Gå til innhold

Kommunikasjon


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hele livet har mitt fokus vært på å være så usynlig som mulig for andre. Ta minst mulig plass og snakke minst mulig. Dette har gitt meg store problemer i form av kommunikasjon i voksen alder. Jeg greier ikke å slappe av fordi fokuset hele tiden er på dette. Er alltid sykt stresset når jeg snakker med andre. Klarer ikke å få med meg ting osv. 

 Jeg har over lang tid øvd på å snu dette og på kommunikasjon med andre. Snakke mer, ta mer plass, tørre å vise litt følelser, roe ned, ikke stresse, fokusere, konsentrere osv osv. Og det er kjempevanskelig for meg. 

Ofte hopper jeg ut i situasjoner uten å tenke over det jeg skal si/sier fordi jeg ikke har noen valg om jeg skal lære meg dette. Og det er kjempeubehagelig. Jeg blir så stresset. Ofte føler jeg lett at jeg dummer meg ut eller har sagt noe dumt, galt eller upassende. Jeg er så redd for å gjøre noe galt, såre andre, dumme meg ut, at andre skal ta avstand fra meg osv osv. 

Nå har jeg øvd mye i så lang tid, og følelsene er fortsatt de samme - jeg føler at jeg dummer meg ut, sier noe galt eller upassende osv. Så jeg tenker stadig oftere på at jeg må slutte å øve på dette fordi jeg rett og slett er så usikker på hvordan jeg skal håndtere det som følger med eller om jeg gjør det riktig. Jeg kommer liksom ingen vei og føler utviklingen er mer uheldig enn positiv. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal gjøre det og skulle ønske noen kunne fortelle meg hvordan jeg skal øve på dette. 

Jeg er så redd for å ødelgge noe for meg selv og er redd for at jeg ikke gjør det riktig. samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det sånn at jeg hele tiden må prøve meg frem, og så føler jeg at jeg gjør det på  galt måte. 

Så nå kommer jeg stadig nærmere et valg der jeg enten må fortsette å øve (evt også mindre grad) i fortsatt håp om en positiv utvikling, eller slutte med det for å ikke ødelegge noe for meg selv.  Kanskje jeg bare er en person som ikke skal være synlig også?

Er det noen som har noen tanker eller råd til en voksen person som pga traumer mangler denne vesentlige utviklingen men som likevel fungerer sammen med andre fordi hennes måte å mestre kommunikasjon på er å alltid være blid og positiv (noe jeg også føler er uheldig)? 

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kanskje jeg bare skal fortsette å øve. Det handler vel om å stå i de følelsene og ubehaget som følger med, jeg vet ikke. Jeg gjør jo det som jeg er redd for, og det koster. 

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg får ikke til dette og ingen kan hjelpe meg meg dette, så jeg skrinlegger hele prosjektet. Er ikke interessert i å dumme meg ut mer. Jeg er sikkert en person som ikke skal være synlig fordi jeg er født sånn. 

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg får ikke til dette og ingen kan hjelpe meg meg dette, så jeg skrinlegger hele prosjektet. Er ikke interessert i å dumme meg ut mer. Jeg er sikkert en person som ikke skal være synlig fordi jeg er født sånn. 

Anonymkode: eab73...cd2

Jeg er dessverre ikke så god på kommunikasjon selv så hadde ikke noe godt råd å komme med. Men jeg leste det du skrev så du var ikke usynlig for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Glitter skrev (1 time siden):

Jeg er dessverre ikke så god på kommunikasjon selv så hadde ikke noe godt råd å komme med. Men jeg leste det du skrev så du var ikke usynlig for meg. 

Tusen takk for svar, Glitter. Det er i det minste godt at noen tar meg på alvor, for det er nettopp det jeg føler at jeg ikke blir, og det er så vondt når man åpner seg og gjør seg sårbar :( jeg hadde håper at kupton eller andre med erfaring ville svare meg, men det finnes sikker ikke noe å gjøre med det, jeg må kanske ha det sånn resten av livet. Jeg kommer ikke til å ble mer på dette, jeg trekker meg tilbake nå fordi jeg ikke får det til.
Jeg vet for øvrig dessverre om folk som har lidd hele livet sitt fordi hn ikke ble tatt på alvor (men nå blir hn heldigvis det, så det er håp om at hn endellg skal få det bra).  
Takk for at du brydde deg ❤️

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil mest sannsynlig fungere bedre på en eller annen medisin. Angstdempende, anti sosial angst, antidepressiva. Har du prøvd noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tusen takk for svar, Glitter. Det er i det minste godt at noen tar meg på alvor, for det er nettopp det jeg føler at jeg ikke blir, og det er så vondt når man åpner seg og gjør seg sårbar :( jeg hadde håper at kupton eller andre med erfaring ville svare meg, men det finnes sikker ikke noe å gjøre med det, jeg må kanske ha det sånn resten av livet. Jeg kommer ikke til å ble mer på dette, jeg trekker meg tilbake nå fordi jeg ikke får det til.
Jeg vet for øvrig dessverre om folk som har lidd hele livet sitt fordi hn ikke ble tatt på alvor (men nå blir hn heldigvis det, så det er håp om at hn endellg skal få det bra).  
Takk for at du brydde deg ❤️

Anonymkode: eab73...cd2

Det er i det minste godt å føle at man blir sett så var det jeg ville gjøre. 

Håper du får noen gode råd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Everybody skrev (2 timer siden):

Du vil mest sannsynlig fungere bedre på en eller annen medisin. Angstdempende, anti sosial angst, antidepressiva. Har du prøvd noen?

Jeg prøvde å lære meg å håndtere det uten medisin. Men jeg har gjennom hele livet lært meg å leve med dette og stresset, så jeg fungerer utad. Jeg trenger ikke ta plass. Jeg smiler, ler og er positiv sammen med andre. Jeg tror ikke noen merker at noe er galt så lenge jeg er forsktig og sier minst mulig. 

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Glitter skrev (2 timer siden):

Det er i det minste godt å føle at man blir sett så var det jeg ville gjøre. 

Håper du får noen gode råd. :)

Takk igjen, det hjalp litt, for jeg ble så lei meg. 

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vendi
AnonymBruker skrev (På 26.5.2023 den 19.52):

Hele livet har mitt fokus vært på å være så usynlig som mulig for andre. Ta minst mulig plass og snakke minst mulig. Dette har gitt meg store problemer i form av kommunikasjon i voksen alder. Jeg greier ikke å slappe av fordi fokuset hele tiden er på dette. Er alltid sykt stresset når jeg snakker med andre. Klarer ikke å få med meg ting osv. 

Vil gi deg anerkjennelse på dette.  Skjønner godt hva du mener, for har hatt det sånn selv, og kan ennå tidvis ha det sånn. Det er ikke alltid så lett å være sosial med andre. 

 Jeg har over lang tid øvd på å snu dette og på kommunikasjon med andre. Snakke mer, ta mer plass, tørre å vise litt følelser, roe ned, ikke stresse, fokusere, konsentrere osv osv. Og det er kjempevanskelig for meg. 

Kjempebra! Selv om det er vanskelig tror jeg du bare bør fortsette med det. 

Ofte hopper jeg ut i situasjoner uten å tenke over det jeg skal si/sier fordi jeg ikke har noen valg om jeg skal lære meg dette. Og det er kjempeubehagelig. Jeg blir så stresset. Ofte føler jeg lett at jeg dummer meg ut eller har sagt noe dumt, galt eller upassende. Jeg er så redd for å gjøre noe galt, såre andre, dumme meg ut, at andre skal ta avstand fra meg osv osv. 

Skjønner deg kjempegod, for som sagt kjenner jeg meg litt igjen. Men jeg tror det første du sier her nettopp er denne "læringen". Hver dag møter vi alle situasjoner som vi ikke er forberedt på, og da må vi bare hoppe ut i det. Tror dette er god læring som bare kommer automatisk. Og med tiden tror jeg man kan bli litt bedre på å mestre sånne uforutsette situasjoner/samtaler når man har gjort det mange nok ganger. Og jeg tror egentlig ikke at din opplevelse av at du strekker dårlig til i sånne sammenhenger nødvendigvis er riktig. Din opplevelse har nok mye med din dårlige selvtillit å gjøre. Tror ikke at andre reagerer negativt på deg, slik du kanskje tror. Men det er følelsene dine som sier det til deg, og som prøver å lure deg. Er min erfaring i alle fall. 

Nå har jeg øvd mye i så lang tid, og følelsene er fortsatt de samme - jeg føler at jeg dummer meg ut, sier noe galt eller upassende osv. Så jeg tenker stadig oftere på at jeg må slutte å øve på dette fordi jeg rett og slett er så usikker på hvordan jeg skal håndtere det som følger med eller om jeg gjør det riktig. Jeg kommer liksom ingen vei og føler utviklingen er mer uheldig enn positiv. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal gjøre det og skulle ønske noen kunne fortelle meg hvordan jeg skal øve på dette. 

Det er nok dessverre ingen quick fix på dette. Jeg tror man bare må fortsette å øve, men skjønner veldig godt at du noen ganger kan miste håpet om å bli bedre. Men jeg tror bedringen skjer likevel underveis mens du går og lever i samfunnet. Da øver du deg. Ubevisst kanskje, sånn at du kanskje ikke legger merke til det selv. 

Jeg er så redd for å ødelgge noe for meg selv og er redd for at jeg ikke gjør det riktig. samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det sånn at jeg hele tiden må prøve meg frem, og så føler jeg at jeg gjør det på  galt måte. 

Tror ikke du kan gjøre det på gal måte. Tror du gjør det riktig allerede. 

Så nå kommer jeg stadig nærmere et valg der jeg enten må fortsette å øve (evt også mindre grad) i fortsatt håp om en positiv utvikling, eller slutte med det for å ikke ødelegge noe for meg selv.  Kanskje jeg bare er en person som ikke skal være synlig også?

Vi er de vi er. Personligheten vår er for lengst dannet, og jeg tror mye også handler om å kunne lære seg å akseptere den vi er. Tenke at "sånn er jeg, og det er bra nok!" Men likevel tror jeg vi endres "av oss selv" ettersom tiden går med div erfaringer. Sånn jeg kjenner deg er du et godt og omsorgsfullt menneske med mange gode ressurser. Du betyr mye for mange, både på jobb og fritid. Fortsett bare med å være det gode mennesket du er, og prøv å akseptere det du mener er svakheter ved deg. Vi kan ikke alle være like, og det er plass til alle i samfunnet vårt, enten man er slik eller sånn.

 

Er det noen som har noen tanker eller råd til en voksen person som pga traumer mangler denne vesentlige utviklingen men som likevel fungerer sammen med andre fordi hennes måte å mestre kommunikasjon på er å alltid være blid og positiv (noe jeg også føler er uheldig)? 

Jeg tror ikke at du er så ille som du selv tror! Mange setter pris på blide og positive mennesker! 😊❤️ Mitt råd er at du bare fortsetter med å være deg, noen andre kan du jo uansett ikke være. Prøv å legg merke til alle dine positive sider, og vie de du mener er negative sider mindre oppmerksomhet. 

Anonymkode: eab73...cd2

Takk for at du deler et såpass følsomt innlegg. Ser ut som at du har lagt en del arbeid ned i det, og da fortjener du virkelig å få tilbakemeldinger. Men det er nok ikke så lett å vite hva man skal svare på dette, noe som kan være grunnen til at du foreløpig ikke har fått så mange svar. Det har garantert ikke noe med deg å gjøre i alle fall ❤️

Jeg har prøvd å si litt om mine tanker i innlegget ditt som jeg har uthevet med tykk skrift. Jeg vet heller ikke om jeg klarer å si de riktige tingene, og det er som sagt bare mine tanker. Så ser du selv om det var noe nyttig, og evt velger hva du vil ta med deg videre, og hva du vil vrake. Ønsker deg ALT godt! Klem

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Vendi skrev (8 timer siden):

Takk for at du deler et såpass følsomt innlegg. Ser ut som at du har lagt en del arbeid ned i det, og da fortjener du virkelig å få tilbakemeldinger. Men det er nok ikke så lett å vite hva man skal svare på dette, noe som kan være grunnen til at du foreløpig ikke har fått så mange svar. Det har garantert ikke noe med deg å gjøre i alle fall ❤️

Jeg har prøvd å si litt om mine tanker i innlegget ditt som jeg har uthevet med tykk skrift. Jeg vet heller ikke om jeg klarer å si de riktige tingene, og det er som sagt bare mine tanker. Så ser du selv om det var noe nyttig, og evt velger hva du vil ta med deg videre, og hva du vil vrake. Ønsker deg ALT godt! Klem

 

Tusen takk for ditt kjempefine svar Vendi, det setter jeg virkelig stor pris på. Det du skriver betyr veldg mye for meg, og du viser meg ting jeg ikke har tenkt på før. Jeg skal prøve å fortsette å øve, for jeg forstår mer nå. 
Jeg har drevet og flyttet idag, så responsen kommer litt sent, beklager 🙈 ❤️

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver du er redd for å si eller gjøre noe feil eller galt, men når var sist dette skjedde?

Istedenfor å øve mer på å bli bedre, kanskje du skulle øve på å tillate deg selv å gjøre feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår hvordan du har da jeg hadde det slik selv da jeg var yngre. Det bedret seg etter jeg ble eldre og mer sosial og jo det nytter å øve. Bare fortsett å øve så skal du se det blir bedre. Og det er nettopp av å tillate seg å gjøre feil man lærer å bli bedre. Jeg dummer meg ut av og til, men bryr meg lite om det nå for jeg vet det finnes verre ting enn å dumme meg ut litt. Lykke til ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida
AnonymBruker skrev (På 28.5.2023 den 9.28):

Jeg får ikke til dette og ingen kan hjelpe meg meg dette, så jeg skrinlegger hele prosjektet. Er ikke interessert i å dumme meg ut mer. Jeg er sikkert en person som ikke skal være synlig fordi jeg er født sånn. 

Anonymkode: eab73...cd2

Jeg vet ikke, men tenker praten kommer mer naturlig hvis du slutter å øve ? Det høres i hvert fall slitsomt ut å bruke livet sitt på å øve på å si riktige ting. Hvorfor må alle være så snakkesalige ?

Innenfor min gruppe på arbeidsplassen er det alt for mange som " sloss" om oppmerksomheten, noe som kan være irriterende. F.eks i lunsjen hvis noen skal fortelle en historie og andre avbryter fordi de selv mener at de har en bedre historie. Det kan virke som noen elsker sin egen stemme og sloss om å få holde ordet. Da tenker jeg noen ganger : Herremin for en oppmerksomhetssyk gjeng. I slike situasjoner " melder jeg meg ut" og tenker at denne konkuransen vil jeg ikke være med på. Her er det alt for mange som er glad i å prate både mye og høyt.

Jeg tenker at så lenge du fungerer, ikke er sur og mutt, så er det da ikke noe galt i å være av de stille hvis det føles bedre for deg selv. Det er godt vi ikke alle er like. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 26.5.2023 den 19.52):

Så nå kommer jeg stadig nærmere et valg der jeg enten må fortsette å øve (evt også mindre grad) i fortsatt håp om en positiv utvikling, eller slutte med det for å ikke ødelegge noe for meg selv.  Kanskje jeg bare er en person som ikke skal være synlig også?

Jeg får et inntrykk av at du ikke trives i din inntatte rolle som litt bortgjemt og usynlig? Den er uønsket fra din side, men jeg vil anta at den kommer som følge av dine traumatiske erfaringer i livet. Jeg tenkte da jeg leste hovedinnlegget ditt at dersom du ev. er interessert i å forstå mer om deg selv, kan det være interessant for deg å lese om ulike tilknytningsteorier. I en av de fire tilknytningsstilene vil du nok gjenkjenne deg selv i... Gjennom å forstå, kan det være enklere å akseptere og ev. tørre å gjøre endring.

AnonymBruker skrev (På 26.5.2023 den 19.52):

Er det noen som har noen tanker eller råd til en voksen person som pga traumer mangler denne vesentlige utviklingen men som likevel fungerer sammen med andre fordi hennes måte å mestre kommunikasjon på er å alltid være blid og positiv (noe jeg også føler er uheldig)? 

Anonymkode: eab73...cd2

Ønsker du å endre på smilet og gleden som alltid skjuler den egentlige deg? Hva er det ev. som taler for og imot...

Og takk for et velformulert innlegg... Du har ingen grunn til å gjemme deg bort (lenger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
AnonymBruker

Jeg vil bare fortelle dere at jeg har fulgt råd jeg fikk i denne tråden. Jeg har jobbet med å roe meg og ikke å være så opptatt å lære å snakke. Jeg har snudd fokuset. Jeg er den jeg er, og jeg er ikke den som snakker så mye. Jeg hører til de som er stille.  Tenk om alle skulle være sånn at de snakket mye, da hadde verden vært et slitsomt sted å være. 
Jeg har hatt det lettere og vært mindre stresset. 

Anonymkode: eab73...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...