UT AV ANGSTEN

[framover]

Det har vært et "helvete" i mange år, ja siden november 1997.

Denne dagen husker jeg godt, da jeg opplevde "deg"for første gang. Det var på vei hjem fra byen med drosje vi var kommet halveis og jeg kjente en rar følelse i kroppen, jeg fikk knapt puste, svettet, tankene surret rundt, skulle jeg dø nå jeg ba drosjesjåføren om å kjøre meg til sykehuset, de hjalp meg og snakket med meg.Etter denne dagen ble livet mitt forandret, de skulle gå 5år med angsthelvete, medisiner, samtaler og videre. Så en dag ble jeg henvist til en angstgruppe for personer som hadde det samme som meg, "panikkangst". Her hadde vi møter 1gang pr uke 10 ganger så ettervern 1gang etter 1/2 år og etter 1år.

Her var det leger og psykologer og etterhvert fant jeg ut hva angst hva, hvorfor det er så ubehagelig og symptomene.

Dette hjalp meg godt på vei.

Jeg har komt meg bra på dette og vet idag hva angst er og kan leve med det, for det er det du må, LEVE MED DET, selv om det er ubehagelig. Tren kjør deg selv maximalt fysisk, bli sint, gråt slå i bordet menn kjemper du hardt nok og har mot klarer du det.

Stå på andre har klart det, du klarer det også.

[Gjest Magna]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har holdt på siden 1994 og vil nå ut av dette jeg også. Det er et helvete.

Nå går jeg veldig pent tilbake til et liv uten angst. Det vil jeg. Jeg er uten medisiner, men har oppfølging av psykolog og legen min.

Da jeg la bort medisinene tok jeg ett skritt.

Nå tenker jeg heller ikke med skrekk på at jeg skal gå livet alene uten psykologen min etterhvert.

Som deg vil jeg fremover....... og jeg har ambisjoner ift. jobb, men ikke så veldig store.

Jeg er glad psykologen har fikk meg til å forstå hva jeg er redd for, jeg forsto det ikke, ville kanskje ikke.....

[framover]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har holdt på siden 1994 og vil nå ut av dette jeg også. Det er et helvete.

Nå går jeg veldig pent tilbake til et liv uten angst. Det vil jeg. Jeg er uten medisiner, men har oppfølging av psykolog og legen min.

Da jeg la bort medisinene tok jeg ett skritt.

Nå tenker jeg heller ikke med skrekk på at jeg skal gå livet alene uten psykologen min etterhvert.

Som deg vil jeg fremover....... og jeg har ambisjoner ift. jobb, men ikke så veldig store.

Jeg er glad psykologen har fikk meg til å forstå hva jeg er redd for, jeg forsto det ikke, ville kanskje ikke.....

Jeg har nå fått tilbud om å reise i nordsjøen på oljeplattform.

Jeg har veldig lyst til å realisere denne drømmen og jeg vil det så inderlig.

Men der er et lite problem, hva om jeg får angst langt ute i havet?, da har jeg kun meg selv. Hva ville du gjort i en slik situasjon?, ville du reist. Jeg får bare denne ene muligheten.

Innerst inne vil jeg reise og tror at jeg gjør det. Men har "litt" angst for angsten der ute.

Leser nå mange bøker om behandling av angst og det hjelper.

Takk for at du svarer.

[Gjest Magna]

Jeg har nå fått tilbud om å reise i nordsjøen på oljeplattform.

Jeg har veldig lyst til å realisere denne drømmen og jeg vil det så inderlig.

Men der er et lite problem, hva om jeg får angst langt ute i havet?, da har jeg kun meg selv. Hva ville du gjort i en slik situasjon?, ville du reist. Jeg får bare denne ene muligheten.

Innerst inne vil jeg reise og tror at jeg gjør det. Men har "litt" angst for angsten der ute.

Leser nå mange bøker om behandling av angst og det hjelper.

Takk for at du svarer.

Jeg tror du skal gjøre det du føler er riktig for deg. Den angsten kan vi etterhvert lære oss til å forstå og hantere selv. Jeg tror på deg, dette klarer du. Du går videre i livet ditt.

Jeg synes du også skal rådføre deg med en person som står deg nær. Kanskje psykologen eller legen din.

Det skal jeg også. Jeg har lyst til en del ting ift. jobb, men jeg tror at enkelte jobber trigger angsten min.

Eks. : Jeg er spesielt redd for sinte mennesker, det å få kjeft og bli snakket hardt til, er ikke en drømmesituasjon for meg. Da får jeg angst.

Jeg vil unngå jobber som jeg opplever denne situasjonen ofte. Der sinte mennesker er en del av jobben. En irretesettelse en gang i blant må jeg regne med, men kjeft hver dag, tåler jeg ikke.