Noen som vet

[Gjest TheWall]

Var det ikke deg som spurte innledningsvis? Hint-hint.

Joda, men det så ut til å utarte seg til en semantisk diskusjon. Derfor...

[favn]

Heldigvis er vi mennesker, som du påpeker, utstyrt med en viss sans for å kunne tenke. Med mer eller mindre "hell".

Jeg påpekte utelukkende _alt_ livs helt soleklare overordnede mening. Du må gjerne kalle det "funksjon" for min del.

Sett på en annen side er "meningen med livet" nettopp "å finne meningen med livet".

du skrev:

'Jeg påpekte utelukkende _alt_ livs helt soleklare overordnede mening. Du må gjerne kalle det "funksjon" for min del.'

Vel, dette er faktisk ikke soleklart selv om biologiske og reduksjonistiske forklaringsmodeller hevder det. 'Funksjon' var for øvrig et begrep du brukte, ikke jeg.

du skrev:

'Sett på en annen side er "meningen med livet" nettopp "å finne meningen med livet".'

Nå motsier du deg selv. Dette er definitivt noe annet enn å vise til at 'mening' dreier seg om en videreføring av arvemasse.

[Vincent]

du skrev:

'Jeg påpekte utelukkende _alt_ livs helt soleklare overordnede mening. Du må gjerne kalle det "funksjon" for min del.'

Vel, dette er faktisk ikke soleklart selv om biologiske og reduksjonistiske forklaringsmodeller hevder det. 'Funksjon' var for øvrig et begrep du brukte, ikke jeg.

du skrev:

'Sett på en annen side er "meningen med livet" nettopp "å finne meningen med livet".'

Nå motsier du deg selv. Dette er definitivt noe annet enn å vise til at 'mening' dreier seg om en videreføring av arvemasse.

Det er ikke helt umulig at du ikke har funnet din mening med livet.

Jeg for min del har funnet den. Også det overordnede.

[favn]

Joda, men det så ut til å utarte seg til en semantisk diskusjon. Derfor...

Synes du det? Mener du å henvise til betydningen av ordet mening? Vil jo si at hvis du spør om 'mening' er det vel ikke ueffent å diskutere både menneskelig tilværelse og hva vi legger i begrepet 'mening' samt om det faktisk gir noen mening i å spørre om 'mening'.

For å gå direkte på din innledning, er det neppe mulig for noen å gi deg noe svar _du_ kan bli fornøyd med. En kristen person (ovenfor) henviser til Gud, altså noe utenfor seg selv. Det er sikkert vel og bra for denne, men du sier jo selv at det ikke er det du søker. Og da er jeg inne på det jeg tror er et slags poeng i det å søke mening, nemlig at vi greier å bevisstgjøre oss selv til å se, skjønne, at livet vårt simpelthen er en reise der ytre og indre plan er sammenvevet.

Det er _noe_ i oss, en uro, noen har mer enn andre, slik at vi ikke greier å stivne i leve- og tankemønstre uten å bli ulykkelige. Og denne uroen er for de fleste av oss en positiv drivkraft, for andre har det kanskje blitt slik at uroen er blitt destruktiv. Sånn som jeg ser det.

Helt konkret forslag til deg: Du sier du er en grubler. Kunne du tenke deg å systematisere grublingen din gjennom studier? Anbefales Dessuten er reising fint for den som lurer...

[favn]

Det er ikke helt umulig at du ikke har funnet din mening med livet.

Jeg for min del har funnet den. Også det overordnede.

Nei, det du sier nå skjønte jeg ikke...

Hva bygger du det du sier om at jeg muligens ikke finner livet meningsfylt på?

Og så er det nok litt uklart hva du mener med 'overordnet'...

[Gjest TheWall]

Synes du det? Mener du å henvise til betydningen av ordet mening? Vil jo si at hvis du spør om 'mening' er det vel ikke ueffent å diskutere både menneskelig tilværelse og hva vi legger i begrepet 'mening' samt om det faktisk gir noen mening i å spørre om 'mening'.

For å gå direkte på din innledning, er det neppe mulig for noen å gi deg noe svar _du_ kan bli fornøyd med. En kristen person (ovenfor) henviser til Gud, altså noe utenfor seg selv. Det er sikkert vel og bra for denne, men du sier jo selv at det ikke er det du søker. Og da er jeg inne på det jeg tror er et slags poeng i det å søke mening, nemlig at vi greier å bevisstgjøre oss selv til å se, skjønne, at livet vårt simpelthen er en reise der ytre og indre plan er sammenvevet.

Det er _noe_ i oss, en uro, noen har mer enn andre, slik at vi ikke greier å stivne i leve- og tankemønstre uten å bli ulykkelige. Og denne uroen er for de fleste av oss en positiv drivkraft, for andre har det kanskje blitt slik at uroen er blitt destruktiv. Sånn som jeg ser det.

Helt konkret forslag til deg: Du sier du er en grubler. Kunne du tenke deg å systematisere grublingen din gjennom studier? Anbefales Dessuten er reising fint for den som lurer...

OK OK OK, du er sikkert mye mer intelligent enn meg. Du har mista meg forlengst. *Poff* Gone!

[nolte]

Det du sier her er bare _en_ teori blant mange. Og gir heller ingen _mening_ i dypere forstand.

Meningen med livet er ganske grei.... det handler om sørge for å ha det litt OK, den tiden vi lever her.... men hovedårsaken til at vi lever her, den kan det ikke være tvil om... det dreier seg om å forplante seg, slik Vincent hevder...

[Vincent]

Nei, det du sier nå skjønte jeg ikke...

Hva bygger du det du sier om at jeg muligens ikke finner livet meningsfylt på?

Og så er det nok litt uklart hva du mener med 'overordnet'...

Synes du det?

Jeg skal på ingen måte gjenta meg selv til det kjedsomme.

Les hele tråden et par ganger. Så finner du svaret.

Om du finner noen mening i dét.

[jeia1365380317]

Nettopp gleden med å være i stand til å føre slekten videre - nemlig det å få barn - er for de fleste det største og mest meningsfulle man kan oppleve ...

... er det ikke?

hmmmm......??????????

Vil det si at du nå har vidreført ditt navn ????

Hmmmm.?????

Koz

[Zirine]

Nettopp gleden med å være i stand til å føre slekten videre - nemlig det å få barn - er for de fleste det største og mest meningsfulle man kan oppleve ...

... er det ikke?

Det er en stor glede og meget meningsfullt å få barn/ha barn, det er helt klart. Men selv om det er en stor glede, så betyr det ikke at livet mitt ikke hadde hatt mening/innhold uten barn. Jeg tror at jeg ville vært istand til å ha et meningfylt liv uten barn også - selv om det selvfølgelig er vanskelig å tenke seg nå som de allerede er endel av livet mitt.

Det som dypest sett driver mitt liv fremover og gir meg grunn for å leve er mer komplisert enn som så - men det er ikke livet i seg selv - det er det samlede innholdet jeg har gitt det. Og nei, jeg er ikke kristen

[Vincent]

Det er en stor glede og meget meningsfullt å få barn/ha barn, det er helt klart. Men selv om det er en stor glede, så betyr det ikke at livet mitt ikke hadde hatt mening/innhold uten barn. Jeg tror at jeg ville vært istand til å ha et meningfylt liv uten barn også - selv om det selvfølgelig er vanskelig å tenke seg nå som de allerede er endel av livet mitt.

Det som dypest sett driver mitt liv fremover og gir meg grunn for å leve er mer komplisert enn som så - men det er ikke livet i seg selv - det er det samlede innholdet jeg har gitt det. Og nei, jeg er ikke kristen

og.. det er ikke jeg heller.

akkurat dét finner jeg ingen mening i.

[Vincent]

hmmmm......??????????

Vil det si at du nå har vidreført ditt navn ????

Hmmmm.?????

Koz

men det er da lenge siden.... sånn 12 års tid

[Zirine]

og.. det er ikke jeg heller.

akkurat dét finner jeg ingen mening i.

Hvorfor finner du ikke mening i det?

Forresten - jeg er litt usikker på om vi burde flytte oss til meldinger?

[jeia1365380317]

men det er da lenge siden.... sånn 12 års tid

Stemmer det ja

sorry at jeg hadde glemt det vennen

kjempe koz fra

[SierDuDet]

Dette er ikke et enkelt spørsmål. Selv tror jeg på Gud og ser derfor dette ut fra et kristent syn. Egentlig tror jeg hjertet vil være urolig frem til en finner hvile i Gud. Menneskelig erkjennelse kan også gi mening og glede, men bare Gud kan gi en alt. Vi må også se på vår egen historie, for å få bevisstgjort det vi kan gjøre noe med. Det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss. Det er også å gi bevissthet til Guds historie som lar oss leve her på jorden.

Men er ikke meningen med livet, sett fra Guds side, å gjøre som Gud vil, leve i hans fotspor, på hans måte, etter nedskrevne regler?

Gjør ikke dette Gud til en jævla egoistisk fyr?

(Dette var verken spøkefullt eller sarkastisk ment, bare et spørsmål).

[favn]

OK OK OK, du er sikkert mye mer intelligent enn meg. Du har mista meg forlengst. *Poff* Gone!

Å. Den satt.

[favn]

Meningen med livet er ganske grei.... det handler om sørge for å ha det litt OK, den tiden vi lever her.... men hovedårsaken til at vi lever her, den kan det ikke være tvil om... det dreier seg om å forplante seg, slik Vincent hevder...

At arten mennesket må formere seg for ikke å dø ut er selvsagt trivielt, men neppe det vi snakker om i forbindelse med 'mening'.

[favn]

Synes du det?

Jeg skal på ingen måte gjenta meg selv til det kjedsomme.

Les hele tråden et par ganger. Så finner du svaret.

Om du finner noen mening i dét.

Beklager, men for det første presenterer du noe du kaller et 'faktum', uten å begrunne det i det hele tatt, hvilket selvsagt gjør det meningsløst. Du gjør heller ikke noe forsøk på å begrunne denne påstanden som sier at mening er det samme for alle mennesker til alle tider: Videreføring av arvemasse. Dette er jo helt høl i huet, for å si det rett ut.

Dernest motsier du deg ved å si at 'meningen med livet er å søke meningen med livet'.

Til slutt blir du sur fordi jeg ikke skjønner dine kryptiske setninger uten konsistens.

Jaja.

[Sør]

NHD,

Ditt svar viser et humanistisk og også filosofisk perspektiv på et noe forslitt spørsmål i det vi kaller det moderne. Vi lever i et sekularisert samfunn som for mange oppleves som svært problematisk nettopp fordi 'Gud er død'. I andre kulturer representerer religion og ikke minst familien trygghet. I vesten råder individuasjonsprinsippet. Det betyr at vi, som enkeltindivider, er overlatt til oss selv - på godt og vondt.

Gud er ikke "død" - det innebærer at han engang eksisterte! :-)

Det du forfekter her er "gud som narresmokk" for å støtte oss til. Man skal altså "tro på gud" (selv om det ikke finnes fnugg av bevis), som en slags falsk støtte.

Med vennlig hilsen

[favn]

Gud er ikke "død" - det innebærer at han engang eksisterte! :-)

Det du forfekter her er "gud som narresmokk" for å støtte oss til. Man skal altså "tro på gud" (selv om det ikke finnes fnugg av bevis), som en slags falsk støtte.

Med vennlig hilsen

Hallo?? At Gud er død er en kjent metafor som stammer fra Nietzsche, ikke fra meg. Den var (og er) en henvisning til at religion ikke lenger var / er det som holder samfunnet sammen.