Om å se en sak kun fra en side....

[Gjest (ikke undertegnet)]

Dette innlegget vet jeg vil provosere mange, men jeg har tenkt en stund på å skrive det, så jeg lar det stå til.

Jeg er ganske oppgitt over holdningen til SUAK som kommer frem her på DOL. Når noen skriver at de har problemer med å bli godkjent regner mange automatisk med at vi har fått alle opplysningene, og støtter helhjertet synet om at SUAK er ufaglige, maktsyke osv. For det første er jeg 100% sikker på at de som presenterer sakene sine her ikke gir oss alle opplysninger som finnes i saken. For det andre skal adopsjon være til barnets beste, det er ikke en menneskerett å adoptere. Jeg kjenner en barnepsykiater som ønsker å adoptere, hun ville blitt en fantastisk mor, men hun har en sykdon som gjør at hun enkelte dager ikke klarer stå opp av sengen. Derfor kan hun ikke ta seg av et barn! Jeg mener det er mange grunner til at det vurderes slik at en familie ikke får adoptere.

Jeg må jo si at jeg undrer meg over at alle nå synger i klagekoret ang. SUAK. I Karita-saken i fjor var alle enige om at SUAK og FU var helt fantastiske, mens det var de lokale fagfolkene samt barne-og familieministeren som var de håpløse. Slik er det altså: når vi bare vet en side ved en sak er det lett og være enig, men jeg tror jo ikke at SUAK og FU gir avslag for å sikre 5% avslag i året eller for å demonstrere makt eller hva slags andre påstander som er kommet frem her. Jeg tror de gjør en skikkelig jobb, og det er betryggende!!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det er kanskje enkelte her som reagerer negativt på det du skriver, men jeg har også visse problemer med de vanskelige sakene som presenteres her på DOL fordi det ligger i sakens natur at de blir ensidig og subjekt framstilt. Det er ingen menneskerett å få lov til å adoptere. Det er likevel slik at de menneskene som sitter i SUAK har svært stor makt over våre liv - og fordi det nødvendigvis er skjønn som utøves i disse vurderingene kan denne makten også misbrukes. Det er bl.a. derfor vi har rett til å klage til dep. Alene mot "makten" står man imidlertid ofte svakt - og det er derfor bra at slike forum som dette også kan brukes til slike diskusjoner - jeg synes eksempelvis at de avklaringene som starr hadde rundt den "saken" som har vært debattert her i det siste var gode. Vi kan ikke kollektivt gå inn og mene noe om andres adopsjons-sak, men vi kan på prinsippielt grunnlag arbeide for at en "Bondevik" ikke skal ha betydning for retten til å få adoptere dersom den/de det gjelder kan vise til at de har klart å arbeide seg ut av dette. Det er menneskelig å reagere på sine foreldres død - og det gjør en ikke nødvendigvis til dårlige foreldre totalt sett.

[Mor til to]

Jeg er helt enig med deg. Jeg vil også legge til at det mener jeg også når det gjelder adopsjonsforeningene. Også de gjør alt de kan, til det beste for adopsjon, og barna våre. At det av og til blir konflikter, kan ingen komme fra. Selvfølgelig blir det det, når man har med mennesker å gjøre, og som i disse tilfellene, menneskers høyeste ønsker og en av de viktigste delene av livet deres. Alle instanser har et regelverk og gå ut fra, og prøver å følge disse etter beste overbevisning. Alle har mennesker som saksbehandlere, derfor er det fint at man kan klage en avgjørelse videre i de riktige fora. Å klage over vedtak eller spesifik behandling her inne fører ingen steder hen.

En virtuell blomst fra meg til SUAK, VB, IA og AF......

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg ble ikke provosert. Jeg synes det er fint at noen etterhvert kommer med denne vinklingen. Alle saker har minst to sider, og som regel er det bare en som blir presentert, det være seg i media eller andre plasser. Da er det vanskelig for utenforstående å mene noe synes jeg.

Dessuten liker jeg heller ikke utrykket en "Bondevik".

[Gjest anonym for anledningen]

Helt enig i at det ikke er en menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å bli skikkelig og saklig behandlet. Det er dessverre mange eksempler på at SUAK ikke tar hensyn til dokumentasjon fra spesialister og andre sakkyndige, men gjør sine egne vurderinger- utifra hva? Også at de gir svært nedlatende og krenkende svar. De fleste har greie og kurante saker, og opplever derfor ikke den negative siden av SUAK. Jeg hadde også en helt grei sak første gangen, og stilte meg spørrende til all kritikken jeg hørte. Jeg er dessverre ikke i tvil lenger om alt det negative jeg har hørt om SUAK og FU er riktig. Det har jeg fått erfare på egen kropp ! Når min sak kommer i pressen kommer svarene fra SUAK/FU til å være direkte kopiert (unntatt navn). Så kan jo hver enkelt dømme selv.

[Mamta]

Det er kanskje enkelte her som reagerer negativt på det du skriver, men jeg har også visse problemer med de vanskelige sakene som presenteres her på DOL fordi det ligger i sakens natur at de blir ensidig og subjekt framstilt. Det er ingen menneskerett å få lov til å adoptere. Det er likevel slik at de menneskene som sitter i SUAK har svært stor makt over våre liv - og fordi det nødvendigvis er skjønn som utøves i disse vurderingene kan denne makten også misbrukes. Det er bl.a. derfor vi har rett til å klage til dep. Alene mot "makten" står man imidlertid ofte svakt - og det er derfor bra at slike forum som dette også kan brukes til slike diskusjoner - jeg synes eksempelvis at de avklaringene som starr hadde rundt den "saken" som har vært debattert her i det siste var gode. Vi kan ikke kollektivt gå inn og mene noe om andres adopsjons-sak, men vi kan på prinsippielt grunnlag arbeide for at en "Bondevik" ikke skal ha betydning for retten til å få adoptere dersom den/de det gjelder kan vise til at de har klart å arbeide seg ut av dette. Det er menneskelig å reagere på sine foreldres død - og det gjør en ikke nødvendigvis til dårlige foreldre totalt sett.

Du sa det så klokt, så jeg sier meg helt enig!

mvh

[Gjest H20]

Ring BFD og spør hvor mange prosent av avslagene som omgjøres der.

[Gjest uten mitt kjente nick nå]

Det er dessverre slik at mange opplever å bli svært dårlig behandlet i SUAK, blant annet, slik det også er nevnt av andre, ved at spesialistuttalelser overprøves. I tillegg er det svært mange eksempler på at søkere møter en nedlatende, arrogant og mistroisk holdning, særlig om søkerne ikke er helt A4-mennesker. PU er et organ som det er lite offentlighet omkring - du må grave lenge for å finne deres mandat, hvem som sitter der er en godt bevart hemmelighet og kompetansen deres kan en lure på. All informasjon om PU burde ligge offentlig tilgjengelig på nettet - i likhet med andre offentlige utvalg. Inn i PU burde det vært tilført 2 representanter for adoptivforeldre - med foreldreerfaring gjennom f.eks. minst 5 år. Dette ville gi et tiltrengt korrektur. Dessuten burde "fagfolkene" i PU (lege, psykiater osv) skiftes ut regelmessig (sitte kun 3 år og slik at en av dem skiftes ut hvert år). Dette ville forhindre foreldet kompetanse, inngrodde holdninger og at de får for tette bindinger til SUAK.

Som tillitsvalgt i en adopsjosnforening gjennom mange år, kjenner jeg mange skrekkeksempler på saksbehandlingen i SUAK. Ikke rart at mesteparten av avslagene blir omgjort av BFD!

[Gjest uten mitt kjente nick nå]

Det er dessverre slik at mange opplever å bli svært dårlig behandlet i SUAK, blant annet, slik det også er nevnt av andre, ved at spesialistuttalelser overprøves. I tillegg er det svært mange eksempler på at søkere møter en nedlatende, arrogant og mistroisk holdning, særlig om søkerne ikke er helt A4-mennesker. PU er et organ som det er lite offentlighet omkring - du må grave lenge for å finne deres mandat, hvem som sitter der er en godt bevart hemmelighet og kompetansen deres kan en lure på. All informasjon om PU burde ligge offentlig tilgjengelig på nettet - i likhet med andre offentlige utvalg. Inn i PU burde det vært tilført 2 representanter for adoptivforeldre - med foreldreerfaring gjennom f.eks. minst 5 år. Dette ville gi et tiltrengt korrektur. Dessuten burde "fagfolkene" i PU (lege, psykiater osv) skiftes ut regelmessig (sitte kun 3 år og slik at en av dem skiftes ut hvert år). Dette ville forhindre foreldet kompetanse, inngrodde holdninger og at de får for tette bindinger til SUAK.

Som tillitsvalgt i en adopsjosnforening gjennom mange år, kjenner jeg mange skrekkeksempler på saksbehandlingen i SUAK. Ikke rart at mesteparten av avslagene blir omgjort av BFD!

FU - ikke "PU"

[Gjest nn for anledningen]

Har selv ingen erfaring med negative vurderinger fra SUAK sin side da vi trolig passer inn i A4 foreldreformatet. Imidlertid har jeg fulgt debatten her på DOL og i andre medier i saker som er omgjort av SUAK. Saker der en skulle tro at lokal instans hadde langt større innsikt i søkerens livssituasjon enn SUAK som er noe distansert til problemstillingen. At en av omsorgspersonene i familien har et sykdomsbilde som gjør at vedkommende tidvis trenger bistand kan vel uten videre virke eksluderende for adopsjon. Det må jo være den totale omsorgsevnen i familien som teller. Og fra mitt ståted virker det som det er i slike tilfeller SUAK er "vanskelige". Og hvis det er slik at departementet omgjør mange av SUAK sine vedtak som ankes, da begynner man å lure på SUAK sin rolle/hensikt mm.

Jeg er faktisk en av de få (tror jeg) som syntes det var bra at statsråden i sin tid gikk inn å overprøvet SUAK, til tross for hun har fått korreks for dette i ettertid.

[Gjest ulykkelig]

Først vil jeg si at jeg forstår at man ikke kan vite sikkert om opplysningene vi gir her er riktige. Og det er sant at saken blir sett bare fra en side. Jeg reagerer allikevel på at du sier du er 100% sikker på at de som presenterer sakene sine her ikke gir alle opplysninger som finnes i saken. Å være 100% sikker på det viser vel at du også er unyansert. Å være i tvil om det er noe helt annet. Ja, en adopsjon skal være til barnets beste. I vår sak har saksbehandlere, lege,psykolog og andre uttalt at de ikke har noen grunn til å tvile på at vi er gode omsorgspersoner. Noe også utviklingen til vår lille sønn viser. Det som føles frustrerende og vanskelig er at dokumentasjonen vi har skaffet virker å være verdiløs i suak. Vi føler oss veldig maktesløse, for hvordan skal vi dokumentere at vi er gode foreldre når de ikke tror på dokumentasjonen? Du trekker inn Karitasaken fra ifjor. I opplysningene som kom fram (vi vet jo ikke om de er riktige) så hadde hennes lege og sosialkontor anbefalt adopsjonen, på TROSS AV at hun var betydelig funksjonshemmet. Hun var også arbeidsufør og kunne ikke fungere i noen jobb så vidt jeg husker. Det var ingen som hadde dokumentert at hun var frisk og arbeidsfør. Vi har dokumentasjon på at vi er FRISKE og vi har begge faste, gode jobber. Min mann var sykmeldt en kort periode pga. depresjonen.

så jeg synes det er veldig usaklig å sammenligne denne saken med vår og de andre som er nevnt her. Jeg regner med at de som har uttalt seg her, har uttalt seg på bakgrunn av de opplysningene som foreligger.Altså at det her er snakk om saker hvor søkerne har dokumentert at de er friske og egnet til å være foreldre.

Jeg er i hvertfall veldig glad for at det har vist seg at dette forumet kan brukes til å lufte sånne vanskelige saker som vår. Det er ikke lett å snakke med alle og enhver om sånt noe. For oss har det vært helt uvurderlig å få støtte,oppmuntring og omtanke oppi alle vanskelighetene våre. Jeg er glad mange har tatt sjansen og tror på oss! Men vi tåler også godt at noen er uenige og skeptiske. Vi har også fått mot til å kjempe mer for vår sak, selvom vi antagelig ikke kommer til å stå fram i media. Vi er veldig glad for at andre vil stå fram med sine saker, for det mener vi trengs. Selvom det har vært vondt å lese om at andre har opplevd lignende ting som oss har det samtidig vært godt å se at også andre opplever suaks saksbehandling som problematisk.

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR GITT OSS STØTTE !

[Gjest ulykkelig]

Først vil jeg si at jeg forstår at man ikke kan vite sikkert om opplysningene vi gir her er riktige. Og det er sant at saken blir sett bare fra en side. Jeg reagerer allikevel på at du sier du er 100% sikker på at de som presenterer sakene sine her ikke gir alle opplysninger som finnes i saken. Å være 100% sikker på det viser vel at du også er unyansert. Å være i tvil om det er noe helt annet. Ja, en adopsjon skal være til barnets beste. I vår sak har saksbehandlere, lege,psykolog og andre uttalt at de ikke har noen grunn til å tvile på at vi er gode omsorgspersoner. Noe også utviklingen til vår lille sønn viser. Det som føles frustrerende og vanskelig er at dokumentasjonen vi har skaffet virker å være verdiløs i suak. Vi føler oss veldig maktesløse, for hvordan skal vi dokumentere at vi er gode foreldre når de ikke tror på dokumentasjonen? Du trekker inn Karitasaken fra ifjor. I opplysningene som kom fram (vi vet jo ikke om de er riktige) så hadde hennes lege og sosialkontor anbefalt adopsjonen, på TROSS AV at hun var betydelig funksjonshemmet. Hun var også arbeidsufør og kunne ikke fungere i noen jobb så vidt jeg husker. Det var ingen som hadde dokumentert at hun var frisk og arbeidsfør. Vi har dokumentasjon på at vi er FRISKE og vi har begge faste, gode jobber. Min mann var sykmeldt en kort periode pga. depresjonen.

så jeg synes det er veldig usaklig å sammenligne denne saken med vår og de andre som er nevnt her. Jeg regner med at de som har uttalt seg her, har uttalt seg på bakgrunn av de opplysningene som foreligger.Altså at det her er snakk om saker hvor søkerne har dokumentert at de er friske og egnet til å være foreldre.

Jeg er i hvertfall veldig glad for at det har vist seg at dette forumet kan brukes til å lufte sånne vanskelige saker som vår. Det er ikke lett å snakke med alle og enhver om sånt noe. For oss har det vært helt uvurderlig å få støtte,oppmuntring og omtanke oppi alle vanskelighetene våre. Jeg er glad mange har tatt sjansen og tror på oss! Men vi tåler også godt at noen er uenige og skeptiske. Vi har også fått mot til å kjempe mer for vår sak, selvom vi antagelig ikke kommer til å stå fram i media. Vi er veldig glad for at andre vil stå fram med sine saker, for det mener vi trengs. Selvom det har vært vondt å lese om at andre har opplevd lignende ting som oss har det samtidig vært godt å se at også andre opplever suaks saksbehandling som problematisk.

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR GITT OSS STØTTE !

Vil bare legge til at jeg ikke vet hva jeg mener om Karitasaken. Jeg mener bare at det blir helt feil å sammenligne 2 helt ulike saker, hvor de opplysningene som foreligger er helt forskjellige. Jeg var ikke sikker i min sak, og uttalte ikke her på forumet eller noen andre steder at SUAK/FU hadde handlet rett eller galt. Så vidt jeg husker var mange andre her på dol også usikre i forhold til denne saken.

[Gjest Ikke enig]

Mitt innykk er at det vanligvis er en ganske overflatisk jobb som gjøres i SUAK, men at det er enkelte diagnoser/problemstillinger som de forfølger "to the bitter end" med stor nidkjærhet. Det jeg har sett av sosialrapporter er ikke særlig dyptpløyende og av særdeles ujevn kvalitet (vår egen inkludert). Men det meste går glatt igjennom i SUAK. Jeg vet om masse søkere som ikke oppgir ting til sosialkontoret eller SUAK som kan skape problemer. Men mange adoptivforeldre ønsker å smykke seg med at de er særlig gransket, utvalgt og godkjent. Slik er det jo ikke i virkeligheten. Vi er i alle fall ikke det idealbildet som tegnes av egnethet for søkere. Adoptivforeldre er som alle andre foreldre, mange har problemer, stadig flere skiller seg også. Mitt inntrykk er at en del adoptivforeldre har behov for å føle seg særlig utvalgte eller storartede. Vi gjør det ikke. Så jeg har et ganske avmålt forhold til hvordan det hele fungerer, inklusive SUAK.

[starr]

Bra du satte igang en debatt om dette!

[Gjest kinadoptant]

For min egen del vil jeg presisere: Jeg mener ikke at alle som søker om adopsjon skal bli godkjent. Det kan være gode grunner til at noen får avslag. Det må etter mitt syn da komme fram i rapporter fra lege/psykolog/andre fagfolk og/eller i sosialrapporten.

Det jeg mener er diskutert her inne er følgende:

1. Skal en tilbakelagt depresjon være avslagsgrunn når lege og psykolog som kjenner og har behandlet søkeren sier at søkeren er frisk og velfungerende, og at det ikke er større sjanse for en ny depresjon enn befolkningen forøvrig har.

2. Suaks saksbehandling. Hva har suak å gå ut fra når de ikke godtar dokumentasjon fra lege og andre fagfolk? Suak kjenner ikke søkerne eller deres situasjon, utover nettopp papirene de mottar fra fagfolk.

Jeg mener også at ALLE søkere, uansett om resultatet blir et forståelig avslag, har KRAV PÅ en god og saklig saksbehandling og et godt begrunnet avslag. Uhøflighet , nedlatenhet og krenkende svar hører ikke hjemme i noen saker.

[Gjest tviler ikke]

Jeg kommer visst veldig sent inn i denne debatten. Altfor sent antagelig. Ville bare ha sagt at ut fra egne erfaringer tror jeg ikke de som har skrevet om sine vanskelige saker og den saksbehandlingen de har fått har overdrevet. Snarere tvert i mot. Men det er selvfølgelig lov til å være skeptisk. Det som fortelles er jo nesten for utrolig til å være sant, men sant er det nok dessverre! Jeg har i hvertfall ingen grunn til å tvile. Og da snakker jeg ikke om saker hvor et avslag er nødvendig av hensyn til barnet.