Hvordan var dere som barn?

[Kashmir-]

Lillemus skrev (8 minutter siden):

😂 Jeg var helt normalvektig som barn, jeg er ikke stor nå heller, men ligger på grensa mot overvektig.

Tja... Hvordan var jeg som barn? Jeg er født i tvillingenes tegn og var nok litt både og. Kunne være svært beskjeden og stille, samtidig som jeg banket den tøffeste gutten i gata fordi han var en drittunge. 🙈😂  Jeg hadde kort hår og på den tiden var ingen av jentene disse prinsessejentene vi ser i dag så jeg ble av og til tatt for å være gutt og jeg elsket det! Var nok litt guttejente, elsket å leke cowboy og indianer (nei, jeg var aldri Månestråle), spion, klatre i trær og sånt.

Hey. Vi har noe felles 😆 hvem skulle trodd det? Det var litt gøy og fint. 

[Lillemus]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Hey. Vi har noe felles 😆 hvem skulle trodd det? Det var litt gøy og fint. 

Gøy!  Min mor var ikke videre fornøyd da jeg kom hjem med store flenger i ryggen på den nysydde (!) dynejakka mi - jeg skulle jo bare klatre over gjerdet og så hadde det piggtråd øverst og jeg skulle klemme meg mellom gjerdet og piggtråden... 🙈

[Kashmir-]

Lillemus skrev (Akkurat nå):

Gøy!  Min mor var ikke videre fornøyd da jeg kom hjem med store flenger i ryggen på den nysydde (!) dynejakka mi - jeg skulle jo bare klatre over gjerdet og så hadde det piggtråd øverst og jeg skulle klemme meg mellom gjerdet og piggtråden... 🙈

Jeg må le.  Det er min barndom også..

Det er veldig gøy å se hvor like og ulike vi var som barn, og hvordan vi betrakter hverandre i voksen alder 🙂 fra det vi ser og oppfatter fra forumet da. 

[Lillemus]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Jeg må le.  Det er min barndom også..

Det er veldig gøy å se hvor like og ulike vi var som barn, og hvordan vi betrakter hverandre i voksen alder 🙂 fra det vi ser og oppfatter fra forumet da. 

Jeg er nok litt sånn fremdeles er jeg redd. 😂 Sminke og mote interesserer meg fint lite, jeg liker heller å holde på med praktiske ting, sy, holde på i hagen, gå i skogen og slike ting.  Men jeg liker godt å gå i kjole da, helst litt tøffe hverdagskjoler, ikke lekre pyntekjoler egentlig. Har en tendens til å synes at andre er voldsomt til dramaqueens og er nok ganske upedagogisk og noen ganger kan jeg være regelrytter, men prøver å skjerpe meg der...

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

Jeg må le.  Det er min barndom også..

Det er veldig gøy å se hvor like og ulike vi var som barn, og hvordan vi betrakter hverandre i voksen alder 🙂 fra det vi ser og oppfatter fra forumet da. 

Kanskje dere skal gifte dere 

Anonymkode: d2f5c...cc4

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kanskje dere skal gifte dere 

Anonymkode: d2f5c...cc4

Nei. Tror ikke det. Jeg er veldig heterofil egentlig 😄 ...

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kanskje dere skal gifte dere 

Anonymkode: d2f5c...cc4

Jeg er godt gift med en mann og tror nok ikke et lesbisk forhold hadde vært noe for meg.

[AnonymBruker]

Som barn var jeg ekstremt kosete. 
Mamma dalt.

Pratet mye og hele tiden, maset mye.

Litt små hyper fra 8-16 år. 
Veldig sosial, mange venner og noe måtte skje hele tiden. Alltid på farta

Anonymkode: 64f6e...686

[FjellOgDalar]

Jeg var sta, og ganske så temperamentsfull av meg. I tillegg var jeg veldig guttete, og hadde et par gode kompiser i nabolaget. Kunne ikke fordra og gå med skjørt og kjoler (det gjør jeg heller ikke nå). Foreldrene mine syntes jeg var sååååå nusselig i rosa klær med mitt svært lange, lyse hår. Rosa ble det heldigvis slutt på da jeg klarte å søle blått blekk på en av mine forhatte, rosa bukser. Foreldrene mine fikk hetta fordi eneste alternativ var å farge buksa blå om den ikke skulle kastes. Så ble gjort, og da ble jeg så glad i den at de tok hintet. Jeg kunne ikke fordra den sukkersøte stilen. Jeg maste i flere år om å få klippe meg kort, for det var et mareritt å bli gredd hver eneste morgen. De halte og dro i flokene, jeg skreik AUUU så de nesten ble redd for om naboene kunne høre det. Ikke skjønner jeg hvordan de holdt ut med det. Til slutt førte heldigvis maset mitt fram, og da kunne jeg ordne meg selv om morgenen - til deres store glede... Leke med dukker kjedet meg. Jeg syntes det var morsommere å leke ute, lage kassebil, herje rundt i fjøra, bygge hytte, finne på uskyldige rampestreker... Jeg kunne lese tidlig, og kjedet vettet av meg i norsktimene i førsteklasse fordi jeg kunne stoffet. Derfor lagde jeg bråk og ablegøyer i stedet. Jeg var ikke spesielt sjenert av meg heller, men jeg ble etter hvert et yndet mobbeoffer av ulike grunner. Jeg tok igjen fysisk mot de som var stygge, og det ble jo bare bensin på bålet. Jeg passet ikke inn der jeg vokste opp, familien var innflyttere med litt andre verdier enn det etablerte. Jeg var ikke opptatt av sminke, gå med samme klær som alle de andre, eller å rote med flest mulig gutter - satt litt på spissen. Jeg er musikalsk, og brukte en del tid på å spille div. instrumenter i ulike settinger. Etter hvert handlet skolen mest om fag, ikke å danne sosiale relasjoner med en klasse som allerede hadde frosset meg ut og lærere som ga f i akkurat det. Ungdomsskolen var derfor tøff, men jeg gjorde det bra og ble sett på som ressurssterk. 

[Kashmir-]

FjellOgDalar skrev (2 timer siden):

Jeg var sta, og ganske så temperamentsfull av meg. I tillegg var jeg veldig guttete, og hadde et par gode kompiser i nabolaget. Kunne ikke fordra og gå med skjørt og kjoler (det gjør jeg heller ikke nå). Foreldrene mine syntes jeg var sååååå nusselig i rosa klær med mitt svært lange, lyse hår. Rosa ble det heldigvis slutt på da jeg klarte å søle blått blekk på en av mine forhatte, rosa bukser. Foreldrene mine fikk hetta fordi eneste alternativ var å farge buksa blå om den ikke skulle kastes. Så ble gjort, og da ble jeg så glad i den at de tok hintet. Jeg kunne ikke fordra den sukkersøte stilen. Jeg maste i flere år om å få klippe meg kort, for det var et mareritt å bli gredd hver eneste morgen. De halte og dro i flokene, jeg skreik AUUU så de nesten ble redd for om naboene kunne høre det. Ikke skjønner jeg hvordan de holdt ut med det. Til slutt førte heldigvis maset mitt fram, og da kunne jeg ordne meg selv om morgenen - til deres store glede... Leke med dukker kjedet meg. Jeg syntes det var morsommere å leke ute, lage kassebil, herje rundt i fjøra, bygge hytte, finne på uskyldige rampestreker... Jeg kunne lese tidlig, og kjedet vettet av meg i norsktimene i førsteklasse fordi jeg kunne stoffet. Derfor lagde jeg bråk og ablegøyer i stedet. Jeg var ikke spesielt sjenert av meg heller, men jeg ble etter hvert et yndet mobbeoffer av ulike grunner. Jeg tok igjen fysisk mot de som var stygge, og det ble jo bare bensin på bålet. Jeg passet ikke inn der jeg vokste opp, familien var innflyttere med litt andre verdier enn det etablerte. Jeg var ikke opptatt av sminke, gå med samme klær som alle de andre, eller å rote med flest mulig gutter - satt litt på spissen. Jeg er musikalsk, og brukte en del tid på å spille div. instrumenter i ulike settinger. Etter hvert handlet skolen mest om fag, ikke å danne sosiale relasjoner med en klasse som allerede hadde frosset meg ut og lærere som ga f i akkurat det. Ungdomsskolen var derfor tøff, men jeg gjorde det bra og ble sett på som ressurssterk. 

Du skilte deg jo ut fra de andre jentene, og å skille seg ut kan fort straffe seg. Dessverre. Ser ut som øm vi var ganske like som barn. Jeg brydde meg ikke så mye om dukker jeg heller, og fikk ut omsorgsevnen på å passe alle dyra i nabolaget. Jeg ble ikke mobbet da. Takk og pris, men det kan jo være fordi brødrene mine var veldig populære hos jentene på skolen 🙄

Endret 29. juli 2023 av Kashmir