ingen kjenner dagen...

[Gjest mamama]

Uttrykket "ingen kjenner dagen før solen har gått ned" stemmer. Vi vet ingenting om morgendagen, vi har bare dagen i dag, her og nå!! Det er det eneste vi vet, men allikevel så tenker vi fremover, legger planer for fremtiden. Det har jeg alltid gjort.

Når man får barn, så ser man hele fremtiden sammen med dem, og jeg "så for meg" Martin langt inn i fremtiden. Drømmer om en skolegutt, som ungdom, og som voksen mann. Jeg "så" det klart for meg.

Jeg tenkte aldri på at han kunne dø, det var helt utenkelig. Så skjedde det altså, Martin døde, han ble 6 år. Han som hadde så mye av livet foran seg, han ble aldri skolegutt....

Fortsatt så kan jeg tenke fremover, og legge planer, men ikke slik som før. Jeg vet at livet er så skjørt, og at det kan skille bare minutter fra liv og død.

Jeg vet hva det vil si å miste barn, jeg har mista min Martin. Jeg vet hva sorg er, hele kroppen min er full av den. Jeg kjenner smerten, savnet etter han hele tiden. Slik har jeg det "her og nå", og det er faktisk det eneste som er sikkert....

[Gjest maria]

Hei mamama!

Jeg er så enig med deg, ingen kjenner dagen- og kanskje det er best at vi ikke gjør det. Hadde man visst at man skulle miste sitt barn eller oppleve andre forferdelige tap så ville ikke livet vært lett å leve. Når man mister et barn forandres livet på sekunder- og det vil aldri bli det samme igjen. Tenk at i løpet av så uendelig kort tid blir livet totalt forandret og man mister samtidig en del av seg selv når ens barn dør. Når jeg mistet mine barn så tenkte jeg at i den lille kisten, langt nede i jorden ligger en del av meg. En del av meg som jeg aldri mer vil få oppleve igjen.

Man har jo forventninger når man får et barn, alle gleder seg til å se de vokse opp. Og det er jo det vi skal, når et barn blir født bringer det jo alltid glede i livet. At vi brått ikke får ha gleden av barnet vårt lenger er nesten ikke til å holde ut. Men vi må være tapre og jobbe oss igjennom sorgen og savnet. Lære oss å leve med det, selv om det til tider så langt fra er enkelt.

Jeg tenker på deg mamama og ønsker deg bedre dager fremover.

Hilsen og klem fra

[Gjest tankefull]

Kjære mamama!

Ville bare sende deg noen ord og si at jeg tenker på dere,du er heldig som fikk lov til å være Martin`s mamma den tiden han var her!En bedre mamma kunne han umulig ha hatt!!Ønsker deg alt godt,og mye bedre dager fremover.Varme tanker fra Nestor sin mamma!