Forskjellen på å maskere autisme og det å bare ha en mild grad?

[AnonymBruker]

En ting jeg har lurt litt på er det der som blir kalt for å maskere autismen sin eller når noen sier de har vært så gode på å maskere autismen i barne og ungdomsår og derfor de ikke ble oppdaget, hvordan vet de egentlig at det er fordi de er så gode på å maskere og ikke fordi de har en mild grad av autisme at de ikke ble diagnostisert eller oppdaget i barne eller ungdomsår? 

Anonymkode: 08068...f76

[Glitter]

Jeg har vært flink til å skjule det, men tror det er fordi jeg har det i mild grad at jeg klarer å skjule det. Hadde jeg hatt det i sterk grad så hadde det vært mer vanskelig. 

[Everybody]

Hva gjør man for å skjule at man har autisme?

[Glitter]

Everybody skrev (13 minutter siden):

Hva gjør man for å skjule at man har autisme?

Feks passer på å gi øyekontakt.

[hattifnattus]

Everybody skrev (28 minutter siden):

Hva gjør man for å skjule at man har autisme?

-Jeg speiler de jeg er med, f.eks med mimikk og kroppsbevegelser

-Tvinger meg selv til å ha øyekontakt. Bruker mye tid på å tenke over når jeg skal se bort og hvor lenge jeg skal holde blikket, ofte så mye at jeg ikke for med meg hva de snakker om.

- Må øve på hva jeg skal si mange dager i forveien før jeg møter noen, selv om det er noen jeg kjenner. Tilpasser samtalen utifra dem og jatter med og smiler uten at jeg helt egentlig engasjerer meg eller forstår hva de mener.

- Ikke stimme ( jeg snurrer på håret og rister på bena)

-Skjuler at jeg er ukomfortabel når det kommer sensoriske ting, f.eks med klær, ting på huden, lyder og lys. Er ekstremt var for lyder.

- Jeg toner ned mine egne interesser og tvinger meg selv til å forholde meg rolig istedenfor oppspilt om det viser seg at de har samme interesse, fordi jeg vet jeg bort kan bli ensporet på det og "glemme" å spørre dem om andre ting.

Jeg gjør sikkert mer, men dette var hva jeg kom på i farten. Jeg er svært sjelden sosial utenfor familien fordi det å holde på sånn sliter meg helt ut. Man ser det ikke nødvendigvis på meg når jeg er på besøk eller har besøk for på utsiden er jeg rolig og smiler, mens på innsiden kan jeg gå i oppløsning og stresset og angsten er gjennom taket.

 

 

Endret 30. april 2023 av hattifnattus

[Everybody]

hattifnattus skrev (1 minutt siden):

-Jeg speiler de jeg er med, f.eks med mimikk og kroppsbevegelser

-Tvinger meg selv til å ha øyekontakt. Bruker mye tid på å tenke over når jeg skal se bort og hvor lenge jeg skal holde blikket, ofte så mye at jeg ikke for med meg hva de snakker om.

- Må øve på hva jeg skal si mange dager i forveien før jeg møter noen, selv om det er noen jeg kjenner. Tilpasser samtalen utifra dem og jatter med og smiler uten at jeg helt egentlig engasjerer meg eller forstår hva de mener.

- Ikke stimme ( jeg snurrer på håret og rister på bena)

-Skjuler at jeg er ukomfortabel når det kommer sensoriske ting, f.eks med klær, ting på huden, lyder og lys. Er ekstremt var for lyder.

Jeg gjør sikkert mer, men dette var hva jeg kom på i farten. Jeg er svært sjelden sosial utenfor familien fordi det å holde på sånn sliter meg helt ut. 

 

 

Dette høres ut som meg når jeg fikk schizofreni og gikk umedisinert noen år før jeg fikk medisiner som fungerte. Schizofreni og autisme har noen likheter.

[hattifnattus]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Dette høres ut som meg når jeg fikk schizofreni og gikk umedisinert noen år før jeg fikk medisiner som fungerte. Schizofreni og autisme har noen likheter.

Ja, før så ble visst mange med autisme feildiagnosert med shizofreni. Det er slitsomt å ha det sånn uavhengig av navnet på diagnosen ..