Forandring fryder... eller? NHD

[Gjest rota]

Jeg skal nå flytte ut av min lille leilighet og inn i en større når jeg finner noe jeg vil ha. Jeg innbiller meg at det kan være godt for meg med en forandring og større plass og boltre meg på.

Jeg har en god stund vært nede i en bølgedal, mistet den gnisten jeg hadde før.

Delvis pga livssituasjonen som er over 40 og enslig uten barn. Alle snakker jo om at det største her i livet er å få barn. Hva skal vi uten barn breafe med tro, det er noe jeg har tenkt på nå når alderen setter en stopper for den slags.

Jeg vet at nissene ofte følger med på lasset, men hva tror du NHD (og andre) hva er oddsen for at jeg kommer opp av bølgedalen ved en såpass stor forandring. Jeg blir jo tvunget ut av den rutinen som jeg nå har ved at jeg må f.eks kjøre en annen vei til og fra jobb, forholde meg til nye naboer osv.

Har du NHD noen generelle erfaringer med dette? Blir det bedre, status quo eller er det også en stor fare for at jeg går ned for telling ved alt styret med kjøp og salg og flytting. Jeg føler at jeg ikke har noe særlig overskudd til sånt noe nå, men innbiller meg at når det settes igang og jeg bare MÅ være med, så starter en oppvåkning av dvaletilværelsen. At jeg får et nytt perspektiv både fysisk og psykisk, og dermed et liv igjen?

Hele meg stritter imot alt som har snev av forandring for tiden, så derfor lager jeg en stor en for å kverke den motstanden. Er jeg lur eller dum tro?

Er veldig takknemlig for alle tanker rundt dette.

[flisa]

Tenk på at dette nå er DIN STORE sjanse! På det nye stedet er det ingen som kjenner deg, og det inntrykket de får av deg, det skaper du selv. Vi er alle mer eller mindre rollefigurer i livet, og spiller mer i noen situasjoner enn i andre. Man kan også spille rolle overfor seg selv, -ja - det har i alle fall hjulpet meg ut av sjenerthet! jeg LATET som jeg ikke var sjenert, og spilte en annen som gikk rett bort til folk og spurte om ting og sånn....som oftest ble de ANDRE lettet, så slapp de være først. Det er veldig sjelden at ens usikkerhet synes utenpå - ja, om man ikke besvimer da! :-)

Lykke til med ditt nye liv og ditt "nye jeg" - du er din egen lykke's smed :-)

[Gjest rota]

Tenk på at dette nå er DIN STORE sjanse! På det nye stedet er det ingen som kjenner deg, og det inntrykket de får av deg, det skaper du selv. Vi er alle mer eller mindre rollefigurer i livet, og spiller mer i noen situasjoner enn i andre. Man kan også spille rolle overfor seg selv, -ja - det har i alle fall hjulpet meg ut av sjenerthet! jeg LATET som jeg ikke var sjenert, og spilte en annen som gikk rett bort til folk og spurte om ting og sånn....som oftest ble de ANDRE lettet, så slapp de være først. Det er veldig sjelden at ens usikkerhet synes utenpå - ja, om man ikke besvimer da! :-)

Lykke til med ditt nye liv og ditt "nye jeg" - du er din egen lykke's smed :-)

Takk for svar flisa.

Det er mulig du har misforstått innlegget mitt litt, eller jeg misforstår ditt. Jeg er ikke av den sjenerte typen, har ikke angst eller problemer med å treffe nye mennesker, så det vil nok være som før. Jeg har bare i en lengre periode vært deprimert og tiltaksløs og i det hele tatt ute av drift liksom, men ikke verre enn at jeg har vært på jobb. Før var jeg optimist til tusen og i full aktivitet, og nå har jeg vært det absolutte motsatte og det gidder jeg rett og slett ikke lenger. Dønn kjedelig jo.

Men at dette kan være MIN SJANSE som du skriver, er nettopp det jeg har innbilt meg også. Men så blir man litt usikker da vet du, og lurer på om man er på en gedigen fluktrute, eller om det virkelig kan gi gode resultater.

Time will show.

[Gjest Magna]

Takk for svar flisa.

Det er mulig du har misforstått innlegget mitt litt, eller jeg misforstår ditt. Jeg er ikke av den sjenerte typen, har ikke angst eller problemer med å treffe nye mennesker, så det vil nok være som før. Jeg har bare i en lengre periode vært deprimert og tiltaksløs og i det hele tatt ute av drift liksom, men ikke verre enn at jeg har vært på jobb. Før var jeg optimist til tusen og i full aktivitet, og nå har jeg vært det absolutte motsatte og det gidder jeg rett og slett ikke lenger. Dønn kjedelig jo.

Men at dette kan være MIN SJANSE som du skriver, er nettopp det jeg har innbilt meg også. Men så blir man litt usikker da vet du, og lurer på om man er på en gedigen fluktrute, eller om det virkelig kan gi gode resultater.

Time will show.

Forandring må til innimellom og skaper som flisa skriver nye muligheter. Slik føler jeg det også nå. Jeg står på terskelen for nye muligheter.

Det er opp til oss selv og ikke dette ned i de gamle dumme grøftene som var på vår vei før. Vi må tenke nytt og lede tankene i nye baner og i positive sirkler.

Det med barn og forventningene fra omgivelsene ift. det ene og det andre her i verden er ikke å få oppfylt for alle.

Jeg føler selv at jeg ikke klarer å fylle forventningene jeg har til å være vellykket i yrkeslivet, der går jeg på den ene smellen etter den andre. Ellers i livet mitt vil de aller fleste tro og se på meg som vellykket de lux. Jeg er det på alle andre områder bortsett fra det med karriere.

Så er det slik med en del av oss mennesker vi ser egne svakheter, men egen styrke ser vi ikke......... Det må vi snu på rota.

Gratulerer med ny leilighet, rota. Bo deg til. Det tar litt tid og skap deg en ny tilværelse.

På en annen side, jeg kom på en ting til. Når jeg ser hvordan verden er i dag, (forurensning, matproblemer, overbefolkning osv) så kan vi som ha satt barn til verden få kvaler.....

[Gjest Theos]

Håper du kommer opp av bølgedalen rota. Den dalen er ikke noe særlig å bli sittende i.

Hvorfor ikke flytte hvis du har anledning? Men vi vet vel egentlig begge at; er det noen nisser i bildet - følger den med på lasset.

Tenker på deg. Lykke til :-)

*Oppmuntringsklemmer til deg*

[Gjest rota]

Forandring må til innimellom og skaper som flisa skriver nye muligheter. Slik føler jeg det også nå. Jeg står på terskelen for nye muligheter.

Det er opp til oss selv og ikke dette ned i de gamle dumme grøftene som var på vår vei før. Vi må tenke nytt og lede tankene i nye baner og i positive sirkler.

Det med barn og forventningene fra omgivelsene ift. det ene og det andre her i verden er ikke å få oppfylt for alle.

Jeg føler selv at jeg ikke klarer å fylle forventningene jeg har til å være vellykket i yrkeslivet, der går jeg på den ene smellen etter den andre. Ellers i livet mitt vil de aller fleste tro og se på meg som vellykket de lux. Jeg er det på alle andre områder bortsett fra det med karriere.

Så er det slik med en del av oss mennesker vi ser egne svakheter, men egen styrke ser vi ikke......... Det må vi snu på rota.

Gratulerer med ny leilighet, rota. Bo deg til. Det tar litt tid og skap deg en ny tilværelse.

På en annen side, jeg kom på en ting til. Når jeg ser hvordan verden er i dag, (forurensning, matproblemer, overbefolkning osv) så kan vi som ha satt barn til verden få kvaler.....

Takk for svar Magna.

Har prøvd meg på en leilighet, men fikk den ikke fordi noen hadde lengre ansiennitet. Det var et hardt slag. Tåler ikke mange av dem nå tror jeg. Så jeg må samle opp styrke igjen til å prøve på nytt.

Min styrke er tålmodighet og utholdenhet.

Så jeg klarer vel dette maratonløpet også.

[Gjest rota]

Håper du kommer opp av bølgedalen rota. Den dalen er ikke noe særlig å bli sittende i.

Hvorfor ikke flytte hvis du har anledning? Men vi vet vel egentlig begge at; er det noen nisser i bildet - følger den med på lasset.

Tenker på deg. Lykke til :-)

*Oppmuntringsklemmer til deg*

Takk for oppmuntringen, det er bra noen tenker på meg.

Håper det går bedre med deg også.

Har ikke glemt deg, er bare så kaotisk for tiden skjønner du.