En bønn til dere!

[Lillemamma]

Kjære dere - en god venninde trenger oppmuntring.

Hun mistet en liten gutt i 99 og har etter det hatt ett stort ønske

å bli gravid igjen. Da hun var tre måneder gravid fikk jeg vite det

av en gledesstrålende jente. Hun var så glad så glad.

Nå er hun 19 uker på vei og det er kritisk - hun fikk kynnere som var

vonde. Fikk brikanyl for å stanse dem - men mormunnen hadde åpnet

seg og livmortappen var myk. Nå ligger hun på 13 dagen på sykehuset

- og får ikke røre seg annet enn på bekkenet.

Hun håper det beste - men frykter det verste.

Bare vi som har opplevet det samme og også kjent trangen i oss til å

bringe et nytt liv til verden - kan kjenne hennes smerte akkurat nå.

Det eneste vi kan gjøre er å be og tenke gode tanker for henne.

Da jeg skulle prøve å sove i natt tenkte jeg på hva man kunne gjøre for

henne. Og da tenkte jeg at jeg kunne henvende meg til forum og -et

barn for lite - og vi kunne skrive oppmuntrings mail til henne.

Derfor ber jeg dere legge inn en liten kommentar her så skal jeg samle

det og sende på mail til henne. Samboeren hennes overbringer den for

oss.

Lillemamma / Merete

[Salina]

Hei!

Jeg er en kvinne som har opplevd det å miste et barn. Min lille sønn fikk bare leve 21 uker inni meg. Dette skjedde for snart tre uker siden.

Selv om jeg ikke kjenner deg, så føler jeg med deg. Mennesker som har opplevd smerten å miste et barn har et usynlig bånd mellom seg.

Hjertet mitt ber for at det skal gå bra med deg denne gangen. Jeg skulle ønske at ingen måtte oppleve smerten det er å miste et barn.

Du skal vite at jeg tenker på deg der du ligger på sykehuset. Du har sikkert mange tanker der du ligger, håper du møter gode mennesker du kan prate med.

Jeg håper du kjenner at jeg bryr meg, og kjenner de varme tankene jeg sender til deg og samboeren din!

Jeg skal tenne et lys for håp i kveld.

Klemmer fra Hanah

[Gjest VIN]

Ønsker henne lykke til!!

Vil bare si at jeg fikk kraftige kynner i uke 23 , åpning ( 2 cm) fikk også Bricanyl ...

Fødte i uke 32 og har ei herlig jente på 2 år nå!!

[Gjest tankefull]

Kjære deg!!

Det er tøft det du går igjennom nå,men du gjør alt det du kan for barnet ditt..!Jeg var dessverre så uheldig å miste min Nestor i 22 uke for 3 måneder siden,han sovnet inn i maven min,men jeg både tror og håper at det går GODT for deg,mannen og barnet deres!Du skal vite at jeg tenker på dere,at dere aldri er alene,uansett!Du sliter nok med mange tanker.Bruk de som er rundt deg;ikke brenn inne med noe,prat alt du orker.Spør og grav,gjør det DU trenger!

"Din største kraft føler du først som en avmakt."Aasmund Brynildsen.

De aller beste ønsker,og mange varme tanker til dere;jeg skal tenke på dere alle tre!

Klem fra Nestor sin mamma.

[Gjest Frida Frosk]

Kjære dere!

Det kan faktisk gå bra selv om det ser meget kritisk ut nå. Jeg kjenner igjen den vonde følelsen ved å være redd for å miste sitt barn. Jeg fikk krafige rier i uke 24 og med 2 cm åpning så det ikke bra ut den dagen jeg ble lagt inn. Etter 2 måneder på sykehus fikk jeg lov til å reise hjem, og til alles forundring gikk jeg faktisk tida ut.

På sykehuset ble jeg kjent med mange i samme situasjon, og det gikk bra med de fleste av oss.

Jeg måtte også være veldig rolig, kunne til og med ikke ha besøk av mine barn en periode, på grunn av at jeg ble så nedtrykt hver gang de måtte dra hjem.

Tiden på sykehuset var beintøff, det skiftet fra håp og optimisme til fortvilelse annen hver dag, men jeg kom igjennom det.

Tvi tvi.

Med de beste ønsker fra

[Lillemamma]

Kjære deg!!

Det er tøft det du går igjennom nå,men du gjør alt det du kan for barnet ditt..!Jeg var dessverre så uheldig å miste min Nestor i 22 uke for 3 måneder siden,han sovnet inn i maven min,men jeg både tror og håper at det går GODT for deg,mannen og barnet deres!Du skal vite at jeg tenker på dere,at dere aldri er alene,uansett!Du sliter nok med mange tanker.Bruk de som er rundt deg;ikke brenn inne med noe,prat alt du orker.Spør og grav,gjør det DU trenger!

"Din største kraft føler du først som en avmakt."Aasmund Brynildsen.

De aller beste ønsker,og mange varme tanker til dere;jeg skal tenke på dere alle tre!

Klem fra Nestor sin mamma.

Vekt72 som er nick til denne jenta har opplevd det samme som deg. Hennes lillegutt sovnet inn i magen hennes i uke 24 - etter obduksjonen kom de fram til at det kunne ha vært hjerneblødning.

Hadde hun vært på nett hadde hun nok villet tatt kontakt. Vet at hun føler det er godt å snakke med mennesker som har opplevd det samme som hun.

Har nettopp snakket med henne på telefonen og hun hørtes bitte litt mer optimistisk ut - det har ikke endret seg til det værre. Men det er fryktelig kjedelig - og vondt når redselen griper tak.

Jeg videresender svarene deres til henne - så har hun oppmuntrende ord å lese på når tiden går sakte.

Er takknemlig på hennes vegne.

Ser det er mange nye - desverre. For at dere skal vite hvem jeg er så er det vel på plass med en liten presentasjon. Jeg heter Merete og er fra Nord Norge. I November 99 mistet jeg en liten pike som jeg fikk beholde en uke. Jeg fikk akutt morkakeløsning uten noen grunn - selv mener jeg det var sterkt psykisk press - men det får jeg ingen lege til å skrive under på. Denne uken og min lille Margot Kristines kamp kan dere lese om på http://home.c2i.net/mbolstad/ .

Det er nå gått noen år og den skarpe sorgen er blitt fjernere - man lærer seg på et merkelig vis å komme gjennom dagene etterpå, det blir lettere og lettere og til slutt kan man klare å finne glede i hverdagen.

Men det er tungt - det sliter og i perioder har man bare lyst å rase, skrike, rope - det ER så urettferdig.

Dette ble litt langt - men jeg håper dere forstår. At en annen har det vondt ripper opp i egen sorg - for man ønsker ikke at de man er glad i skal ha det så vondt som man selv har hatt det.

[Liljekonvall]

Kjære deg

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si for å trøste deg der du ligger på sykehuset, annet enn at det ser ut til at flere som har vært i samme situasjon som deg, har fått en lykkelig slutt. Jeg vet smertelig godt hvordan det føles å miste et barn, etter å ha mistet en datter i juni 2000 og en sønn i februar i år. Jeg skjønner veldig godt at det må være uhyre slitsomt det du går gjennom nå, spesielt psykisk. Du håper selvfølgelig at alt går bra, og er samtidig livredd for at du skal miste nok et barn.

Jeg sender deg mange varme tanker, og håper at dette ender svært lykkelig.

[elingeir]

Kjære begge to

Mine taker er hos dere titt og ofte.

Ønsker dere alt vel og lykke til.

Mange klemmer fra