Gå til innhold

Er i veldig rar/vanskelig situasjon. Hvem velger jeg


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Håper dere kan hjelpe meg. 

Jeg gar ei datter på 7år som kom i klasse med ei som hun henger helt fullstendig med. Kun de to, sjelevenner. 

Av den grunn ble jeg venninne med moren, ei jeg ikke har kjent tidligere. Vi har pratet masse, hun sender hjerte og lignende i ca hver mld. Ser ut til at hun liker tonen oss imellom. Etterhvert ble jeg kjent med faren til barnet også. Det er vi som havner i settinger som friidrett og skolegreier siden vi har samme uke med barna. Hun og han er helt over hverandre for endel år siden så føler meg trygg på at ikke det er noe mellom de to. Men jeg og moren har jo pratet mye om eksene våre. 

Nå kjenner jeg at jeg har blitt betatt av denne faren, altså eksen til hun jeg ble venn med. Hver gang meg og han treffes så merker jeg en enorm god følelse, nesten så jeg kan merke hans interesse. Begynt å blunke når han sier hadet og er opptatt av meg merker jeg. (Jeg kan ta feil) 

Nå har jeg så lyst å bli bedre kjent med han, men får skyldfølelse pga moren. Selvom hun har ny. Hun kan jo ikke ha kontroll på han nå siden hun har gått videre. Hva tenker dere? Skal jeg bli bedre kjebt med han? Er jeg gal som kjennner på dette? 

Anonymkode: 3f449...0e3

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan du ikke bare være åpen med henne og si at du har begynt å bli litt betatt av eksen hennes og har lyst til å bli bedre kjent med han? Så ser du hvordan hun reagerer. 

Anonymkode: 8c677...a60

Godt poeng. 

Men vil gjerne vite om han faktisk liker meg. Så kunne jeg hørt med henne. Magefølelsen sier jo at han muligens er litt interessert . I hver tilstelninger står vi sammen, han virker genuint interessert i å prate og le med meg. Blikket holdes lenge og spesiellt sist gang jeg skulle dattera mi. Jeg vet jo han er singel, men hvordan vise han at jeg liker han? 

Anonymkode: 3f449...0e3

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Håper dere kan hjelpe meg. 

Jeg gar ei datter på 7år som kom i klasse med ei som hun henger helt fullstendig med. Kun de to, sjelevenner. 

Av den grunn ble jeg venninne med moren, ei jeg ikke har kjent tidligere. Vi har pratet masse, hun sender hjerte og lignende i ca hver mld. Ser ut til at hun liker tonen oss imellom. Etterhvert ble jeg kjent med faren til barnet også. Det er vi som havner i settinger som friidrett og skolegreier siden vi har samme uke med barna. Hun og han er helt over hverandre for endel år siden så føler meg trygg på at ikke det er noe mellom de to. Men jeg og moren har jo pratet mye om eksene våre. 

Nå kjenner jeg at jeg har blitt betatt av denne faren, altså eksen til hun jeg ble venn med. Hver gang meg og han treffes så merker jeg en enorm god følelse, nesten så jeg kan merke hans interesse. Begynt å blunke når han sier hadet og er opptatt av meg merker jeg. (Jeg kan ta feil) 

Nå har jeg så lyst å bli bedre kjent med han, men får skyldfølelse pga moren. Selvom hun har ny. Hun kan jo ikke ha kontroll på han nå siden hun har gått videre. Hva tenker dere? Skal jeg bli bedre kjebt med han? Er jeg gal som kjennner på dette? 

Anonymkode: 3f449...0e3

Jeg synes kanskje det også er relevant å reflektere over hva en evt. flirt mellom dere vil gjøre med vennskapet mellom jentene. 

frosken skrev (5 minutter siden):

Jeg synes kanskje det også er relevant å reflektere over hva en evt. flirt mellom dere vil gjøre med vennskapet mellom jentene. 

Veldig godt poeng!

Og jeg tviler på at samme relasjon til moren består om hun involverer seg med eksen. 

Annonse

frosken skrev (13 minutter siden):

Jeg synes kanskje det også er relevant å reflektere over hva en evt. flirt mellom dere vil gjøre med vennskapet mellom jentene. 

Det tenkte jeg også på.

cilie skrev (6 minutter siden):

Veldig godt poeng!

Og jeg tviler på at samme relasjon til moren består om hun involverer seg med eksen. 

Det kommer jo an på hvordan forholdet mellom moren og eksen er, men jeg skjønner hva du mener altså. :) 

AnonymBruker
Lillemus skrev (10 minutter siden):

Det tenkte jeg også på.

Det kommer jo an på hvordan forholdet mellom moren og eksen er, men jeg skjønner hva du mener altså. :) 

Det er egentlig en situasjon som bare ikke skal skje, jeg har vært småbarnsmor lenge og aldri har det skjedd tidligere at jeg har falt for en far til min barns venn. Heller aldri falt meg inn å gå på eksene til mine venninner. Men mora her ble jeg kjent med på samme tidsunkt som med han, men hun har tatt så initiativ til å bli kjent med meg av en eller annen grunn. Hun er jo så koselig, så kunne ikke annet enn å takke ja når hun spurte om jeg ville komme på besøk. 

Nå som jeg har pratet mye med han, så har jeg rett og slett blitt meget betatt. 

Forholdet mellom de to er veldig bra. Jeg er til og med sammen med de beggeto på avslutninger etc med skolen. Litt stusselig. Der sitter jeg med mine innerste tanker. 

Anonymkode: 3f449...0e3

AnonymBruker
cilie skrev (22 timer siden):

Veldig godt poeng!

Og jeg tviler på at samme relasjon til moren består om hun involverer seg med eksen. 

Det var jo akkurat det. Kanskje vi blir helt normale pratevenner, ser ingen grunn til å bryte det helt. Hvis dette noen gang vil skje da... 

Anonymkode: 3f449...0e3

Nicklusheletida
S87s skrev (5 timer siden):

Tar gjerne imot flere...svar🙈

Jeg ville holdt far til mine barns venner på et vennskapelig nivå. Du vet ikke om et eventuelt forhold ( som foreløpig virker fjernt ) vil skape kompikasjoner for dem.

Så mitt svar er : Velg barna.

Det finnes mange fisker i havet. 

Jeg vet ikke hvor seriøst det er fra din side, men hvis du og faren virkelig klaffer så synes jeg det bør veie ganske tungt. Hvis det er en liten crush kan du se det an littm 

Det er vel ikke noe i veien for at barna deres kan være venner uansett. Spesielt ikke hvis moren er OK med dette.

Annonse

AnonymBruker
Grendel skrev (4 timer siden):

Jeg vet ikke hvor seriøst det er fra din side, men hvis du og faren virkelig klaffer så synes jeg det bør veie ganske tungt. Hvis det er en liten crush kan du se det an littm 

Det er vel ikke noe i veien for at barna deres kan være venner uansett. Spesielt ikke hvis moren er OK med dette.

Jeg føler nok heller ikke det er et problem; altså barna. De er såpass like og lite kranglete. Jeg vil i min alder finne meg en livspartner, så om jeg ender med en vil jeg håpe og tro at det vil funke. Kan ikke alltid måle seg med "visst at". 

Ja du sier noe der 🙂

Anonymkode: 3f449...0e3

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...