Jeg MÅ bare fortelle alt ...

[Gjest ærlig og åpen]

... det jeg har i tankene mine.Jeg klarer ikke å bremse ned.Jeg vet at jeg bør ikke gjør det da jeg kommer til å si mange ting som ikke folk liker å høre,og omvendt,også ting som er ufordelaktig for meg selv.

Jeg klarer å holde tilbake noe i begynnelsen,men tar ikke lang tid før den uimotståelige trangen kommer.Da jager jeg de fleste vekk,mot min egen vilje,for jeg ønsker bare vennskap.

Det er akkurat som om jeg har fått "ærlighet varer lengst" på hjernen.Først i voksen alder har jeg forstått det at det ikke betyr det sammme som å fortelle sanheten til en her tid.