynne å øve på det, er bare jeg som er så ukomfortabel med å la folk sitte oppe alene i tilfelle de trenger noe og ikke vet hvor ting er.

Ja jeg skjønner den.